Foto av en blodprøve

Blodprøve til besvær

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har søkt om å benytte en enkel blodprøve av den gravide for å avgjøre om fosteret har Down syndrom. Selv om den nye blodprøven har vært varslet lenge, har den tekologiske utviklingen knapt vært politisk debattert.

Den nye blodprøven skal benyttes på kvinner som inngår i risikogruppen og som i dag får tilbud om fosterdiagnostisk tidlig ultralyd i kombinasjon med blodprøve (KUB) og eventuelt etterfølgende morkake- eller fostervannsprøve. Blodprøven har ingen bivirkninger og en treffsikkerhet på nært 100%. Innen rammen av dagens praksis mht. fosterdiagnostikk, er det vanskelig å se gode argumenter mot å tillate den nye blodprøven. En utfordringen er at blodprøven implisitt redefinerer gruppen hvor UNN ønsker å tilby blodprøven. En annen utfordring, er at blodprøven tilsynelatende kommer overraskende på norske politikere. Debatten om hvordan den nye sorteringsteknologien skal møtes, har vært fraværende.

 

Begrunnelsen for «risikogruppen»

Aldersgrensen på 38 år kom inn på 1980-tallet, ikke som et resultat av politiske prosesser, men som en konsekvens av at fostervannsprøvene kunne skade fosteret og medføre spontanabort. Sannsynligheten for at fosteret har Down syndrom er økende med mors alder. Når kvinnen er minst 38 år, vil sannsynligheten for spontanabort være mindre enn sannsynligheten for å indikere Down syndrom. Aldersgrensen bygger på et prinsipp som sier at medisinske tiltak skal være mer til gavn enn til skade.

 

Blodprøven som UNN har søkt om å få anvende overfor risikogruppen, gir ingen økt sannsynlighet for spontanabort eller skader på fosteret. Aldersgrensen på 38 år, er dermed irrelevant med den begrunnelse som det en gang ble gjennomført. Den logiske konsekvensen av å imøtekomme søknaden fra UNN, vil da være å redefinere risikogruppen som blodprøven skal kunne anvendes på. På den annen side, er det ingen krav til eller tradisjon for logisk konsistens i abortpolitikken.

 

Vi visste hva som ville komme

Vi visste at den nye blodprøven ville komme og den har vært tilbudt i minst to år. Det er oppsiktsvekkende at søknaden fra UNN utløser politisk debatt i en problemstilling som har vært kjent i over ti år.

  • Blodprøven som UNN vil anvende, har vært varslet lenge. Allerede i st.meld. nr. 14 (2001-2002), var den kommende blodprøven omtalt (se side 44).
  • Den 6. oktober 2008 meldte BBC nyheten om en ny, mindre risikabel og sikrere test for å avdekke trisomi 13, 18 og 21, var utviklet.
  • Den 17. oktober 2011, tilbyr det amerikanske firmaet Sequenom testen MaterniT21 PLUS, som har en treffsikkerhet på tett opp under 100%.
  • I 2011 inngikk Sequenom en lisensierings og samarbeidsavtale med det europeiske selskapet LifeCodexx AG. LifeCodexx tilbyr analysen PrenaTest, svarende til MaterniT21 PLUS.

 

PrenaTest kan i dag bestilles av hvem som helst. En trenger 20 ml. blod som en sender til et laboratorie i Tyskland. Etter to uker får en analyseresultatet som forteller om fosteret har t13, t18 eller t21. Prisen er 850 EURO (ca. 6.700 kr.)

 

Vi vet hva som kommer

Allerede i dag har en gjennom kliniske forsøk på blodprøver av den gravide, vist at en med svært stor treffsikkerhet kan avdekke fosterets egenskaper med hensyn til kjønn, Down syndrom, Edvard syndrom, Patau syndrom, Turner syndrom, Klinefelter syndrom, Triple X syndrom og XYY syndrom.

Det er ingen grunn til å forvente at utviklingen stopper her. Testmetodikken vil utvikles og stadig flere av fosterets egenskaper med kjent genetisk opphav, vil kunne avdekkes. Utviklingen vil bestemmes av forventet lønnsomhet i produktutviklingen, ikke av medisinsk- eller mikrobiologisk kunnskap.

Regulering av selektiv abort og fosterdiagnostikk

Bioteknologiloven setter et generelt forbud mot fosterdiagnostikk og bioteknologiloven kan begrensebruken av sorteringsteknologi i Norge og spesielt sorteringsteknologien som benyttes i offentlig regi. Det vil være langt mer krevende å regulere postordremarkedet og sorteringsturisme.

Mangelen av politikk

Problemstillingene knyttet til selektiv abort er aldri blitt skikkelig politisk gjennomdrøftet. Forut for lovverket om selvbestemt abort, var diskusjonen knyttet til kvinnens situasjon og utbredelsen av illegale og farlige aborter. Selektiv abort var i liten grad aktuelt på den tiden da seleksjonsteknologien knapt var tilgjengelig. Vi har aldri hatt en prinsipiell politisk diskusjon om sortering, dvs. hvilke egenskaper med fosteret som er akseptable som abortgrunnlag og hvilke egenskaper som ikke er akseptable som abortgrunnlag. En slik debatt ønsker mange politikere å unngå. Debatten er vanskelig, uansett hvilket standpunkt en har, vil en ramme enkeltpersoner og vekke sterke følelser. Ved å unngå den prinsipielle debatten, kan en i festtalene prate om betydningen av mangfold og menneskets likeverdighet samtidig som sorteringsvirksomheten pågår og utvides. Det er et godt politisk håndverk å få støtte fra grupper som er objektivt uenige.

 

Konsekvensene av å ikke ta stilling til det prinsipielle spørsmålet har vi erfart.

 

Senaborter av fostre med Down syndrom hjemles i abortlovens § 2, pkt. c. Senabortene er ikke et resultat av lovens ordlyd, men en et resultat av abortnemndenes praktisering av bestemmelsen. Praksis fortolker loven og politikerne trenger ikke ta stilling i kontroversielle spørsmål, det holder å henvise til praksis.

 

Gravide over 38 år får tilbud om fosterdiagnostikk for å avdekke trisomi. Politikerne har aldri bestemt at Down syndrom er et legitimt abortgrunnlag eller at kvinner over 38 år har rett til fosterdiagnostikk. De eneste politiske dokumentet hvor en kan finne 38-års grensen omtalt, er i st.meld. nr. 14 (2001-2002) s. 53 og Ot.prp. nr. 64 (2002–2003), s 68, hvor det begge steder henvises til at «Det har hittil vært mulig å tilby slike undersøkelse for kvinner over 38 år

 

I politikkens verden kan uklarheter og inkonsistenser være hensiktsmessige måter å feie interne konflikter under teppet og å legge til rette for oppslutning fra alle leire. Det å ikke ta stilling til en sak, er ofte en fornuftig politisk løsning. En slipper å ta upopulære standpunkt. Når sakene ikke kommer på den politiske dagsorden, vil markedet og kommersielle krefter foreta de prioriteringene som politikerne ignorer.

Politisk debatt

Den politiske debatten har vært knyttet til et eventuelt statlig tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide. Det ble hevdet at tidlig ultralyd hadde mange helsegevinster, til tross for at ingen helsegevinster lot seg dokumentere. Om en diskuterte tidlig ultralyd av den typen som en kan kjøpe for 1200 kroner fra private klinikker eller om en diskuterte fosterdiagnostisk tidlig ultralyd, ble aldri klargjort i debatten. Selv ikke daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarte da hun fikk eksplisitt spørsmål om dette både fra Laila Dåvøy (KrF) og Sonja Sjøli (H). Hvorfor diskusjonen dreide seg om en diagnostikk som var i ferd med å gå ut på dato, ble heller ikke problematisert. Lenge før regjeringen valgte å legge ultralydsaken på is, lenge før partienes programmer for 2013-2017 ble vedtatt, var den nye og treffsikre blodprøven tilgjengelig.

– Måten å forhindre dette på er en fortsatt streng bioteknologilov, der det fortsatt er kriterier for å få fosterdiagnostikk, svarte stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) til avisen Dagen på spørsmål om hvordan en burde stille seg til den nye blodprøven.

– Jeg mener det er tre hovedgrep som blir viktige: holdninger, at lovverket setter grenser for teknikken og at en ikke privatiserer abortpillen, sa Helsepolitisk talskvinne i KrF, Line Henriette Hjemdal i det samme oppslaget i Dagen.

Sp og KrF synes rimelig altså rimelig prinsippfaste. Fra partienes programmer, finner en visse holdepunkter:

  • Høyre vil «forhindre at menneskelig liv sorteres ut fra egenskaper». Hvordan partiet stiller seg til den sorteringen som vitterlig foregår i dag, sier programmet ikke noe om.
  • Venstre vil «Avvise offentlig finansiering av tidlig ultralyd i uke 11-13 til alle gravide, så lenge det er lite dokumentasjon for en helsemessig gevinst.» Hvordan Venstre stiller seg til private tilbud om fosterdiagnostikk eller offentlige tilbud til noen gravide (f.eks. en risikogruppe), sier programmet ikke noe om.

Ap, Frp og SV, synes å godta fosterdiagnostikk, men ingen av de tre partiene har tatt noe klart standpunkt angående hvilke egenskaper med fosteret som er legitime abortgrunnlag. Ingen av partiene har tatt standpunkt i hvilke sorteringsteknologier som bør tillates. SV vil riktignok «Hindre at det utvikler seg et kommersielt marked for DNA-analyser knyttet til helse.» Men hva SV mener om det offentlige tilbudet, kan en ikke lese seg til fra partiprogrammet.

Mange partier vil utvilsomt være tjent med minst mulig fokus på fosterdiagnostikk og selektiv abort. Men for velgerne vil det være av interesse om partiene var klare på hvilke egenskaper med fosteret som er av en slik karakter at det legitimerer abort.

Jens Petter Gitlesen

18 juli 2013

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag