Foto av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Handlekraft i overkant

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson foreslår endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak. Få vil være uenige i behovet for endringer i arbeidsmarkedstiltakene, men en kan med fordel vente med endringene til vi vet hvordan en ønsker fremtidens arbeidsmarkedstiltak.

Allerede før forslaget var lagt ut på Arbeids- og sosialdepartementets nettsider, kom protestene fra opposisjonen og tiltaksbedriftene.

Arbeids- og sosialministeren har foreløpig ikke presentert sitt syn på utfordringene i arbeidsmarkedspolitikken, men det synes klart at løsningen er konkurranseutsetting. En forsvarlig behandling av arbeidsmarkedssektoren krever den motsatte prosedyren: Først må en fastslå målsetninger og så kan en diskutere virkemidler. Til slutt kommer spørsmål om finansiering og anskaffelsesrutiner.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson trakk tilbake stortingsmeldingen "Flere i arbeid" som ble lagt fram av den rødgrønne regjeringen. Han varslet at regjeringen vil komme med en ny stortingsmelding om arbeidsmarkedstiltakene. I den kommende stortingsmeldingen, vil det være naturlig at både målsetninger, virkemiddel, finansiering og anskaffelsesrutingene gis en helhetlig presentasjon. Ikke minst vil konsekvensene av tiltak også bli vurdert og det vil åpnes for en langt bredere debatt.

Det er en stor forståelse av behovet for en helhetlig gjennomgang av arbeidsmarkedspolitikken. Men  forslaget om endring av forskrift om arbeidsmarkedstiltak inngår ikke i noen helhetlig ramme. Forslaget er heller ikke konsekvensutredet og fremstår som et hasteprosjekt. Når arbeids- og sosialministeren hevder at forslaget ikke berører mennesker med utviklingshemning, så er dette en sannhet med modifikasjoner. Tiltak om avklaring og oppfølging av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne omfatter i praksis ikke personer med utviklingshemning, men nettopp dette er et stort problem: Knapt noen med utviklingshemning deltar i det ordinære arbeidslivet på tilnærmet ordinære vilkår. Jeg tviler på om arbeids- og sosialministeren har gitt opp tanken om et inkluderende arbeidsliv.

Få om noen med utviklingshemning deltar i ordningen "Arbeid med bistand", selv om ordningen i utgangspunktet var tiltenkt nettopp personer med utviklingshemning. Benyttes dagens status som primiss for morgendagens arbeidsmarkedstiltak, så trenger en ikke noen gjennomgang av feltet. En har allerede sagt at dagens situasjon skal fortsette.

Arbeids- og sosialministeren bør legge endringsforslaget på is og holde fokus på stortingsmeldingen om arbeidsmarkedstiltakene som er varslet høsten 2014.

Jens Petter Gitlesen

18 mai 2014
  • 2014-05-18 Dette oppsummerer saken veldig bra. Det er positivt at en ønsker å bringe flere og kompetente aktører inn banen, men da må de først tilegne seg kompetansen og der er det veldig få som er i dag - utenfor de etablerte attførings- og VTA bedriftene som er i dette markedet (om noen i det hele tatt). Arbeid med bistand ble i noen regioner "satt ut på anbud" for et par år tilbake. Den gangen var det ikke pris med organisering av tilbudet som var ute på konkurranse. Men det er en trend her, og vi må se til at en ikke kaster "barnet ut med vaskevannet". Her kan det gå litt kjapt- Oscar Eide

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag