Foto av regjeringens medlemmer

Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

Politisk regnskap

Regjeringen Solberg har snart hatt makten i to år, noe som har hatt sine positive og negative sider. Her følger et forsøk på en oppsummering.

Regjeringen startet svært positivt med å kunngjøre at de ville rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Forslaget som ble fremmet og vedtatt var forbedret i forhold til forslaget som ble fremlagt av den rødgrønne regjeringen. Både avlastning og støttekontakt, er forhold som en nå kan ha rett til å organisere i form av BPA.

Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H) og Bent Høie (H) forteller at BPA skal rettighetsfestes

Finansminister Siv Jensen (Frp), statsminister Erna Solberg (H) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) inviterte organisasjonene til frokost for å fortelle at de ville rettighetsfeste BPA

Den nye lovbestemmelsen ble iverksatt den 1. januar 2015. Arbeidet med å utarbeide et nytt rundskriv om retten til BPA, er på gang. Så langt har interesseorganisasjonene vært godt involvert i dette arbeidet.

Kulturminister Thorhild Widvey

Kulturminister Thorhild Widvey (H) (Foto: Ilja C. Hendel)

Kulturminister Thorild Widvey (H) overrasket svært positivt med tilrettelegging for Norges Idrettsforbunds (NIF) satsning på idrett for mennesker med utviklingshemning. Kulturministeren var også en viktig bidragsyter til at Special Olympics nå synes godt forankret i NIF. Arbeidet til kulturministeren har ikke vært i medias fokus, men når NIF sender en solid tropp til Special Olympics World Summer Games i Los Angeles, så er dette blant annet et resultat av kulturministerens innsats.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) (Foto: Ilja C. Hendel)

For første gang siden 1985, er det nedsatt et utvalg som skal foreslå tiltak for å sikre livssituasjonen til mennesker med utviklingshemning. Utvalget ble vedtatt nedsatt av et enstemmig storting, men om ikke barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) hadde stått bak et slikt forslag, ville det verken blitt vedtatt eller nedsatt.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne har også varslet en ny likestillings- og antidiskrimineringslov, felles for alle diskrimineringsgrunnlagene. En slik felles lov, har i lang tid vært etterlyst av funksjonshemmeds organisasjoner. Det er gledelig at statsråd Solveig Horne ser viktigheten av likestilling mellom diskrimineringsgrunnlagene.

Likestillingsministeren har også vektlagt forebygging, varsling og oppfølging av seksuelle overgrep overfor mennesker med utviklingshemning, et arbeid som i stor grad har vært utført av Bufdir.

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede ikke er etablert. Det har heller ikke er kommet alternative organ. Tidligere statsråd Audun Lysbakken, innførte jevnlige møter mellom organisasjonene og politisk ledelse i barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som en del av Informasjons- og utviklingsprogrammet "Mennesker med utviklingshemning skal heller ikke diskrimineres". Disse faste møtene er det blitt slutt på etter regjeringsskiftet. Fraværet av kanaler og møtepunkter gjør det vanskelig for statsråd Solveig Horne å sikre likestillingspolitikken, spesielt i de pågående prosessene i sektordepartementene.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) (Foto: Bjørn Stuedal)

Statsråd Bent Høie var utvilsomt den viktigste personen bak regjeringens forslag til rettighetsfesting av BPA. Helse- og omsorgsministeren står sterkt på prinsippet om at helse- og omsorgstjenestenes hovedfokus er tjenestemottakerne.  Hovedfokuset til statsråd Høie har vært sykehusdrift og passienter. Etter rettighetsfestingen av BPA, har omsorgstjenestene kommet i skyggen. Helse- og omsorgsministeren fulgte ikke sine prinsipper da kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) foreslo å overføre spesialisthelsetjenestens habiliteringstjeneste til kommunene. Statsråden reagerte heller ikke da kommunal- og moderniseringsministeren, med velsignelse fra arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp), foreslo å fjerne Varig tilrettelagt arbeid (VTA) som et arbeidsmarkedstiltak og å overføre tiltaket til kommunene, dvs. omsorgstjenesten. De nye oppgavene til kommunene skal ikke endelig fastslås før våren 2017. Det er mange og lange prosesser som skal pågå før det. Helse- og omsorgsministeren har tid på å styre denne prosessen mot et godt resultat.

Antallet vedtak om bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemning er syvdoblet i dette århundret. Ingen vet hva årsakene til økningen er. Helse- og omsorgsministeren burde nedsatt et nytt Røkkeutvalg for å gjennomgå forholdene og fremmet forslag tiltak for å ivareta rettsikkerheten på feltet.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) (FOTO: Justis- og beredskapsdepartementet)

Vi har hørt svært lite fra justis- og beredskapsministeren. Statsråd Anders Anundsen har ansvaret for vergemålsloven, et lovverk som er i strid med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vergemålslovens praktisering, er det også mange og gode grunner til å følge opp. NFU får en til to henvendelser angående vergemålssaker per uke. For få år siden, fikk vi anslagsvis to til fire slike henvendelse per år.

Tiltak for å forebygge og følge opp "Vold i nære relasjoner", er en satsning som vi hører lite eller ingen ting fra. I alle år har vi måttet kjempe for å komme inn under tiltaksplanene. Hvordan situasjonen er nå, vet vi ikke noe om.

På praksisfeltet har vi begynt å få eksempler på godt politiarbeid, men fortsatt synes dette å være unntaket. Selv det å anmelde overgrep overfor personer med utviklingshemning kan være en svært krevende sak.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Foto: Marte Garmann)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Foto: Marte Garmann)
Kunnskapsministeren har hatt få saker med spesiell aktualitet for elever med utviklingshemning. På den annen side, var det ingen politiske prosesser som lå i startgropen da Torbjørn Røe Isaksen overtok ministerstolen. Men en slik unnskyldning er ikke fullgod. Ingen har større mulighet til å sette den politiske dagsorden enn statsråden.

Det var svært overraskende at Kunnskapsdepartementet endret egne vurderinger og åpnet for bruk av tvang og makt i skolen, uten utredning eller grundig gjennomgang, slik som det har vært etterlyst siden opplæringsloven ble innført i 1998.

Svaret fra kunnskapsministeren til stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV), gir grunnlag for fremtidshåp. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen sier at han forventer råd fra Statped om hvordan "Vi sprenger grenser" kan følges opp.

Robert Eriksson

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp)

Statsråd Robert Erikssons var kanskje den av statsrådene vi hadde størst forventninger til. Han markerte seg sterkt i politikken overfor mennesker med utviklingshemning dengang han var opposisjonspolitiker i Stortinget. Men det later til at arbeids- og sosialministeren først og fremst er opptatt av de store linjene i arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken. Mennesker med utviklingshemning kommer lett i skyggen når de sentrale spørsmålene er knyttet til endring av arbeidsmiljølov, reorganisering av NAV og reduksjon av antallet personer utenfor arbeidsstyrken.

I det første statsbudsjettet hvor arbeids- og sosialminister Robert Eriksson hadde ansvaret for utarbeidelsen, foreslo han ingen økning i antallet tiltaksplasser innen VTA. Sosiale årsaker ble tatt bort som begrunnelse for tilskudd til gruppe 1 bil. Forslaget rammet få, men er svært alvorlig for de få som rammes.

Statsråd Robert Eriksson fikk mye kritikk for den nye uføretrygden. De aller fleste med trygdeytelsen ung ufør, vil komme bedre ut etter trygdeomleggingen enn før. Bidraget fra arbeids- og sosialministeren var en solid ekstrabevilgning, ut over de planlagte trygdeytelsene. Har jeg forstått statsråden rett, skal også de som får redusert nettoinntekten med mer enn 500 kroner per måned, få kompensert for denne merbelastningen. Etter noen ekstraomganger i Stortinget, har arbeids- og sosialministerne lovet bedre kartlegging og flere tiltak overfor dem som taper mest på reformen.

Det at regjeringen foreslår å ta bort VTA fra arbeidsmarkedstiltakene og overføre ansvaret for ordningen til kommunene, betyr at en gir opp tanken om inkludering av mennesker i arbeidslivet. Forslaget om å overføre deler av ansvaret for hjelpemidler til kommunene, er også sterkt kritisert. Imidlertid har arbeids- og sosialministeren vært flink til å lytte på organisasjonene tidligere. Dersom ikke statsråden benytter all energi for å kjempe gjennom de store sakene, kan en regne med at statsråden lytter og involverer organisasjonene før de store endringene i oppgavefordelingen gjennomføres.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ( H )

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) (FOTO: Torbjørn Tandberg/ KMD)

Kommunalministeren har først og fremst vært en moderniseringsminister. Statsrådstolen var knapt blitt varm før ekspertutvalget som skulle vurdere landets kommunestruktur, ble nedsatt. Etter dette, har prosessen bare gått raskere. I vår behandlet Stortinget meldingen om oppgavene til framtidens kommuner. VTA er foreslått overført fra NAV til kommunene, uten at noen har reist spørsmål med om det er i samsvar med våre nasjonale politiske målsetninger å fjerne det, i praksis, eneste arbeidsmarkedstiltaket for personer med utviklingshemning, fra arbeidsmarkedstiltakene. Habiliteringstjenesten er foreslått overført til kommunene, uten at en har stilt spørsmål med rettsikkereheten til mennesker med utviklingshemning som har vedtak om tvang og makt. Deler av Husbankens midler er planlagt overført til kommunenes rammetilskudd og en samlet handikapbevegelse er svært skeptisk til forslaget om å overføre ansvaret for en uspesifisert del av hjelpemidlene fra NAV til kommunene.

Foreløpig er prosessen med oppgaveoverføringen i startgropen. Det er forventet lovendringer våren 2017. Vi får håpe at kommunal- og moderniseringsministeren innen den tid, reduserer tempoet i prosessen såpass at framtidens kommuner får oppgaver som de er istand til å utøve på en robust og god måte, også overfor mennesker med utviklingshemning.

Utenriksminister Børge Brende (H)

Utenriksminister Børge Brende (H) (Foto: Sjøwall/Utenriksdepartementet)

Statsråd Børge Brende skal ha ros for å løfte frem menneskerettighetene i bistandspolitikken. Utenriksministeren vektlegger betydningen av utdanning og at alle skal ha rett til opplæring i en inkluderende skole. Statsråden vet utmerket godt av mennesker med funksjonsnedsettelser og og utviklingshemning er kraftig overrepresentert i de gruppene som i minst grad får ta del i disse overnasjonale rettighetene.

Heller ikke utenriksminister Børge Brende har foreløpig gjort noe for å sikre at organisasjonene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, kan involveres i bistandsarbeidet gjennom Atlas-alliansen. En viktig del av driftsgrunnlaget har vært innsamlingsmidler fra TV-aksjonen. Midlene er brukt opp og fremtidig finansiering er ytterst uklar.

Jens Petter Gitlesen

13 juli 2015

Tips noen om siden