Foto fra eldreomsorgen

I skyggen av eldreomsorgen

Den senere tid har media hatt fokus på menneskerettighetsbrudd og ulovligheter innen eldreomsorgen. Forskjellen mellom eldre omsorgen og livsvilkårene for mennesker med utviklingshemning, er at mennesker med utviklingshemning lever under ulovlige forhold gjennom hele livet og på de fleste livsområdene.

Norsk senter for menneskerettigheter kom nylig med en rapport om menneskerettighetsbrudd ved norske sykehjem. Anført av NRK og Aftenposten, fulgte media opp. Det absolutt meste av lovbrudd som avdekkes i eldreomsorgen, er like omfattende for mennesker med utviklingshemning. Det er snakk om de samme lovene og konvensjonene som brytes i de samme offentlige tjenestene. Men for mennesker med utviklingshemning er det snakk om flere livsområder. Lovbrudd og myndighetsovergrep vedvarer gjennom hele livet. Blant mennesker med utviklingshemning er forholdene trolig verst blant dem med store bistandsbehov og få som kjemper for å sikre deres rettigheter, dvs. voksne med utviklingshemning uten foreldre eller nære pårørende som står på.

Søker en på "psykisk utviklingshemmede" på Helsetilsynets nettsider, finner en følgende tilsynsrapporter for 2014:

Tilsynsrapport Tilsyn med
Antall avvik

Norsk SAMSON AS, avdeling Vollen

Lov om kommunale helse -og omsorgstjenester § 3-2 nr. 6 bokstavene a-d og kapittel 9
3

Voss kommune

Helse- og omsorgstenestelova § 3-2 nr. 6 bokstav a-d, i samsvar med reglane i helse- og omsorgstenestelova kapittel 9. 1
Tingvoll kommune Helse- og omsorgstenestelova § 3-2, jf. pasient- og brukerrettighetslova § 2-1a og kapittel 9
2
Tynset kommune Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b praktisk bistand. Om ansatte har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter, særlig om det gis tilstrekkelig opplæring.Om tjenesteytingen skjer uten bruk av ulovlig bruk av tvang og makt. 2
 Vardø kommune
Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 4-1, 4-2 og kap. 9. Videre at tjenestetilbudet endres i samsvar med endringer i bistandsbehov, uavhengig av rammebetingelser.
At tjenesteutøvelsen etter helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2, nr.6, bokstavene a-d overfor mennesker med utviklingshemming ikke innehar elementer av ulovlig tvang og makt som er i strid med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven kap 9.
 2
 Gausdal kommune
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, punkt 6 bokstavene a - d. Hvordan kommunen sikrer at tjenestene blir utført uten bruk av tvang og makt. Om kommunen sikrer at tiltak som innebærer planlagt bruk av tvang og makt gjennomføres i samsvar med overprøvd vedtak hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven  §§ 9-7 og  9-8.  1
Eidsberg kommune
Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9
 0
Dovre kommune
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, pkt 6 bokstavene a - d. Hvordan kommunen sikrer utførelse av disse tjenestene uten bruk av tvang og makt
 2
Gran Kommune
Hvordan kommunen sikrer utførelse av disse tjenestene uten bruk av tvang og makt  1
Hammerfest kommune Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 4-1, 4-2 og kap. 9. At tjenestetilbudet endres i samsvar med endringer i bistandsbehov, uavhengig av rammebetingelser. At tjenesteutøvelsen etter § 3-2, nr.6, bokstavene a-d overfor mennesker med utviklingshemming ikke innehar elementer av ulovlig tvang og makt som er i strid med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven kap 9.  2

Aleris Ungplan og BOI AS

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 nr. 6 bokstavene a-d. Om kapittel 9 brukes i henhold til lovverket.  2
Råde kommune Tvang overfor voksne utviklingshemmede blir benyttet uten at helse- og omsorgstjenestelovens regler i lovens kapittel 9 blir fulgt.  0
Bergen kommune Om kommunen sikrer at personer med psykisk utviklingshemming mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, nr. 6, bokstav a-d i samsvar med reglene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.  0

BAB Omsorg AS, avdeling Trasopp

Om BAB Omsorg AS sikrer at aktuelle brukere ved avdeling Trasopp mottar forsvarlige tjenester etter lov om kommunale helse -og omsorgstjenester § 3-2 nr. 6 bokstavene a-d. Om BAB Omsorg AS sikrer at bruk av tvang og makt etter lov om kommunale helse -og omsorgstjenester kapittel 9 brukes i henhold til lovverket overfor de samme aktuelle brukerne ved avdeling Trasopp. 2
 Luster kommuner
Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.
 0
 Askvoll kommune
Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.  0
Hornindal kommune
Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.  0
Årdal kommune Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.  5
Flora kommune Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.  2
Høyanger kommune
Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.  0
 Fjaler kommune
Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.  2
Leikanger kommune
Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming. 0
Gloppen kommune Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.  0
Bremanger kommune
Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.  2
Sogndal kommune Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.  1
Jølster kommune Korleis kommunen har sikra forsvarleg legemiddelhandtering til bebuarar i bustader som er tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming.  2
Røyken kommune Helse- og omsorgstjenestelovens kap. 9 om bruk at tvang og makt  4
Osterøy kommune Helse- og omsorgstjenestelovens kap. 9 om bruk at tvang og makt  0
Skodje kommune Helse- og omsorgstjenestelovens kap. 9 om bruk at tvang og makt  2

 

Det hører med til historien at tilsyn først og fremst er en type skriftlig saksbehandling som suppleres med intervju. Vi har ingen kontrollfunksjon for å avdekke kvaliteten i tjenestene. Mye tyder f.eks. på at rundt 40% av voksne med utviklingshemning dopes ned eller speedes opp, uten at de har diagnoser, er utredet eller får medisineringen evaluert. Det pågår en massiv medisinering av mistrivsel og uheldige livsforhold i landets bofellesskap. Helsetilsynet har aldri ført tilsyn med feltet. Om tjenestene er knyttet til individet og ikke til bofellesskapet, er det heller aldri ført tilsyn med. Slik kan en fortsette. Helsetilsynet fører en viss kontroll av kommunale dokumenter og prosedyrer på et rimelig smalt felt av helse- og omsorgslovgivningen.

Når det gjelder spesialisthelsetjenesten, skole, husleieloven, diskrimineringslovgivningen, vergemålsloven og straffeloven, er det omtrent like lite kontroll og vel så mye ulovlighet som det Helsetilsynet avdekker. Manglende fokus på menneskerettighetene og konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, gjør ikke situasjonen bedre. Tar en med brutte løfter og myndighetenes manglende visjoner, så kan en utvilsomt karakterisere situasjonen som begredelig.

Utfordringen er at kun 21.000 har vedtak om tjenester som følge av utviklingshemning. Det er få stemmer å hente for politikerne ved å sikre livsvilkårene for mennesker med utviklingshemning. Virkemiddelapparatet er spredt på et hav av forvaltningssektorer og mye er lagt til et kommunalt nivå som ofte verken evner eller ønsker å drive velferdspolitikk på feltet. Politikken overfor mennesker med utviklingshemning havner i skyggen. Få kjenner utfordringene i politikken overfor utviklingshemmede, men de fleste har ei bestemor.

Jens Petter Gitlesen

1 januar 2015
  • 2015-01-03 Mediene er ikke lette å styre, men åpenhet hjelper på, også overfor media. Uansett er vi innen en såpass smal nisje at de viktige aktørene vil følge med, selv om de ikke kommenterer. Da vi hadde aksjonen knyttet til Midtlyngutvalget, var det til og med en sak på direktørmøtet i Statped om Statpedansattes deltakelse på nettsiden som vi etablerte. Jens Petter Gitlesen
  • 2015-01-03 Åpenhet er bra, men det gir ikke nødvendigvis oppmerksomhet i mediene, uansett hvor klart og godt en formulerer seg. Elfinn Færevåg
  • 2015-01-01 Utvalgsarbeid er lukket. Det er nærliggende å betrakte åpenhet som motstrategien. NFU har tidligere vært i tilsvarende situasjoner. Når vi utgjør en vesentlig gruppe av dem et utvalgsarbeid gjelder, tror jeg alltid vi har lykkes med en slik åpenhetsstrategi. Jens Petter Gitlesen
  • 2015-01-01 Når nå NFU ikke har fått plass i utvalget som skal vurdere rettigheter for utviklingshemmede, blir det viktig å få media interessert i problemstillingene, det er det eneste politikere har respekt for. Da kunne det vært nyttig med en egen kreativ satsing bare for å oppnå dette. Det bør skje snarest og ikke etter at utvalget er ferdig med ditt arbeid. Men dette har dere sikkert tenkt mye på allerede. Elfinn Færevåg

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag