Illustrasjon med penger og tre personer

Momskompensasjon

Krav om momskompensasjon er en gjenganger. Det er forståelig at folk vil ha mest mulig tilskudd til private boligprosjekter, men det er gode grunner for å legge til rette for andre finansieringsordninger.

Kompensasjon av merverdiavgift

Gjentatte ganger er det fremmet forslag om kompensasjon av merverdiavgift til private, senest i forslaget «Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ketil Solvik-Olsen om merverdiavgiftskompensasjon for privatpersoner ved bygging av omsorgsboliger for egne barn» (Dokument 8:110 S (2012–2013)). NFU er svært skeptisk til en slik ordning.

Finansiering av boliger for mennesker med utviklingshemning

Normalisering og integrering er de overordnede målsetningene. St.meld. 47 (1989-90) Om gjennomføring av reformen for mennesker med utviklingshemning, vektlegger at også mennesker med utviklingshemning skal kunne bo selvstendig og sikres en nøktern og god bolig etter de samme normer som offentlig boligpolitikk forøvrig legger opp til. Lokalisering og utforming skal ikke skille dem fra boliger for andre mennesker (se side 51). Det blir videre presisert at det er staten gjennom Husbanken som har ansvaret for å legge til rette for finansiering av både nye og brukte boliger. «I samsvar med intensjonene i reformen tas det ikke sikte på å etablere særordninger. Det er Husbankens vanlige ordninger som skal benyttes for finansiering av boligene.» (se side 52).

Fra reformens målsetninger og de statlige føringene, er det vanskelig å se at det skal etableres spesielle lovhjemler for momskompensasjon for mennesker med utviklingshemning eller deres pårørende.

Kompensasjonordningen

Kompensasjonsordningen ble innført i for å unngå at merverdiavgift skulle stimulere til kommunal egenproduksjon. I og med at kommunene ikke selger varer og tjenester, kan de heller ikke skrive av merverdiavgift som de betaler for anskaffelse av varer og tjenester. Merverdiavgift vil bidra til en prisvridningseffekt som gjør kommunal egenproduksjon relativt billigere enn med anskaffelser fra privat sektor. Verken sosialpolitiske eller fordelingspolitiske hensyn ligger til grunn for dagens lovverk om kompensasjon av merverdiavgift.

Kompensasjonen av merverdiavgift finansieres av Stortingets bevilgede rammetilskudd til kommunene og ikke et spesifikt kapittel for velferdsordninger. Kompensasjonslovens § 4 og forskriftens § 7 åpner for kompensasjon av merverdiavgift knyttet til boliger tilpasset helse- og omsorgstjenester. I praksis gir dette den enkelte kommunen et incentiv til å bygge spesielle boliger for mennesker med utviklingshemning. NFU mener at ordningen er i strid med reformens intensjoner.

En kan betvile at ordningen med merverdikompensasjon til boliger som er ment å være permanente hjem for mennesker med utviklingshemning, har de tiltenkte effektene. Selv om kommunene ikke fikk refundert merverdiutgiftene til omsorgsboliger, er det i praksis urealistisk å tro at dette skulle stimulere til etablering av kommunale byggefirma.

Ordningen med kompensasjon av merverdiavgift for boliger spesielt tilpasset helse- og omsorgstjenester, bør avskaffes. Ordningen har ingen tiltenkte effekter og er i strid med reformens målsetninger. Hvordan en posterer finansiering av boligbygging for vanskeligstilte, har ingen betydning for statsbudsjettets utgiftsside. Husbanken er ment å være statens instrument for sosial boligbygging. Det vil gjøre det mer oversiktelig om tilskudds- og støtteordninger samles under Husbankens økonomiske virkemidler.

De senere års kraftige boligprisvekst har øket køen av vanskeligsstilte som søker lån i Husbanken. I tillegg er hver søknad om lån og tilskudd blitt større. Det er god grunn til å se om mennesker med utviklingshemning og andre med lav inntekt er i stand til å etablere seg i selveide boliger i dagens boligmarked.

Jens Petter Gitlesen

21 mai 2013

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag