Foto av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Nyt sommeren Horne

Flere har rettet kitikk mot barne-, likestillings- og inkluderingsministeren for ikke å ha nedsatt utvalget som skal sikre målsetningene i politikken overfor mennesker med utviklingshemning. Kanskje er kritikken berettiget, kanskje er den feil, men uansett er den lite sentralt.

Reformen ble påbegynt i 1991. Bolig og tjenester var i fokus. Arbeidstilbudet skulle for eksempel styrkes etter hvert. På bolig og tjenestefeltet begynte forholdene å skli ut i siste halvdel av 1990-tallet. Arbeidstilbudet er ikke styrket de siste 23 årene.

Stortinget vedtok å nedsette utvalget den 25. februar. Nå har vi ventet i fire måneder. Måneder betyr lite i vår tidsregning. Oppstartsdato er uvesentlig. Fokus bør være at utvalget skal gjøre en god jobb. Mandatet må utformes både klart og ambisiøst. Utvalgsmedlemmene må ha innsikt på områdene de representerer. De må forstå hvordan vårt politiske system fungerer, fra forslag fremlegges til de blir en del av folks hverdag. Departementenes skuffer er fulle av innstillinger som flommer over av gode forslag, uten støtte i regjering eller storting. Vi har for mange lover som ikke kan benyttes til annet enn festtaler. Problemet er ikke å komme på gode og velmenende tiltak. Det er langt mer krevende å få tiltakene til å bli praktsis.

Skal utvalget makte å gjøre en god jobb, trengs et sterkt sekretæriat.

Det er ingen tragedie om det går en måned eller tre før en hører noen fra statsråden. Alternativet er verre. Det er tegn til at regjeringen ønsker å vise handlekraft. Men handlekraft større enn innsikt og dømmekraft, blir stort sett til katastrofe. Et utvalg med uklart mandat, sammensatt av medlemmer som ikke forstår det politiske systemet, vil ikke resultere i annet enn papir. Får utvalget i tillegg et lite sekretæriat og knapt med tid, så har en lagt tilrette for enda en innstilling som kun vil tjene som symbol og skuffefyll.

Over sommeren, bør en tenke på utvalget som skal komme med forslag til tiltaksplasser, på en slik måte at Robert Eriksson ikke blir vettskremt.

Elever med utviklingshemning skal også ha et opplæringsutbytte, selv om Torbjørn Røe Isaksen har få virkemidler. Han vil i tillegg slite med å skifte fokus fra lærernes manglende matematikkunskaper.

Mange av virkemidlene er overlatt til kommunene, men refomminister Jan Tore Sanner vil neppe sette pris på å bli forstyrret når han  legger den nye kommunekabalen.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har i utgangspunktet mer enn nok med sykehusbudsjettene som sammen med køen av pasienter vokser raskere enn behandlingskapasiteten. Utvalget må komme med forslag som får Høie til å fokusere på de kommunale tjenestene.

Handlingsregelens vokter, Siv Jensen, sier stort sett det samme som Sigbjørn Johnsen og alle andre finansministrene har sagt: "Tiltaket forutsettes dekket innenfor departementets tildelte budsjettramme". Vi trenger budsjettdisiplin for å unngå greske tragedier, men utvalget må komme med forslag som får finansministeren til å nikke anerkjennende.

På statsministerens kontor, gjør de som de alltid har gjort. De krysser ut punkter på regjeringserklæringen etterhvert som tiltakene er gjennomført. Oppfyllelse av regjeringserklæringen er det regjeringen måles på. Ingen av våre tiltak er nevnt i den erklæringen.

Det å skape rammene for et utvalg som kan sikre utviklingshemmede en hverdag i samsvar med de nasjonale politiske målsetningene, er i seg selv en mer krevende oppgave enn noen statsråder har maktet til nå. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er et lite departement med få virkemidler og stort ansvar. Statsråd Solveig Horne bør nyte ferien. Over sommeren venter store og krevende oppgaver.

Jens Petter Gitlesen

27 juni 2014
  • 2014-07-02 Utvalget kan bli viktig om det griper fatt i de mest aktuelle utfordringene. Mye vann er rent i havet siden 1991. Kampen for likeverdighet når det gjelder bolig, arbeid og helsetilbud må fortsette. Men i årene som er gått, har Norge blitt et kunnskapssamfunn der sosiale skillelinjer følger forskjeller i utdanning. Stortinget har erkjent at utviklingshemmede langt fra er fullverdige medlemmer av kunnskapssamfunnet. Denne gruppen har ikke rettigheter til læringsutbytte og bruk av egne evner på linje med andre. Kanskje finansministeren vil "nikke anerkjennende" om utvalget tar fatt i denne diskriminerende politikken på en kraftfull måte. Sosial ulikhet er som vi vet lite økonomisk børekraftig. Eva Simonsen

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag