Jukseterning

Trondheim kommune driver tallmagi

Trondheim kommune driver kreativ bokføring, utelater inntekter og får budsjettreduksjoner til å fremstå som budsjettøkninger. NFU Trondheim lokallag påpeker forholdene i brev til kommunepolitikerne.

 

 

NFU Trondheim lokallag

v/ Steinar Johnsen

Finn Bergs veg 5b,

7022 Trondheim

Mobil: 91112442,

E-post: sjohn4@online.no

 

Til politikerne i Trondheim bystyre

 

Rådmannen inviterer til omtrentligheter – dramatisk for mennesker med utviklingshemming

I oktober la rådmannen frem sitt budsjettforslag for 2016 med 25 mill kr påplusset budsjettet for Bo- og aktivitetstilbudet. Gleden var stor før tallene og betingelser i teksten ble studert. Igjen ser vi at rådmannens utfører en tallmagi for å unngå å gi utviklingshemmede de tjenester som er en velferdsstat verdig, og som faktisk Stortinget bevilger penger til.

TJENESTENE IKKE GODE NOK

Gjennom avisartikler det siste året er det påpekt at utviklingshemmede ikke får forsvarlige tjenester i Trondheim kommune. Hensetting til passivitet medfører at unge mennesker mister grunnleggende ferdigheter. Sist er dette beskrevet i «Adressa» av to foreldre, som peker på at den katastrofale mangelen på ressurser ikke gir enkeltpersoner trening i kommunikasjon og muligheter for kommunikasjon. Dagaktiviteter bygges ikke opp for å opprettholde den enkeltes sosiale kompetanse eller ferdigheter for å greie dagliglivets gjøremål. De som venter på varig tilrettelag arbeid får ikke arbeidslivstrening. Mestringsplaner blir lagt vekk eller reduseres ned til et lavmål fordi ressurstilgangen krever det. Aktivitetsplaner tilpasses budsjettet, ikke de utfordringer den enkelte har gjennom sine individuelle planer. På grunn av en kontinuerlig nedbygging av tjenestene siden 2009 har de, som skal yte bistand, i stadig større grad vært tvunget til å bruke passive opplevelser for en gruppe som all forskning viser bare lærer ved aktivitet.

Kvaliteten på samvær og samhandling mellom de som skal yte tjenester og de som skal motta utviklingsfremmende tjenester er i mange sammenhenger katastrofalt dårlig. Både bistandsytere og -mottakere fortviler.

BUDSJETTET FOR 2016

Ser vi årets budsjettframlegg for 2016 fra rådmannen og den foreløpige regnskapsrapporten for 2015 i sammenheng vil innsparingene/reduksjoner i tjenestene fortsette for mange av de utviklingshemmede.

Rådmannen lager et stort nummer av at enhetene sannsynligvis vil overskride budsjettet med 37 mill kr. Rådmannen gir enhetslederne kjeft for overskridelser på 37 mill kr den ene dagen for så neste dag å sende en regning til staten for det samme merforbruket på mer enn 40 mill kr. Trondheim kommune bruker i dag i gjennomsnitt 620 tusen kr for hver utviklingshemmed mellom 16 og 67 år. Tilsvarende tall for de ti største kommunen i Norge er 850 tusen kr. Trondheim kommune mottar ca 600 tusen i rammetilskudd fra staten for hver utviklingshemmet mellom 16 og 67 år. I tillegg mottok kommunen for 2014 ca 220 mill kr for de mest krevende brukerne. Beløpet er utbetalt i 2015. Tall er beregnet å øke i 2015 når regningen for 2015 sendes staten i mars 2016.

Rådmannen bør plusse på sitt budsjett med mer enn de foreslåtte 25 mill kr. Rådmannen sier selv gjennom foreløpige regnskapsrapporter at det øremerkede tilskuddet vil øke med nesten 40 mill kr.

I rådmannens forslag til budsjett for 2016 er budsjettet for Bo- og aktivitetstilbudet som vanlig satt opp uten en inntektsside. Som den eneste storkommunen i landet fører fortsatt ikke Trondheim kommune opp øremerkede inntekter som staten overfører. Dette er overføringer øremerket enkeltpersoner som er ekstra ressurskrevende. Inntektene overføres til kommunen for å sikre enkeltpersoner forsvarlige tjenester. Resultatet for ikke å føre opp disse overføringer er en massiv innsparings-bonanza som bare kan glede økonomer, men slett ikke de som skal yte tjenester og i hvert fall ikke de som skal motta tjenestene.

HVOR ER DE ØREMERKEDE STATLIGE TILSKUDDENE?

Historien er følgende: Voksne funksjonshemmede mellom 18 og 67 år får sine tjenester/bistand av kommunen finansiert gjennom budsjettkapitlet Bo- og aktivitetstilbud eller vedtak om Brukerstyrt personlig assistent (BPA). De utgjør to adskilte budsjettposter.

Tjenestene finansiert av Bo- og aktivitetstilbudet omfatter mennesker med et vidt spekter av funksjonshemninger. De fleste har medfødte funksjonshemminger. Alle har de behov for bistand i større eller mindre grad. I Trondheim kommune får nesten 550 personer sine tjenester gjennom Bo- og aktivitetstilbudet. Stortinget har vedtatt at for å sikre tjenestene til de som har størst bistandsbehov, betaler staten 80% av utgiftene over en bestemt sum. Det betyr at Trondheim kommune hvert år sender regnskap til staten som viser at i år har personen NN kostet Trondheim kommune X mill kr. Dette regnskapet utløser statlige tilskudd.

TK setter disse øremerkede etterbetalte inntektene inn i kommunekassa uten å inntektsføre summen der utgiftene ligger (BOA). Er det god regnskapsskikk?

Inntektsvekst for 2015 i denne sammenheng blir selvsagt offentlig først i 2016. I mellomtiden raser rådmannen og ordfører over de som ikke holder utgiftsbudsjettet. I bystyremøtet i november slutter leder av kontrollkomiteen seg til koret. Han er den som skal passe på at alt går riktig for seg. Han sier heller ikke noe om inntekter. I år er underskuddet anslått til å bli 37 mill kr. Det må settes inn sparetiltak sa politikerne i bystyret i juni 2015. De fulgte opp i bystyremøtet i november. Sparetiltak helst på 37 mill kr enda statens regnskapstilskudd er anslått til 40 mill kr. Dette har etter hvert blitt en årlig foreteelse. Hva har så det styrende flertall i TK gjort når pengene fra staten kommer etterskuddsvis. Jo, de har benyttet dem til andre formål. Sist ble de til og med satt inn i Disposisjonsfondet.

STOR ØKNING AV TJENESTEMOTTAKERE FRA 320 TIL 550

Situasjonsbeskrivelsen for 2015 har gjentatt seg hvert år siden 2010. Innsparingen har vært kontinuerlig siden 2010, men på en lite synlig måte. Dette kan skje fordi ingen ber om oversikter. Hvert år kommer nye til som trenger bistand. Fra 2010 til 2015 har tallet økt med nesten 60%. De fleste nye tjenestemottakere er ikke utviklingshemmed. Når økningen i antall skjer uten at utgiftsbudsjettet øker ut over lønns- og prisstigning, har dette dramatiske konsekvenser for tjenestene til den enkelte. Noen av personene, som er kommet til, har hatt store og omfattende behov for tjenester. Noen er sterkt utagerende og har lovmessige vedtak om tvang og makt. De må prioriteres. Tjenestene har et omfang som utløser nye midler fra staten uten at utgitsbudsjettet økes, men inntektene til kommunekassa øker. Når inntektene ikke synliggjøres der utgiften er, så må de «andre» ta innsparingen for ellers viser regnskapsrapporten merforbruk! Rådmann og bystyret ser bare utgiftsøkningen og ikke den inntektsøkning som utløses. Inntektsøkningen skal benyttes til noe annet.

Det er viktig å huske at innenfor dette budsjettkapitlet finansieres tjenestene til personer med svært ulike behov. Budsjettkapitelet rommer

  • lovpålagte tjenester (tvang og makt) til sterkt utagerende personer som svarer med agressivitet
  • tjenester til personer med omfattende funksjonsnedsettelser som blir passivisert og mister sine restfunksjoner når de ikke får bistand til aktiviteter som er funksjonsbevarende
  • tjenester til personer med moderate funksjonsnedsettelser som bl.a er på dagsenter fordi ikke får arbeid/tiltaksplass innenfor varig tilrettelagt arbeid (VTA)
  • botiltak for de med med VTA ordninger bl.a. innenfor bedriften PRIMA

Dette for å gi et bilde av ytterpunktene. Mellom disse ytterpunkter finnes det ulike behov for bistand og tjenester som skal være regulert og konkretisert gjennom vedtak og individuell plan.

Alle innsparinger siden 2010 har systematisk gitt de tre siste gruppene reduksjon i tjenestene fra kommunen både i omfang og kvalitet.

ET ØKONOMISK TILBAKEBLIKK

Staten har, siden gjennomføringen av HVPU-reformens på 1990-tallet, prøvd å sikre gode tjenester for de utviklingshemmede ved gode ressursoverføringer.

For hver utviklingshemmed mellom 16 og 67 år og som har vedtak mottar Trondheim kommune ca 600.000 kr i rammetilskudd. I tillegg refunderes utgifter for ekstra ressurskrevende tjenester. Trondheim kommune mottar ut fra dette årlig 550 mill kr for å yte tjenester. Når andelen utviklingshemmede med vedtak som utløser rammeoverføring, er lavere enn i sammenlignbare kommuner, tyder det også på en restriktiv politikk overfor utviklingshemmede.

I bystyret før sommeren 2014 kunne rådmannen legge fram en regnskapsrapport for 1.tertial 2014 som viste at statstilskuddet til ressurskrevende brukere blir 64 mill kr høyere enn budsjettert. I samme regnskapsrapport (arkivsak 14/25126) skriver rådmannen:

«Bo- og aktivitetstilbudet viser 12 mill kr i merforbruk etter å ha startet året med 29 mill kr i merforbruk. Det er satt inn betydelig innsats for å få tjenesteområdet i balanse. En av hovedutfordringene har vært økende utgifter til særlig ressurskrevende brukere. Antallet ressurskrevende brukere har økt fra 172 i 2011 til 229 i 2013.»

Sparetiltak ble iverksatt. De som ikke greide sparetiltakene fikk noe av bevilgningen i 2015 inndratt for å dekke overforbruket i 2014. Ingen sa et ord om økte inntekter. Først underbudsjetterer rådmannen og bystyret inntektene for så å bruke økte inntekter og underbudsjetteringen til andre formål. På toppen av de hele inndrar rådmannen noe av overforbruket når neste års budsjett skal fordeles. Det ga som ovenfor nevnt økte underskudd i 2015.

I budsjettheftet for 2015 er de reviderte inntekten for 2014 satt opp med 213 mill kr etter at anslaget gjennom året var økt med 65 mill kr. Han sier at denne effekten kun gjelder 2014. (Side 29 i budsjettheftet for 2015.) Rådmannen budsjetterer derfor med bare 193 mill kr for 2015. I mars 2015 ble det klart at regningen til staten ikke ble 213 mill kr men 219 mill kr for 2014.

For 2015 har rådmannen startet med en budsjettert inntekt på 193 mill kr. I budsjettheftet for 2016 er beløpet for 2015 hevet til 207 mill kr. Ved henvendelse opplyser rådmannen at beløp for 2015 vil ligge ca 40 mill kr over opprinnelig budsjett. Samtidig skriver rådmannen i sin tertialrapport for 2. tertial:

«Tjenesteområdet Bo- og aktivitetstilbud melder om et merforbruk på 37 millioner kroner. Årsaken til merforbruket er at enhetene har et betydelig høyere aktivitetsnivå enn budsjettert. Nye rapporter i forbindelse med utvikling av ny budsjettmodell dokumenterer at merforbruket er direkte knyttet til antall timer som brukes per bruker og at dette er langt over budsjettet for området. Enhetene jobber med tiltak for å få budsjettet i balanse, noe som er en krevende prosess. I dag har de fleste enhetene tiltaksplaner på plass, men mange av tiltakene får ikke full effekt før nye kalenderplaner iverksettes i løpet av november og desember. Tiltakene vil derfor ikke gi full effekt før regnskapsåret 2016. Prognosene viser imidlertid at utgiftsveksten har stagnert og siste måneders regnskap viser at tiltakene har hatt noe effekt.»

ALVORLIGE FØLGER

Tallene viser at enhetslederne sliter med et budsjett som er håpløst underbudsjettert og i tillegg blir de trukket for overforbruket året før. Konsekvensen for de som mottar tjenester, er redusert dagtilbud, redusert avlastning, minimal bistand i bofellesskapene og økte ventelister til bolig fordi kommunen ikke har driftsmidler. Vår konklusjon er - så lenge inntekten ikke vises - er dette en villet situasjon.

 

Hilsen Norsk forbund for utviklingshemmede

 

Steinar Johnsen

Nina Braadland

29 november 2015

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag