NFUs historie

Norsk Forbund for Psykisk utviklingshemmede ble stiftet i 1967. Menneskerettighetserklæringen og utviklingshemmedes rettigheter på lik linje med andre borgere har vært bærende prinsipper gjennom hele NFU (NFPU) sin historie.

Arne Skouen viktig

Samfunnets syn på mennesker med utviklingshemming har endret seg opp gjennom historien. En forståelse av at de er likeverdige medmennesker med de samme rettigheter som andre vokste ikke fram før på 60 tallet. Arne Skouen var en av de fremste talsmennene. Han skrev i juni 1965 tre artikler i Dagbladet under samlebetegnelsen ”De som faller utenfor – og de som svikter dem”. Her tok han til ordet for at mentalpasientene og deres pårørende trengte et landsforbund. Han meldte seg som aktiv i propagandaen og ble en frontfigur i arbeidet fram mot stiftelsen av Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede.

Landsråd dannet

I 1966 ble det foreslått å danne et landsråd for handikapomsorgen som skulle bestå av de handikappedes egne organisasjoner og organisasjoner innen det frivillige hjelpeapparatet. Det ble snart klart for en del aktive foreldre og foreldregrupper at psykisk utviklingshemmede var de eneste som ikke hadde noen organisasjon som talte deres sak. Emma Hjorths venner koordinerte arbeidet og den 18. februar 1967 ble NFPU konstituert. 75 representanter for 26 ulike foreldregrupper og lag deltok på møtet. Organisasjonens første landsmøte ble avviklet 11. og 12. november 1967.

Resolusjon til Stortinget

Etter det første landsmøtet i 1967 sendte NFPU denne resolusjonen til Stortinget:

Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede har på sitt landsmøte i Oslo 11. og 12. november 1967 vedtatt følgende resolusjon:

1. Forbundet krever integrering av folkeskoleloven og spesialskoleloven på en slik måte at alle norske barn stilles likt. Man anmoder om at de til enhver tid gjeldende regler om rett til skolegang følges opp i praksis.

2. Forbundet vil understreke krav om 9-årig skolerett også for de psykisk utviklingshemmede med etterfølgende utdanning svarende til den enkelte elevs muligheter. Forbundet vil presisere som sitt syn at utdanning i tradisjonell forstand ikke representerer et adekvat opplæringstilbud for disse barn. Opplæringen må utvides til å omfatte alt fra terapi og sosial trening til teoretisk utdannelse.

3. Videre krever man at alle undervisningsbygg for psykisk utviklingshemmede reises for offentlige midler.

4. Forbundet krever også at myndighetene treffer effektive tiltak for å dekke mangelen på kvalifisert personale innenfor alle sektorer av omsorgen for de psykisk utviklingshemmede.

Rettighetene i fokus

Forbundet var i gang med sitt aktive arbeid med påvirkning og innspill til de som fatter beslutninger. Rettighetstanken var fundamentet og integrering og normalisering av viktige rettesnorer i arbeidet. De måtte rette oppmerksomheten mot mange samfunnsområder og arbeidsoppgavene var mange og store.

Blomkomiteen

På 70-tallet kom Blomkomiteen med sitt forslag til endringer i grunnskoleloven. Vi fikk i 1975 en skole for alle, der alle har rett og plikt til skolegang. I 1973 la Lossiusutvalget fram sin innstilling om omsorgen for psykisk utviklingshemmede. Samfunnet fungerte segregerende i forhold til mennesker med psykisk uviklingshemming og synliggjøring som en forutsetning for normalisering ble en av arbeidsoppgavene til organisasjonen. Samtidig arbeidet organisasjonen for å komme i kontakt med stadig flere foreldregrupper over hele landet. Det var en organisasjon i utvikling.

For de som ønsker mer informasjon viser jeg til artiklene ”Tilbakeblikk” av Sølvi Knutsen og ”Organisasjonsendring og strukturutvikling” av Ingvald Bastesen som ble skrevet til 30-års jubileet i 1997.

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag