Faksimile fra NRK Dagsrevyen

Den inkluderende skolen i revers

Dagsrevyen fortalte lørdag at den inkluderende skolen var i retur og at segregeringen ble forsterket gjennom skolegangen.

«Vi vil ha et samfunn der det er plass til alle. Derfor vil vi jobbe for et åpent, fredelig og inkluderende samfunn der alle føler tilhørighet. Et samfunn som er basert på demokratiske verdier, universelle menneskerettigheter og gjensidig respekt mellom individer og grupper». Slik heter det i regjeringens handlingsplan mot hatefulle ytringer. Det er lett å slutte seg til handlingsplanens utsagn. Spesielt når det ikke forplikter. Ut i fra Kunnskapsdepartementets nylige forslag til endring i barnehageloven later det tvert imot til at vi går feil vei:

«[…] kommunen i barnehageopptaket skal ha mulighet til å styre hvilken barnehage barn med nedsatt funksjonsevne tilbys plass i, blant annet på bakgrunn av hvilke barnehager i kommunen som allerede har et tilrettelagt tilbud for den type funksjonsnedsettelser barnet har eller har personale med særskilt kompetanse.»

I forslaget til forskrift om ny grunnskolelærerutdanning, skal lærerne drilles langt bedre i skolens undervisningsfag som matematikk, norsk, engelsk og naturfag. Pedagogikk skal marginaliseres og spesialpedagogikk utelates. Hvordan forslaget skal bidra til å realisere våre målsetninger og forpliktelser med hensyn til den inkluderende skolen, sier forslaget ikke noe om. Men det er liten tvil om at forslaget står i motstrid til regjeringens handlingsplan mot hatefylle ytringer.

Forslaget om ny grunnskolelærerutdanning åpner for masterfordypning om å fremme psykisk helse i matematikkundervisningen, men en skal ikke kunne fordype seg i det å fremme psykisk helse i skolen.

PISA-syndromet

Finland har lenge ledet PISA-mesterskapet i skole. I Finland er grunnskolelærerutdanningen femårig, med sterkere faglig fordypning enn i Norge. Nå skal Norge overgå Finland i faglig drilling av grunnskolelærerne. Kommende grunnskolelærerne for barnetrinnet som velger minst matematikk, må ha 30 studiepoeng av faget. De som velger mest fordypning i matematikk, vil kunne ta 150 studiepoeng i matematikk. Til sammenligning har en sivilingeniør i byggfag 50 studiepoen matematikk.

To og et halvt års fordypning i matematikk, kan være å skyte litt over mål når det gjelder kompetanse for å lære en førsteklassing tall og mengdeforståelse. Ser en på dagens fagplaner, så vil en se at på 7. trinn skal eleven lære seg enkel brøkregning, dvs. finne fellesnevner, multiplisere, dividere, addere og subtrahere enkle brøker. Fremtidens matematikklærere til noen kløppere i enkel brøkregning, men en bør stille spørsmål med om en ikke skyter spurv med kanoner.

Ignorering av inkluderingsaspektet

Det å sikre inkludering av elever med utviklingshemning og andre med spesielle behov, har i stor grad vært en oppgave for spesialpedagogene, dvs. lærere med fordypning i spesialpedagog. I følge kunnskapsministeren, har vi ikke behov for fordypning i slike "vitenskapsfag".

Kunnskapsministerens holdninger gjennspeiler trolig hans fokus. På spørsmål fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV), leste Torbjørn Røe Isaksen opp et svar som først og fremst viste at kunnskapsministeren har vært uheldig med taleskriverne sine.

Han hevdet feilaktig at:

  • "For det andre har alle elever rett til å få en opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger."
    • Tilpasset opplæring er ingen rettighet som elevene har, men skoleeier har en plikt til å tilpasse opplæringen.
  • "Alle elever inngår i statistikken som skal være styrende for norsk skoleutvikling, og da snakker jeg altså om statistikken. Kvalitetsvurderingssystemet ble innført i 2004 og har siden da blitt videreutviklet slik at det i størst mulig grad kan bidra til utviklingen av opplæringstilbudet på den enkelte skole."
    • Elever med utviklingshemning har i all hovedsak fritak fra fagplanene, de får ikke karakterer, de deltar verken på prøver, nasjonale prøver eller de internasjonale testene. Elevundersøkelsen er ikke tilpasset elever med utviklingshemning. I noen tilfeller forsøker lærerne å besvare elevundersøkelsen etter beste evne, på vegne av elever med utviklingshemning, i andre tilfeller deltar elevene ikke i elevundersøkelsen. Hvor kunnskapsministeren har fått kunnskap om at elever med utviklingshemning deltar i statistikken som er styrende for norsk skoleutvikling, kunne vært interessant å vite. Opplysningene kommer ikke fra noen som kjenner feltet.
      Kvalitetsvurderingssystemet bygger på nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultater, brukerundersøkelser, internasjonale undersøkelser som elever med utviklingshemning i all hovedsak ikke inngår i. Statlig tilsyn omfatter også elever med utviklingshemning. Hvordan det er med nettstedet skoleporten, vet jeg ikke.
  • "Likeverdig opplæring knyttes også til at alle elever får læremidler. Både grunnskoleopplæring og videregående opplæring skal være gratis, altså betalt av den offentlige kasse og ikke av den enkelte, noe som vil si at elevene får dekket nødvendige læremidler og digitalt utstyr som de trenger i opplæringen."
    • Lærebøkene er knyttet til fagplanenes opplæringsmål. Elever har i all hovedsak fritak fra fagplanene og derved også i praksis fritak fra lærebøker. I ranselen til min datter med Downs syndrom, er en matboks og ei kontaktbok.
  • "Til sist spør representanten hvordan elever som har størst behov for seksualundervisning, får slik opplæring? Jeg vil vise til at alle elevene skal få opplæring i temaer som er knyttet til seksualitet. Opplæringen er forankret i læreplanverkets generelle del, i Prinsipper for opplæringen og i kompetansemålene for ulike fag. Også denne opplæringen skal være tilpasset elevene."
    • Kunnskapsministeren glemmer ut elevene med fritak fra kompetansemålene i de ulike fagene. Det finnes helt sikkert elever med utviklingshemning som har hatt seksualundervisning, men det er langt i fra vanlig.

 

Råd til kunnskapsministeren

  1. Ikke stol på embetsverket i Kunnskapsdepartementet. Den inkluderende skolen ble innført med grunnskoleloven i 1975. Til nå har Kunnskapsdepartementet aldri maktet å produsere en stortingsmelding som inkluderer alle elevene.
  2. Involver Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (LDO) og organene under LDO. Det er der du vil finne forståelsen og ansvaret når det gjelder likestilling av personer med funksjonsnedsettelser.
  3. Følg FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne både i skolepolititikken og i utformingen av skolepolitikken. Av spesiell interesse er artikkel 4, punkt 3: "I arbeidet med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon, og i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem." Til nå har du verken trukket oss inn eller rådført deg.
  4. Du vektlegger erfaringsbasert kunnskap, noe som kan være bra. La også utviklingen av skolepolitikken være erfaringsbasert. La det også bli mulig å trekke erfaringer. Siden 1970-tallet er lærerutdanningen reformert hvert sjette år, siste gang i 2010. I en slik situasjon er det vanskelig å lære av erfaring.

Ønsker en å etablere en god skole for alle, kan det være fornuftig å se til dem som er flinkere enn oss på det feltet. Når vi nå skal overgå Finland i faglig fordypning, skal en ha i minne at Finland ikke bare skårer høyt på PISA-undersøkelsen. I den Finske skolen rammer segregeringen fem ganger flere enn i Norge.

Jens Petter Gitlesen

10 april 2016

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag