Illustrasjonsfoto

Øremerkede tilskudd når ikke fram

NFU Trondheim lokallag varslet i brev den 23. november Riksrevisjonen, Helsetilsynet og Helsedirektoratet om øremerkede tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester som ikke når fram til de personer det er innrettet mot.

Det øremerkede tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester når ikke fram til de personer det er innrettet mot

Bakgrunnen for brevet er

  • Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet og resultatoppnåelse Helsedirektoratet. Der stilles det spørsmål til Helsedirektoratet om det er tilstrekkelig oppfølging av tilskuddsordninger til kommunene og om disse når mottakerne 
  • Trondheim kommune har ikke endret sin regnskapsskikk til tross for påtrykk fra Norsk Forbund for utviklingshemmede, Trondheim lokallag (NFU). Vi mener at hverken utviklingshemmedes andel av rammetilskuddet eller særtilskudd som bygger på regnskap når fram til tjenestemottakerne 
  • Ved den samlede oversikten over utbetaling 2015, basert på refusjonskrav for 2014, er det i tabell 5 i kommuneoversikten benyttet: øremerked tilskudd (til utbetaling). For NFU betyr det at inntekten skal plasseres der utgiften ligger, ikke som en del av kommunens rammetilskudd.

Norsk forbund for utviklingshemmede har de siste fire år påpekt Trondheim kommunes tvilsomme regnskapsskikk i forhold til dette tilskuddet. Dette er en regnskapsskikk som bare kan ha til formål å begrense pengebruken uten å ta hensyn til kvaliteten på tjenestene til utviklingshemmede. Vi mener også at regnskapsskikken er tvilsom i forhold til at den kanskje utløser flere ressurser til kommunen enn omfanget av de tjenester som ytes.

Regnskapsskikken i Trondheim kommune har som konsekvens:

  • endrede individuelle vedtak som krever kostnadsøkning, gir reduserte tjenester til andre fordi utgiftsbudsjettet skal holdes 
  • omfattende tjenester til nye brukere finansieres uten å øke budsjettrammen, andre får reduserte tjenester gjennom såkalt effektivisering.

Trondheim kommune gikk i 2009 over fra timebaserte vedtak til tjenestebeskrivende vedtak. Denne overgang har ført til en dramatisk reduksjon i tjenestene til de utviklingshemmede. Som før er utgangspunktet at behovet for bistand kartlegges. Kartleggingen skal så bestemme ressursnivået for hver enkelt. Her bestemmes f. eks en til en oppfølging, eller eventuelt andre nivå på bistanden. Før fordeling av budsjettet til enhetene som yter tjenestene, legges det inn et effektiviseringskrav. Dette kravet økes fra ett år til neste. Et tidligere år hvor dette ble undersøkt for en person, viste kartleggingen av personen behov for «en til en bemanning» mens ressurstilgangen til enheten etter effektiviseringskrav var satt til mellom 60% og 70% bemanning. Refusjonskravet til staten endret seg ikke ved at det ble lagt inn en slik effektivisering. Kravet holdt samme nominelle nivå.

Trondheim kommune har fulgt opp kravet i rundskriv IS4-/2015 om å inntektsføre et anslag for denne refusjonsinntekten. Dette anslaget føres som rammetilskudd. Det løsrives helt fra det hovedkapitlet som har utgiften. I budsjettet finner vi tilskuddet i tabellen over de overordnede inntekter. NFU mener at dette burde vært inntektsført mot det stedet i regnskapet hvor den enkelte får finansiert sine tjenester. Det vil si

  • Enheter i Avdeling oppvekst, barne- og familietjenesten med ansvar for avlastning 0-18 år og barnebolig
  • Enheter i Avdeling Helse og velferd, Helse og velferdskontorene med ansvar for Brukerstyrt personlig assistent, BPA
  • Enheter i Avdeling Helse og velferd, Bo- og aktivitetstilbud med ansvar for bolig, avlastning, dagtilbud, fritid mm

Bo- og aktivitetstilbudet omfatter det store flertall av personer det søkes tilskudd for. Dette er personer med et stort spekter av diagnoser. Over dette budsjettkapitlet finansieres derfor tjenesten til et stort antall personer med store forskjeller i hjelpe-/bistandsbehov.

Siden 2010 er antallet tjenestemottakere innenfor dette budsjettkapitlet nesten fordoblet, fra litt i overkant av 300 til nesten 550 ved utgangen av 2015. I 2010 utgjorde utviklingshemmede i overkant av 90% av de som mottok tjenester finansiert fra dette budsjettkapitlet, nå i 2015 er andelen utviklingshemmed ned mot 60%. Siden 2011 er utgiftsbudsjettet knapt endret med pris og lønnsvekst til tross for veksten i antall tjenestemottakere. I tillegg er flere av de som er kommet til sterkt traumatiserte og utagerende. Dette har vært dramatisk for tjenestene til utviklingshemmede og spesielt for de som ikke har lovregulerte tiltak om tvang og makt. De er tvunget til reduserte tjenester slik at budsjettet kan gå i balanse.

Inntektene for ressurskrevende brukere har siden 2011 økt formidabelt. Utbetalingen var for regnskapsåret 2011 107,4 mill kr, utbetalt i 2012. Kommunens nettoutgift var da ført opp med 285,7 mill kr. I 2015, 3 år senere, ble det utbetalt 218,9 mill kr og nettoutgiften var ført opp med 522,9 mill kr. Tallene er hentet fra Helsedirektoratets kommuneoversikt. Kommunen opererer med høyere utbetalingstall. Vi antar at dette skyldes etterregning fra tidligere år. Det har vært vanskelig å få oppgitt eksakte tall på personer som omfattes av tilskuddet, men det er antydet en vekst fra ca 180 til 230.

Budsjettforslaget i kommunebudsjettet til driftsramme for Bo- og aktivitetstilbudet var i 2011: 487,1 mill kr (s 134 budsjettheftet). Forslaget for 2014 var 492,2 mill kr (s 131 i budsjetthefte 2014). Budsjettet ble økt med 1% på tre år mens nettoutgiften i tilskuddssøknaden er økt fra 285,7 mill kr til 522,9 mill kr eller med 83%. Dette skjer samtidig med at enhetslederne, som har ansvar for tjenestene, sier at de opplever en stor nedgang i ressurstildelingen for hver enkelt person. Sparingen skjer ved at tjenester til et stort antall personer med omfattende omsorgsbehov skal finansieres for samme totale pengesum.

Vi, som er verger/foresatte, oppfatter situasjonen etter 2011 som dramatisk for våre. Rådmannen i Trondheim illustrerte dette i teksten til budsjett for 2015, selv om hans hensikt med uttalelsen er en annen: «Intensjonene med BPA er at tjenestene ikke skal koste mer enn om tjenestene var utført av kommunale tjenester. Erfaringstall viser at en BPA-brukers tjenester koster dobbelt så mye som et omsorgstilbud med ordinære kommunale tjenester.» Trondheim kommune er også kjent for å være restriktive når det gjelder BPA, men denne tjenesten er lovregulert og med lavere timelønnskostnader enn de ordinære tjenester. Uttalelsen forteller derfor noe om omfanget av tjenester den enkelte får innenfor det kommunale systemet. I 2010 var det ingen som vurderte nivået for de to typer tjenester som forskjellige.

I Trondheim har vi nå fått følgende budsjett og regnskapssituasjon:

Rådmannen lager et stort nummer av at enhetene innenfor Bo og aktivitetstilbudet sannsynligvis vil overskride budsjettet med 37 mill kr i 2015. Rådmannen gir enhetslederne kjeft for overskridelser på 37 mill kr den ene dagen, for så neste dag å sende en regning til staten for ressurskrevende tjenester på 40 mill kr høyere enn budsjett.

Trondheim kommune bruker i dag i gjennomsnitt 620 tusen kr for hver utviklingshemmed mellom 16 og 67 år. Tilsvarende tall for de ti største kommunen i Norge er 850 tusen kr. (Budsjettheftet for 2016 s124). Budsjettet for 2015 hadde ført opp 193 mill kr som tilskudd for ressurskrevende tjenester, men regner nå med at når utbetalingen kommer i 2016 vil den ligge opp mot 240 mill kr. Forskjellen på disse tallene har gjentatt seg år for år. Det ser ut til at det spekuleres i å få denne påplussing av inntekter slik at overskuddet kan sikres og avsetninger til andre formål kan gjennomføres.

NFU vet at utviklingshemmede i Trondheim ikke får det tjenestetilbud de har krav på. De får ikke forsvarlige tjenester. Siden overgangen fra timefestede vedtak til tjenestebeskrivende vedtak har tjenestenivået for den enkelte sunket dramatisk.

NFU har - nå på grunn av de uklare budsjett og regnskapsrutiner og overgangen fa timebaserte vedtak til tjenestebeskrivende vedtak - en mistanke om at Trondheim kommune sender en regning til staten for tjenester som ikke ytes – men som utviklingshemmede i høy grad har bruk for.

Norsk forbund for utviklingshemmede, Trondheim lokallag ønsker tilbakemelding fra Helsedirektoratet og Helsetilsynet om ovenfornevnte forhold.

 

Med hilsen

 

Steinar Johnsen

Leder

 

Kopi:

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Kontrollkomiteen i Trondheim kommune

Revisjonen

25 november 2015

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag