Foto av Erna Solberg og Siv Jensen

Foto: Eirik Helland Urke

En regjering med muligheter?

En mindretallsregjering bestående av Høyre og Frp kan gi store muligheter for NFU.

For NFU er en mindretallsregjering å foretrekke fremfor en flertallsregjering. Våre saker har rimelig god støtte i alle partier og vi blir tatt godt imot av stortingsrepresentanter fra alle alle fløyer. Hvert departement har mange arbeidsoppgaver og en politisk ledelse som ofte ikke teller mer enn tre til fem personer. Det kan være vanskelig å få et departement til å prioritere slike smale saker som NFU er opptatt av. Det er langt lettere å få stortingsrepresentanter til å gi våre saker prioritet. Med en flertallsregjering forskyves makten fra Stortinget til Regjeringen. I en mindretallsregjering, må det forhandles om løsninger mellom regjeringsparti og opposisjon.

Det er fremforhandlet en avtale mellom Frp, Høyre, Venstre og KrF hvor Venstre og KrF forplikter seg til å støtte etableringen av en regjering av Frp og Høyre. Ut over dette er det ikke noe forpliktende samarbeid, men avtalen består av to andre viktige komponenter:

  • Den kommende regjeringens standpunkt i en del saker er avtalt på forhånd. Den mest sentrale saken for NFU er at regjeringen ikke vil innføre et tilbud om fosterdiagnostikk til alle gravide. Ut over dette, er det få, om noen, punkter som er direkte relevante for NFU.
  • Det er avtalt jevnlige møter mellom regjeringen og lederne av Venstre og KrF.

De regelmessige møtene mellom regjeringen og ledelsen for Venstre og KrF, kan ta ulike former fra pliktpålagte treff mellom politiske motstandere til et slags politisk forum som er styrende for regjeringens politikk. Betydningen av de regelmessige møtene er vanskelig å forutsi, men hvis samarbeidet mellom de fire partiene ikke blir for tett, må Erna i hver sak forsøke å finne støtte enten blant minst ett av partiene KrF, V, Ap eller både SV og MDG.

Ett tett samarbeide mellom de fire borgerlige partiene, vil kreve god personkjemi og mye politisk hestehandel. Både KrF og Venstre er i ønskeposisjonen til Ole Brum, de kan markere sin posisjon, få politisk gjennomslag og å unngå belastningen med å sitte i en regjering dominert av Høyre og Frp. Den posisjonen vil de ganske sikkert utnytte.

Frp vil få interne problemer dersom de hestehandler seg frem til å bli et sentrumsparti. I 40 år har partiet markert seg med store bokstaver og enkle løsninger. Lite tyder på at samarbeidet mellom de fire partiene i Stortinget vil bli til stort mer enn et visst samarbeid, litt tettere og litt mer formalisert enn samarbeidet mellom regjeringen og de andre opposisjonspartiene.

Både Ap og SV er langt flinkere til å fremme sosial rettferdighet i opposisjon enn å gjennomføre politikken fra underbemannede departementer som hele tiden slåss mot for stramme budsjettrammer.

Både Høyre og Frp har en iver etter å få styre. Frp har foreløpig heller ikke negative erfaringer med regjeringsmakt. Ingen av partiene starter ut med å ville noe negativt overfor mennesker med utviklingshemning.

Fra NFU sitt ståsted, skal en ikke se bort i fra at vi får en regjeringskonstellasjon og et Storting hvor det i langt større grad enn tidligere skal være mulig å vinne frem med våre synspunkter. Kanskje det mest avgjørende ikke er posisjonene til de enkelte partiene. Med en mindretallsregjering, vil flaskehalsen trolig ligge i NFU og vår evne til å få satt saker på den politiske dagsorden og å fremme gode og spiselige politiske løsninger.

Skal vi få saker på den politiske dagsorden, må medlemmene sørge for at sakene dukker opp og blir synlige. Vi kan verken forvente at Erna eller Siv vil lete rundt i norske kommuner for å avdekke uheldige livsforhold. Den jobben må vi gjøre selv.

Jens Petter Gitlesen

1 oktober 2013

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag