Foto av overlevering av et hus

Føringer i boligpolitikken

Etablering av store institusjonslignende bofellesskap sprer om seg. Mange kommuner arbeider aktivt for å hindre mennesker med utviklingshemning selv å velge hvor, hvordan og med hvem de vil bo. Her følger en gjennomgang av rellevante formelle føringer i politikken overfor mennesker med utviklingshemning.

Avviklingsloven

Stortinget vedtok å nedlegge institusjonsomsorgen for mennesker med utviklingshemning, dette ble regulert gjennom avviklingsloven med følgende formålsparagraf:

Formålet med denne loven er:

a. Å bedre og normalisere levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming.

b. Å legge forholdene til rette for at personer med psykisk utviklingshemming så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

c. Å fremme en avvikling av institusjonsomsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming og fremme utviklingen av alternative tilbud.

 

Oppbygging at bo- og tjenestetilbud i kommunene

Stortingsmelding 47 (1989-90) «Om gjennomføring av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming»

 

Fra side 51:

 

«Mennesker med psykisk utviklingshemming skal sikres en nøktern og god bolig etter de samme normer som offentlig boligpolitikk forøvrig legger opp til, jf. St.meld. nr. 34 (1988-89) Boligpolitikk for 90-årene og Innst. S. nr. 297 (1988-89). Videre skal lokalisering og utforming ikke skille dem fra boliger for andre mennesker.»

 

Husbankens rundskriv fra reformperioden

Husbankens presiseringer av avviklingsloven og stortingsmeldingen om etablering av et bo- og tjenestetilbud i kommunene kom først i rundskriv HB-1212 som senere ble erstattet av rundskriv HB-1255. Fra rundskriv HB-1212, kan en f.eks. lese

  • «Det skal fortrinnsvis ikke være mer enn 4 boenheter i et bofellesskap»

  • «Ved vurdering av lånesøknad vil det bli lagt stor vekt på at boligene lokaliseres i et vanlig bomiljø. Bygging av nye boliger på institusjonsområde eller konsentra-sjon av boliger for mennesker med spesielle hjelpebehov, kategoribebyggelse, skal unngås.

    Det skal fortrinnsvis ikke samlokaliseres mer enn 4-6 boenheter på et begrenset tomteareal.

    Antall boenheter vil bli vurdert i forhold til tomtas omkringliggende bebyggelse og befolkningssammensetning.


    Erfaring viser at boliggrupper med maksimalt 3-4 boenheter kan anbefales.

    Boligene bør ha en sentral plassering i forhold til butikker, offentlige kontorer, kommunikasjon m.v.


    Det skal legges vekt på utforming av gode utearealer. Godt fungerende utearealer i nær tilknytning til boliger er spesielt viktig for mennesker med redusert mobilitet. (Se HB-3036, "God bolig og godt bomiljø")


    Bygningens form og utseende skal tilpasses den eksisterende bygningsmasse. Under planleggingen må forhold som kan medvirke til at boliger får et kategori-preget utseende (liten institusjon), vies spesiell oppmerksomhet.»

 

Helse- og omsorgskomiteens innstilling 54 S (2011-2012)

Stortingets helse- og omsorgskomite kom høsten 2011 med en enstemmig innstilling hvor det blant annet heter:

  • Komiteen viser til at ett av formålene med reformen var en avvikling av institusjonsomsorgen, og at normaliseringsprinsippet om at utviklingshemmede, så langt det er mulig, skal ha rett til samme levekår og valgfrihet som andre, var gjennomgående i reformen.

  • Ansvarsreformen skulle sikre mennesker med utviklingshemning muligheten til selvstendige liv i samfunnet. Institusjonalisering er en motsats til reformens intensjon. Komiteen er særlig bekymret for tendensen til å bygge stadig større omsorgssentra som via en pleiebase skal gi tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemning og andre grupper. I den forbindelse vil komiteen vise til viktigheten av at Husbankens virkemidler og regelverk understøtter målsettingen om frie og selvstendige liv. Komiteen mener prosjekter som klart avviker fra ansvarsreformens intensjon, ikke bør støttes.

  • Komiteen er bekymret for at organisatoriske begrunnelser i økende grad brukes for å begrunne manglende selvbestemmelse. Komiteen understreker at tjenestetilbud utmåles etter en individuell vurdering til den enkelte, og at det derfor ikke er anledning til å tildele tjenester kollektivt. Det er komiteens syn at det er av stor viktighet å følge boligsituasjonen til mennesker med utviklingshemning tett for å hindre tendenser til reversering av ansvarsreformen på tross av politisk enighet om det motsatte.

  • Komiteen viser til at det ved implementeringen av ansvarsreformen ble gjort presiseringer fra Kommunaldepartementet til Husbanken i dokumentet: Retningslinjer og minimumskrav for Husbankens vurdering av boliger for mennesker med psykisk utviklingshemning. I retningslinjene fastslo departementet at antallet boenheter ved samlokalisering burde begrenses til to til fem enheter. Komiteen slutter seg til denne vurderingen og understreker forpliktelsene som følger av den. Komiteen viser videre til at Stortingets intensjon ved ansvarsreformen var å avslutte et kapittel med institusjoner for å sikre retten til selvstendige liv. Oppbygging av institusjoner bryter med denne intensjonen.

Arbeids- og sosialkomiteens innstilling våren 2014

I Innst. 127 S (2013–2014), kan en f.eks. lese:

«Komiteen viser til at det ved implementeringen av ansvarsreformen ble gjort presiseringer fra Kommunaldepartementet til Husbanken i dokumentet: Retningslinjer og minimumskrav for Husbankens vurdering av boliger for mennesker med psykisk utviklingshemning. I retningslinjene fastslo departementet at antallet boenheter ved samlokalisering burde begrenses til to til fem enheter. Komiteen slutter seg til denne vurderingen og understreker forpliktelsene som følger av den. Komiteen viser videre til at Stortingets intensjon ved ansvarsreformen var å avslutte et kapittel med institusjoner for å sikre retten til selvstendige liv. Oppbygging av institusjoner bryter med denne intensjonen.»

 

Husbankens retningslinjer for tildeling av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem

Fra Retningslinjer for investeringstilskudd fra Husbanken til sykehjemsplasser og omsorgsboliger, pkt. 6.5:

«... Det understrekes at boenhetene ikke skal ha institusjonsliknende preg, og dette prinsippet skal bli hensyntatt i planlegging og utforming av boenhetene. Boenhetene bør også plasseres i ordinære og gode bomiljøer slik at prinsippene om normalisering og integrering oppfylles. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte.»

 

 

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Artikkel 19, Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, pkt. A:
«at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform,»

 

Jens Petter Gitlesen

2 november 2014
  • 2014-11-10 Meget nyttig informasjon for lokallag som arbeider med boligtilbud til utviklingshemmede. Else Randi Andreassen

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag