Logo til Stavanger Aftenblad

Vil hjelpe risikoutsatte

Flere stortingspolitikere mener at risikoutsatte voksne har for svakt rettsvern, skriver Stavanger Aftenblad.

Aftenbladet har i en rekke artikler gjennomgått forholdene rundt Jonny André Risvik som ble torturert til døde. Flere eksperter har uttalt seg om hva som kunne vært gjort for å unngå denne typen tragedier. Jarle Eknes og Trude Stenhammer i Stiftelsen SOR, argumenterer for "voksenvern", en ordning som finnes i England hvor Hovedpoenget er at en uavhengig instans, som f.eks. Fylkesmannen, koordinerer og sikrer påtalemyndighetens eller hjelpeapparatets oppfølging av bekymringsmeldinger om risikoutsatte voksne (se Aftenbladet den 27.09.2013).

Foto av Kari Kjønaas Kjos

Kari Kjønaas Kjos (Frp)

- Vi står overfor en gruppe mennesker som trenger flere typer bistand. Kanskje kunne tverrfaglige team fanget opp dette? Det er ikke lovpålagte i dag. Rettsvernet er ikke sterkt nok for denne gruppen, sier Kari Kjønaas Kjos (Frp) til Aftenbladet.

Foto av Olaug Bollestad (KrF)

Olaug Bollestad (KrF)

- Vi kan ikke ha et lovverk og et regelverk som hindrer gode tiltak. Om det er slik at lovteksten oppfattes som utydelig, bør vi gjøre noe også med dette, sier Olaug Bollestad (KrF), og lover å følge opp saken i Stortinget.

Foto av Tore Hagebakken (Ap)

Tore Hagebakken (Ap)

- Kanskje har vi for høy terskel i forhold til sanksjoner mot kommuner som ikke følger dette området ordentlig opp, og særlig der påpekte mangler ikke følges opp etter tilsyn. Kanskje bør vi også lage tilsyn som blir mer læringsorientert. Da må tilsynsmyndighetene gjøre grundige analyser, satse på større grad av dialog, og ikke bare peke på avvik, sier Tore Hagebakken (Ap).

Det finnes mange måter å forebygge, forhindre og følge opp risikoutsatte grupper på. Det viktigste bør være at en styrker den statlige styringen med feltet. Risikoen for å få tilsyn på feltet er lav og tilsynene avdekker ulovligheter i det store flertallet av tilfellene. Kommunelovens kapittel 10a begrenser den statlige styringen fra å gi råd og anbefalinger. Tilsyn skal kun påtale ulovligheter. Vi trenger et sterkere statlig tilsyn, et sterkere klageorgan og et tilsynsorgan som kan gå ut over begrensningene i kommunelovens kapittel 10a. Det er et visst håp i regjeringserklæringen hvor det varsles en «en permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser».

Skal en sikre livssituasjonen til mennesker med utviklingshemning og andre utsatte grupper, bør en:

  1. Gi tilsynsorganet sanksjonsmuligheter overfor kommuner hvor det begås grove eller gjentatte lovbrudd.
  2. Gi klageorganet den samme muligheten til å overprøve kommunal skjønnsutøvelse overfor omsorgstjenester som overfor helsetjenester og annen offentlig myndighetsutøvelse.
  3. Sikre at helsetilsynsloven har forrang fremfor kommuneloven. Helsetilsynsloven § 2, 2. ledd, sier at «I tilknytning til tilsynet skal Fylkesmannen gi råd, veiledning og opplysninger som medvirker til at befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester blir dekket».
  4. Helsedirektoratet må i samarbeid med Bufdir utvikle systemer for forebygging, registrering og oppfølging av alvorlige hendelser som kommunene kan benytte seg av. Her bør direktoratene lytte til SOR og andre fagmiljø med relevant kunnskap.

Hvis en slange springer lekk i Nordsjøen, nedsettes et granskningsutvalg. Når en person med utviklingshemning voldtas, tortureres eller myrdes, skjer ikke noe. En slik situasjon vil neppe noen politiker forsvare. Men til nå er det ingen som har gjort noe med situasjonen.

Jens Petter Gitlesen

15 oktober 2013

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag