Sodd

Sodd, juss og politikk

I politikken betraktes lovverk som et hinder for demokratiet. Likevel strømmer det på med nye lover.

Mange lurer på hvorfor rettsituasjonen til mennesker med utviklingshemning er så svak. Svaret er enkelt: Styring ved lov er ikke lenger god tone.

Dagens mantra er at loven begrenser politikkens handlingsrom og overfører myndighet fra politiske organ til domstolene. Slik sett blir lovverket en utarming av demokratiet. Men når Stortinget vedtar lover, er siktemålet nettopp at de skal etterleves, også av politikerne.

Norge markerer seg internasjonalt som en pådriver overfor menneskerettighetene. Vi er opptatt av at Kina og Iran skal følge de internasjonale konvensjonene. Hva vi selv gjør her hjemme, er sjelden eller aldri på dagsorden. Vår manglende etterlevelse av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er knapt diskutert.

Kontroll er en uting som skaper mye unødig byråkrati. Fylkesmannen og Likestillingsombudet er blant de mest kritiserte institusjonene vi har. Men Stortinget har verken utstyrt Fylkesmannen eller Likestillingsombudet med noen spesielt effektive virkemidler på våre felt. Fylkesmannen kan si at her må det ryddes opp og håpe at kommunen følger pålegget. Derimot har Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Luftfartstilsynet og mange andre store kontroll og sanksjonsmuligheter. Men det er på områder hvor interessegruppene er sterke.

Jonny André Risvik ble torturert til døde. Han ba om hjelp, men fikk den ikke. Etter dødsfallet foretok verken kommunen eller fylkesmannen seg noe som helst. I arbeidslivet, oljevirksomheten og i luftfarten, venter en ikke til noe går galt. Der granskes hendelser som endte godt, men som kanskje kunne ha gått galt. Vi gransker mest der hvor behovet for granskning er minst.

Detaljstyring er ut, målstyring er inn, men slik var det ikke den 17.10.2012 da forskrift om sodd fra Trøndelag ble iverksatt. Forskriften er mer detaljert enn en kokebok. Fra § 3, kan en lese:

"Festsodd fra Trøndelag skal per liter inneholde minimum 250 g soddboller, 120 g kokt kjøtt i terninger, 10 g soddfett og resten kjøttkraft.

Som råvare til kjøtterninger skal det brukes kjøtt av får og storfe med bein. Det skal minimum være 50 % fårekjøtt. Kjøttstykkene med bein skal kokes i lettsaltet vann. Kjøttet skal ikke være forbehandlet på noe vis med eventuelle tilsetningsstoffer. Etter koking skal kjøttet beines ut og avkjøles, reinskjæres og kuttes i terninger på ca. 1 x 1 cm.

Etter at kjøttet er ferdig kokt og tatt ut av kokekaret, skal kjøttkraften tilsettes muskat og ingefær. Kjøttkraften skal stå til klaring i minimum 1½ time før siling og avkjøling. Fettlokket som danner seg på toppen skal tas vare på og brukes til toppfylling.

Soddboller skal lages av en farse av fårekjøtt, storfekjøtt, helmelk, fløte, salt, muskat og potetmel. Minimum 1/3 av kjøttet skal være fårekjøtt. Farsen skal kappes i passende store boller som trekkes i lettsaltet vann ved ca. 75 °C i noen minutter. Bollene tas opp og avkjøles raskt.

De ulike bestanddelene skal blandes i riktig mengdeforhold i pakning. Soddfett skal fylles på toppen."

En trenger ikke Snåsamannens evner for å se at næringsinteresser fra Trøndelag har vært pådriverne bak forskriften.

Det er en kontinuerlig strøm av nye lover fordi det finnes en uendelighet av interesser. Strømmen vil fortsette. De som ønsker lovgivning, bør ikke be om en ny lov, men vise til hensikten med reguleringen. Er interessegruppene sterke nok, kan hensikten være tilsvarende svak og uklar. Man kan vise til behovet for harmonisering, sikre ett eller annet, f.eks. forutsigbarhet, like muligheter eller det "å unngå en hel rekke av uheldige forhold". I tillegg bør pådriveren være såpass stor og mektig at de i utgangspunktet er lite avhengig av lovverket for å sikre sine interesser. Lovverket står nemlig ikke i forhold til behovet for rettsbeskyttelse, men gjenspeiler interessegruppenes makt.

Jens Petter Gitlesen

Les mer:

23 januar 2014
  • 2014-01-25 Dette er til dels en naiv artikkel. Artikkelen gir en god beskrivelse av forholdene for utviklingshemmede men at øvrige befolkning blir tatt på alvor er ekstremt varierende og i de fleste tilfeller blir lovbrudd løst gjennom hemmelige avtaler med økonomisk kompensasjon og det verste er at disse avtalene er som oftest hjemlet i avtaleloven. Steinar Wangen
  • 2014-01-23 Jeg skjønner at farsen skal inn i sodden. Det står i oppskriften og forskriften. Men hvorfor kom farsen inn i praktiseringen av lovene som skal ivareta levekårsituasjonen for innbyggere med utviklingshemning? Det må ha noe med dårlig kunnskap, holdninger og økonomi å gjøre. Nå har Stortinget ved behandlingen av Frihet og likeverd (Stortingsmelding)en gylden anledning til å gjøre noe med dette. Alf Anvedsen

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag