Illustrasjonsfoto

Frihet og personlig sikkerhet

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne legger restriksjoner på tvangsbruk. Artikkel 14 om frihet og personlig sikkerhet, er i tillegg til artiklene 12 og 15 de mest spesifikke restriksjonene på tvangsbruk.

Artikkel 14 Frihet og personlig sikkerhet

  1. Partene skal sikre at ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre:
    a) har rett til frihet og personlig sikkerhet,
    b) ikke berøves friheten på ulovlig eller vilkårlig måte, at enhver frihetsberøvelse skjer på lovlig måte, og at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse.
  2. Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne som berøves sin frihet gjennom en hvilken som helst prosess, har krav på garantier på lik linje med andre i samsvar med internasjonale menneskerettighetsbestemmelser, og skal behandles i samsvar med målene og prinsippene i denne konvensjon, herunder ved gjennomføring av rimelig tilrettelegging.

Komiteen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen har utarbeidet en veileder til innholdet i artikkel 14. Veilederen er på 9 sider. Det vesentligste kan oppsummeres med:

  • Frihetsberøvelse på grunnlag av faktisk eller oppfattet funksjonsnedsettelse er ikke tillatt, selv om det gis tilleggskrav for frihetsberøvelsen. Egne tvalgslovverk knyttet til diagnose eller funksjonsnedsettelse er uforenlig med artikkel 14. Slike særlover er diskriminerende av natur og utgjør vilkårlig frihetsberøvelse (se pkt. 6).
  • Artikkel 12 sier at en ikke kan frata mennesker med nedsatt funksjonsevne deres rettslige handleevne. Verge skal bistå personen i å fatte beslutninger, men skal ikke bestemme over personen. Dersom personen ikke samtykker, kan følgelig heller ikke verge samtykke til en tvangsplassering (se pkt. 7). Landene har en plikt til ikke å tillate verger å samtykke på vegne av personer med nedsatt funksjonsevne (se pkt. 11). 
  • Tvangsinnleggelse av personer med nedsatt funksjonsevne med begrunnelse i helsetjenester motsier det absolutte forbudet mot frihetsberøvelse og prinsippet om fritt og informert samtykke fra vedkommende for helsetjenester person (artikkel 25) (se pkt. 10).
  • Om tvangen utøves i form av isolasjon, tilbakeholdelse, fysiske, kjemiske og andre medisinske eller helsemessige metoder, så er det like fullt tvangsutøvelse i strid med konvensjonen (se pkt. 12).
  • Tvangsutøvelse begrunnes ofte med fare for vesentlig skade overfor seg selv eller andre. Alle mennesker har en plikt til ikke å utøve skade. Rettssystemene har straffelovgivning og andre lover for å håndtere brudd på denne plikten. Personer med nedsatt funksjonsevne blir ofte nektet rettsikkerheten som ligger i disse lovene og underlegges lover og prosedyrer som vanligvis har en lavere standard når det gjelder beskyttelsen av menneskerettighetene , spesielt retten til rettssikkerhet og rettferdig rettssak. Slike særlover er konvensjonsstridige (se pkt. 14).

Skal behandlingen av personer med utviklingshemning bli i samsvar med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, har vi en lang vei å gå både med lovverket, praksisen og ikke minst våre egne fordommer.

Jens Petter Gitlesen

24 juni 2016

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag