Medlemmene i stortingets arbeids- og sosialkomité

Stortingets arbeids- og sosialkomié

Takk til arbeids- og sosialkomitéen

Samtlige medlemmer i stortingsts arbeids- og sosialkomité fortjener en stor takk for å sette fokus på levekårene til mennesker med utviklingshemning samt å etterlyse effektive virkemidler for å sikre de politiske målsetningene.

Arbeids- og sosialkomité leverer følgende forslag til vedtak til Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker personer med utviklingshemming sine grunnleggende rettigheter til autonomi, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, rettssikkerhet økonomi og styringssystem som sikrer at nasjonale politiske mål innfris.»

Bente Stein Mathisen (H)

Saksordfører Bente Stein Mathisen

Saksordfører Bente Stein Mathisen (H) har solid faglig og administrativ erfaring fra kommunal omsorgsvirksomhet og er spesielt godt kjent med utfordringene kommunene står overfor på feltet. Hun skal ha ros for å ha ledet komitéen fram til en enstemmig og god innstilling. Spesielt gledelig er det at saken er blitt ledet på en måte som medfører at samtlige partier står sammen om politikkens målsetninger. En stor styrke med landets politikere, er at de viser ansvar og er villige til å unngå at partipolitiske markeringer skygger for forhold av større betydning.

Arve Kambe (H)

Komitéleder Arve Kambe (H)

En tilsvarende takk skal komitéleder Arve Kambe også ha. Arve Kambe kommer fra Haugesund, en kommune hvor NFU står svært sterkt og har mange sterke aktive tillitsvalgte. Det er all grunn til å tro at Komitélederen er godt kjent både med NFU og utfordringene som mennesker med utviklingshemning står overfor.

Sist gang det ble nedsatt et utvalg for å gjennomgå politikkfeltet, var i 1982. Lossius II utvalget leverte sin innstilling i 1985. Hovedpunktene i innstillingen var:

  1. Utvalgets omfattende befaringer viser at livssituasjonen og levekårene for psykisk utviklingshemmede i institusjonene medmenneskelig, sosialt og kulturelt er uakseptable. 
  2. Det finnes ingen rasjonell begrunnelse for å skyve mennesker med psykisk utviklingshemming ut av nærmiljø og nærmiljøtiltak fordi de er psykisk utviklingshemmet. 
  3. Det eksisterende særomsorgsapparat gir mennesker med psykiske utviklingshemming et dårligere medisinsk, pedagogisk, sosialt og kulturelt tilbud enn det som gis andre gjennom lokale tjenester og tiltak. 
  4. Politisk aksepterte målsettinger, uttrykt gjennom mer enn 10 år, kan bare realiseres gjennom lokalt ansvar. Særomsorgens eksistens motvirker en slik realisering gjennom sin selvoppholdelses- og selvrekrutteringstendens. 
  5. Kommunalt ansvar for tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming vil fjerne de gråsoner av økonomisk og annen art som disse mennesker lider under.
  6. Økte ressurser til HVPU vil kunne gi marginale bedringer av livssituasjon og levekår for institusjonsbeboere, mens tilsvarende ressurser til kommunene vil kunne gi en radikalt endret livsform i retning av tilhørighet og medbestemmelsesrett.

Innstillingen fra arbeids- og sosialkomitéen fastslår at målsetningene på politikkområdet er de samme i dag som i reformens dager, men komitéen erkjenner at utviklingen ikke har gått i riktig retning. Nå etterlyses tiltak som kan sikre reformens målsetninger.

Prosessen fram mot innstillingen har vært lang og mange har bidratt. Nye representanter er kommet etter innstillingen fra helse- og omsorgskomitéen i 2011. Alle medlemmene i arbeids- og sosialkomitéen må takkes. En del stortingsrepresentanter har selvsagt involvert seg mer enn andre. 

Foto av Erlend Wiborg (Frp)

Erlend Wiborg (Frp)

Komitéens nestleder og Frp sin fraksjonsleder, Erlend Wiborg, synes å ivareta arven fra tidligere stortingsrepresentant og nåværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp). Ingen fremmet flere saker om utviklingshemmedes levekår i forrige periode enn arbeids- og sosialministeren. Erlend Wiborg (Frp) har vist en genuin interesse i å innhente informasjon om levekår og politikkfeltet. Vi skal være glade for at vi i arbeids- og sosialkomitéen finner en verdig arvtaker etter Robert Eriksson. Erlend Wiborg kommer vi utvilsomt til å høre adskillig mye mer fra.

Bengt Morten Wenstøb (H)

Bengt Morten Wenstøb (H)

Av dem jeg har pratet med, er det ingen jeg har pratet mindre med enn Bengt Morten Wenstøb (H). Telefonsamtalen varte ikke i fem minutter, men så var det heller ikke nødvendig med noen lang samtale. Stortingsrepresentant Bengt Morten Wenstøb (H) virket velkjent med det ideologiske grunnlaget i politikken overfor mennesker med utviklingshemning. Han var innforstått med utfordringene knyttet til virkemiddelapparatet. Representanten har en solid bakgrunn fra sosialt arbeid og barnevernsfeltet, et felt som er nært beslektet med andre sosialfaglige felt som politikken overfor mennesker med utviklingshemning. Bengt Morten Wenstøb vil trolig være en nyttig ressurs på svært mange områder knyttet til politikken overfor mennesker med funksjonsnedsettelser.

Sveinung Rotevatn (V)

Sveinung Rotevatn (V)

Det har lite for seg å overtale dem som allerede støtter en selv. Dette var grunnen til at jeg pratet svært lite med Sveinung Rotevatn (V). Kanskje det spilte en viss rolle at forslaget som utløste "Frihet og likeverd" ble fremmet av venstrepolitikerne Trine Skei Grande og Borghild Tenden i 2011? Tittelen på forslaget var som kjent: "Om å nedsette et offentlig utvalg som skal følge opp Ansvarsreformen for å bedre livssituasjonen til psykisk utviklingshemmede".

Olaug Bollestad (KrF)

Olaug Bollestad (KrF)

KrF har alltid vært en god venn av NFU. Men i denne stortingsperioden har KrF ingen medlemmer i arbeids- og sosialkomitéen. Imidlertid har stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) fra Gjesdal et ansvar med å følge opp arbeids- og sosialkomitéen, et ansvar som hun åpenbart tar alvorlig. På Jæren er naboer vant med å hjelpe hverandre og det har vært mye god nabohjelp å få fra stortingsrepresentant Olaug Bollestad.

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Stortingsrepresentanten Per Olaf Lundteigen er det lett å prate med. Men da jeg skulle kontakte representatnten, hadde allerede Geir Johannesse fra FO sagt alt som var å si. Skulle Geir Johannessen ha glemt noe, er jeg sikker på at NFU sin tidligere forbundsleder, Sølvi Norunn Gripsgård Knudsen, har supplert godt. NFU har en styrke i det at organsasjonsfolk ofte er partipolitisk aktive og at NFU er godt representert i samtlige partier.

Fredric Holen Bjørdal (Ap)

Fredric Holen Bjørdal (Ap)

Stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal (Ap) har den fordelen at han er født i 1990 og har arbeidet som miljøarbeider med mennesker med utviklingshemning. Han vet hva folk har lært før de får seg en jobb innen sektoren, han vet hva de burde ha lært. Fersk yrkeserfaring fra sektoren, må utvilsomt ha vært en styrke både for Ap og resten av komitémedlemmene.

Johnny Ingebriktsen (SV) og Karin Andersen (SV)

Johnny Ingebriktsen (SV) og Karin Andersen (SV)

Johnny Ingebriktsen representerer SV i arbeids- og sosialkomitéen. I forrige periode hadde Karin Andersen (SV) den oppgaven. Lenge trodde jeg at Johnny Ingebriktsen var SV sin representant på feltet. Men plutselig sto Karin Andersen fram i media og talte om løftebrudd i poltikken overfor mennesker med utviklingshemning. Om avisoppslagene kom overraskende, så bør en i etterpåklokskapens lys si at det var som forventet. I min periode som forbundsleder, har Karin Andersen engasjert seg hver eneste gang saker med relevans for mennesker med utviklingshemning har vært på dagsorden. Den tradisjonen får vi håpe hun vil holde i hevd.

Tore Hagebakken (Ap)

Tore Hagebakken (Ap)

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) var saksordfører for innstillingen fra Helse- og omsorgskomitéen fra 2011 som utløste stortingsmeldingen "Frihet og likeverd". Gjennom sitt arbeide i 2011, fikk Tore Hagebakken øynene opp for utfordringene på feltet. Etter den tid, har han engasjert seg sterkt på feltet, mest gjennom politikken. Men NFU har også benyttet stortingsrepresentanten som leder av kurs for personer med utviklingshemning. 

Denne våren har jeg ikke truffet Tore Hagebakken, men all den tid han har for vane å være aktiv på flere områder overfor mennesker med utviklingshemning når det ikke er politiske saker på dagsorden, er det all grunn til å tro at han også engasjerer seg når poltikkfeltet er på dagsorden. Om han ikke var spesielt aktiv i denne runden, kommer han garantert i neste runde. 

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp)

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp)

Stortingsmeldingen "Frihet og likeverd" ble behandlet av Stortinget. Regjeringen handler på mandat fra Stortinget, så formelt sett har regjeringen ikke noe med stortingsbehandlingen å gjøre. Men fra NFU vet jeg at verken fylkeslederne, administrasjonen eller landsstyremedlemmene ville gitt meg oppgaver som jeg fant umulige å betjene. Var de i tvil, ville de spurt meg. Det er ingen grunn til å tro at regjeringspartiene i Stortinget tar mindre hensyn til sine egne statsråder. Hadde Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne eller andre i regjeringen, hatt sterk motstand mot å nedsette et utvalg, ville nok forslaget fra arbeids- og sosialkomitéen sett annerledes ut. Politikere er flinke med ord. Utveiene ville vært mange.

Jeg har hørt statsråden flere ganger, senest på SAFO-konferansen i januar. Jeg har hørt statssekretær Maria Hoff Aanes (Frp) ved flere anledninger. Politisk ledelse må alltid veie sine ord på gullvekt. Mange husker nemlig svært godt hva departementets politisk ledelse sier. De samme er veldig flinke til å minne dem med ansvar for iverksettelse om hva de har lovet. Jeg har likt det jeg har hørt. Mye er sagt om livssituasjonen til mennesker med utviklingshemning. Mye er sagt om likestilling og antidiskriminering. Mye er sagt om FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det som er sagt, tyder på velvilje og interesse for vårt felt.

Innstillingen fra arbeids- og sosialkomitéen er et første skritt på veien videre. Mange flere skritt gjenstår. Men så langt har prosessen godt oppsiktsvekkende bra. Enkelte har uttrykt bekymring for tidsaspektet med et utvalg. Det plager ikke meg. Allerede nå er det flere prosjekter på gang under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er ingen grunn til at dette arbeidet skal stoppe opp fordi om det nedsettes et utvalg. En kan regne med at det jevnt og trutt vil komme interessante resultater som kan iverksettes fra statsråd Solveig Horne og forvaltningen som hun leder. Oppgaver som kan løses uten et offentlig utvalg, er det ingen grunn til å gi utvalget. Utvalget bør først og fremst se på forhold som en ikke allerede arbeider med.

Takk til medlemmene av arbeids- og sosialkomitéen og alle de andre stortingsrepresentantene som har engasjert seg. Takk til organisasjonene som har deltatt. En spesiell takk til FO som har vært særdeles aktiv. Takk til tidligere politikere, lokalpolitikere, tillitsvalgte og tidligere tillitsvalgte som har bidratt til å fremme vår sak. En spesielt stor takk til Rune Øygarden, leder i Hedmark Høyre, som har engasjert seg langt ut over det den største optimisten kunne håpet på.

Jens Petter Gitlesen

12 februar 2014

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag