Illustrasjonsfoto av elever

Spesialskoler, trivsel og utenomsnakk

Dosent Marie-Lisbet Amundsen slår på stortrommen og taler spesialskolenes sak, uten å innse  at hun mangler trommer.

Dosent Marie-Lisbet Amundsen har vært flink til å komme i media med sin forskning. Hun taler spesialskolenes sak. I lørdagens kronikk uttaler dosenten seg om behovet for spesialskoler for barn med autisme.

Dosenten nevner ikke at hun aldri har publisert forskning om barn med autisme. Den som søker opp dosentens forskningsarbeider, vil finne en kort liste uten et eneste arbeide i internasjonale vitenskapelige tidsskrift, verken om autisme eller andre pedagogiske forhold. Manglende publisering av vitenskapelige arbeider, kompenserer dosenten med en hyppig og høy profil i media.

Marie-Lisbet Amundsen har derimot intervjuet 20 tidligere elever som gikk på Bakkeåsen spesialskole i Åsgårdstrand, en spesialskole for elever med atferdsvansker. Intervjuene som er omtalt i tidsskriftet Spesialpedagogikk, nr. 1, 2014, viser at elevene trivdes på Bakkeåsen spesialskole.

Funnet er omtrent like overraskende som det å påvise at det finnes elever som trives i nærskolen. Hadde dosent Marie-Lisbet Amundsen ønsket å få de motsatte responsene, kunne hun f.eks. tatt kontakt med stiftelsen Rettferd for taperne som har vært involvert i mange av erstatningssakene til tidligere spesialskoleelever.

Ingen vil betvile at trivsel er en viktig forutsetning for læring, noe som gjelder både om en går i nærskolen eller i spesialskole. Men spesialskolene ble verken etablert eller nedlagt av hensyn til trivsel. Spesialskolene ble nedlagt av ideologiske årsaker, de bidrog til at grupper av samfunnsmedlemmer ikke inngikk i samfunnet. Tanken var at skolen skulle tilpasses elevene og ikke motsatt.

En kan selvsagt følge opp med underordnede pedagogiske argumenter. Elevene på spesialskoler vil ofte være dårliger rollemodeller for hverandre. Skal en lære dagliglivsferdigheter, er det en fordel å lære dem i situasjoner som ligner mest mulig på situasjonene ferdighetene skal anvendes i. På en rekke områder som omgangsform, normer, toleransegrenser mm. er elvene selv skolens viktigste lærere. Skal en lære seg de kulturelle normene, er det påkrevd med tilhørighet i elevmiljøet hvor dette læres. Den største pedagogiske utfordringen for elever som har gjennomført store deler av skolegangen i spesialskoler, er kanskje det å få elevene til å fungere godt utenfor det spesielle miljøet etter endt skolegang.

En kan lære mye både i segregerte miljø og i inkluderende miljø. Hadde Magnus Carlsen ikke hatt en rimelig løs tilknytning til den ordinære skolen, er det usikkert om Norge ville hatt en verdensmester i sjakk. På den annen side, er det kanskje begrenset hvor mange sjakkverdensmestre landet vårt trenger.

Marie-Lisbet Amundsen har selvsagt ytringsfrihet på lik linje med alle andre. Ingen har plikt til å ha peiling på det de ytrer seg om. Når dosenten fremstiller seg som forsker i pedagogikk, kan enkelte gå i den villfarelsen at hun har kjennskap til spesialskolefeltet eller at hun har forsket på feltet.

Dosent Marie-Lisbet Amundsens mange mediaopptreden fører minnene til bake til Georg Johannesen: «Norge er et paradis for kunnskapsløse professorer, virkelighetsfjerne nyhetsformidlere og umodne forfattere.»

Jens Petter Gitlesen

23 februar 2014
  • 2014-02-25 Da fikk Anne Kristine Grønsund siste ordet. Takk for alle kommentarene. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Alle barn vi her snakker om som ordinærskolen ikke makter å inkludere enten pga manglende kompetanse, ressurser el.a. Disse barna blir ofret. De får ikke den stimuleringen de trenger for å kunne utvikle seg til et mest mulig selvstendig liv. Anne Kristine Grønsund
  • 2014-02-25 Jeg forstår ikke hvilke barn du mener jeg vil ofre. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Jeg har lest deler av kommentarene under. Har ikke orket å lese alt. Uttaler meg som mor til et barn "integrert" i ordinærskole (her har vi ikke spesialskole). Er selv også døv og har vært "integrert" i ordinærskole - en ensom skolegang. Så er jeg lærer og spesialpedagog, i den grad det blir vektlagt. Det jeg ikke forstår her Jens Petter Gitlesen, det er hvordan du kan mene det er riktig at på veien mot en inkluderende skole (for det ønsker vi selvsagt alle sammen), så vil du ofre mange barn. Barn som har massevis av utfordringer å takle i sin hverdag skal, slik jeg forstår deg, ofres helt til den dagen kommer at skolen er inkluderende for alle, om den dagen kommer. Ja, vi skal arbeide for en inkluderende skole. Jeg er helt enig i det. Men slik skolen fungerer i dag er det ikke oppnåelig. Målet helliger ikke alle midler, Gitlesen. Det finnes flere veier til Rom, og denne veien er uakseptabel. Anne Kristine Grønsund
  • 2014-02-25 Det er noen henvisninger i blogginnlegget over som viser hvem med akademisk posisjon av betydning har markerer seg i media angående spesialskoler den siste tiden. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Igjen tar du nok feil. Jeg har tidligere skrevet to kronikker der jeg støttet elever med tilpasninsgvansker som ville beholde skoletilbudet sitt. Men ellers har jeg ingen tidligere publikasjoner som omhandler dette tema. Marie-Lisbet Amundsen
  • 2014-02-25 Ole Petter Bakken,jeg ser ikke at NFU har anbefalt å legge ned Tveiterås spesialskole. Men du får selvsagt fortolke setningene mine som du måtte ønske. I flere innlegg her, har jeg vist til hva NFU sitt syn på opplæringsfeltet (og de andre feltene er). Resirkuleringen av argumentasjonen kommer av at spesialskoledebatten gjentar seg med noen års mellomrom, men argumentasjonen er den samme. Blogginnlegg stenger jeg når de har vært åpne en stund. Jeg er den eneste som driver med nettsidene i det daglige. Imidlertid har jeg også mange andre oppgaver. Åpning og stengig er avhengig av min kapasitet til å se etter debatten. Spesielt er slikt viktig når debatten er opphetet. Jeg har forklart min motivasjon for å skrive blogginnlegget, men for å klargjøre: Ingen andre med akademisk posisjon av betydning har markert seg mer i media angående spesialskoler enn Marie-Lisbet Amundsen siden 2006. Forskning og vitenskap er viktig på feltet og det hviler et ansvar på dem som bærer frem synspunktene. Nettopp derfor er det viktig å skille den tunge tunge fagbæreren fra den mer folkelige synsingen. I blogginnlegget forsøker jeg å vise at Marie-Lisbet Amundsen ligger langt nærmere den siste kategorien enn den første. Når det gjelder ulike typer av spesialskoler, har jeg ikke vært på et såpass spesifikt nivå i argumentasjonen. Det eneste som gjør at Bakkeåsen blir nevnt, er at Marie-Lisbet Amundsen har intervjuet tyve tidligere elever. Når jeg nevner Tveiterås, er det fordi skolen er omtalt i debatten. Jeg uttaler meg ikke spesifikt om noen spesialskoler noen steder. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Du velger å stå på ditt, selv om jeg gjentatte ganger har presisert at du blander kortene. Jge har ikke framstått som forsker i fire ulike sammenhenger. Når du attpåtil viser til Terje Ogdens uttalelse i Aftenposten 11/2-2014 der han hevder at det er kort vei fra spesialskole til uføretrygd, viser dette hvor lite innsikt du har i forhold til livssituasjonen til barn med autisme og psykisk utviklingshemming. Målet for disse barna er å bli mest mulig selvhjulpne i hverdagen, og få best mulig livskvalitet - og ikke nødvendigvis å komme ut i arbeid- Marie-Lisbet Amundsen
  • 2014-02-25 Kjære Jens Petter. I blogginnlegget ditt ”Spesialskoledebatten” 19.02 åpner du med følgende ingress: ”Debatten om spesialskolene har blusset opp i forbindelse med at Bergen kommune vurderer nedleggelse av Tveiterås skole. Debatten bærer preg av resirkulering av 50 år gammel feilaktig argumentasjon.” Deretter kommer et innlegg hvor du konkluderer med at spesialskoler er overflødige. Det kan vanskelig tolkes som noe annet enn et partsinnlegg i debatten om Tveiterås, hvor du anbefaler kommunen å legge ned skolen. ****** Det er forøvrig et blogginnlegg hvor du fortsatt har stengt debattråden, uvisst av hvilken årsak. ******** I dette blogginnlegget vi diskuterer nå, går du til angrep på forfatteren av et innlegg i Aftenposten som støtter foreldrene i sin kamp for å beholde Tveiterås. Du skriver blant annet at ” I lørdagens kronikk uttaler dosenten seg om behovet for spesialskoler for barn med autisme.” Etter hvert så sauser du sammen et usakelig personangrep med noen generelle argumenter for hvorfor spesialskoler for noen er en mindre god løsning, men det kan vel ikke være tvil om at også dette blogginnlegget er et kraftig partsinnlegg for at Bergen kommune bør legge ned Tveiterås? Hvordan kan du seriøst påstå at du ikke med det arbeider mot oss foreldre og barna våre som har et optimalt tilbud på Tveiterås?****** Jeg tror ditt største problem her er at du roter sammen alle former for spesialskoler. Etter hva jeg kan se ut fra artikkelen i Aftenposten om Bakkeåsen er det en skole for elever med adferdsvansker. Målet der kan virker å være å få disse elevene gjennom det samme pensum som deres jevnaldrende elever på ordinære skoler. Det er rimelig langt unna det de driver med på Tveiterås. Å dra disse to skolene over samme kam er fullstendig useriøst. På alle plan. Du må skille mellom spesialskoler og spesialskoler. Det er forskjell på et barn med Downs og en som har autisme. Og disse går altså heller ikke på samme spesialskole – i hvert fall ikke i Bergen. Ole Petter Bakken
  • 2014-02-25 Ole Petter Bakken: Når Marie-Lisbet Amundsen i media fremstår som en dosent og forsker på feltet i fire ulike sammenhenger nå i februar, bør det være på sin plass å påpeke at i den sammenhengen har hun beviselig fint lite å fare. Innlegget sier ikke noe annet og kildene har jeg oppgitt. Jeg har ikke uttalt meg om innsatsen til Marie-Lisbet Amundsen på de mer praktiske feltene og betviler ikke at hun har gjort mye bra. Men som premissgiver fra akademia står hun utvilsomt svært svakt både innen autisme og spesialskolefeltet. Du står selvsagt fritt i å karakterisere meg.************************************************************** Når det gjelder NFU sitt syn på spesialskoler, har jeg vist til vårt prinsipp nr. 5 som uttaler seg om den saken: http://www.nfunorge.org/no/Om-NFU/Styringsdokumenter/NFUs-prinsipper/Prinsipp-5/ Slik jeg forstår fagfeltet er NFU sine synspunkter i stor grad i samsvar med statusen innen fagfeltet, noe som også kommer frem i kommentarene av professorene Terje Ogden og Peder Haug i noen av de aktuelle oppslagene i Aftenposten. **************************************************************************** I den konkrete saken om spesialskolen i Bergen, har jeg sagt fint lite. Jeg tror at de fleste som har fulgt med har forståelse for foreldrenes kamp. Den forståelsen regner jeg med også er godt forankret i NFU Bergen lokallag. Til nå har jeg ikke registrert noen forslag eller krav om nedleggelse av Tveiterås skole fra NFU sin side, ikke kan jeg forstå at noe slikt forslag vil komme. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Jeg glemte å skrive en setning: Jeg skriver "bare" i anførselstegn fordi jeg ikke mener at å være professor i pedagogikk diskvalifiser en til å komme med gode innlegg i debatten, men at det da finnes andre forskere med en mer spesialrettet utdanning mot opplegg for autister og alvorlig psykisk utviklingshemmede som kan nyansere og/eller spisse pedagogenes innspill. Ole Petter Bakken
  • 2014-02-25 Sitter du alene i styret for NFU Gitlesen..? Jeg tror det er på tide at noen andre tar en titt på hva du driver med her. 1) Om innholdet i denne bloggposten din skal ha noen verdi, lyver Amundsen om sin bakgrunn, sin erfaring og sin forskning. Og hun lyver på seg en dosent-tittel som hun i følge deg ikke er berettighet til. Skjønner du hva du selv påstår her? Og ikke minst; har du grunnlag for å hevde dette? Jeg kan ikke skjønne annet enn at Amundsen har den best og bredeste erfaringen av alle de som har hevdet noe om spesialskoler for autister og psykisk utviklingshemmede (som er hva debatten om Tveiterås handler om; den skolen har verken elever med Downs, adfersdproblemer eller lettere psykiske utviklinghemminger). Professor Nordahl, for eksempel, har ingenting på sin CV som tilser at han vet noe som helst om autister. Han er "bare" professor i pedagogikk - eller "ekspert på barnehage- og skolepedagogikk" som NRK titulerte ham. Det er vel ikke akkurat innertier det heller når man skal uttale seg om hvordan man bør legge opp en meningsfull tilværelse for autister og de med alvorlig psykisk utviklinghemminger. 2) Du har imidlertid helt rett i en ting Gitlesen: "Bloggen har forhåpentligvis fått noen til å åpne øynene og innse at keiseren er temmelig naken." Problemet ditt er at du verken har selvinnsikt eller evner nok til å ha en konstruktiv meningsutveklsking til å innse at den som står helt naken her er du. Amundsen er i hvert fall fortsatt kledd i sin fineste stas. 3) Jeg er oppriktig skremt over at NFU som organisasjon vil la seg assosiere med dette. Er det ikke andre oppegående mennesker i styre og stell hos dere som kan ta en titt på dette blogginnlegget, de famøse tilbakemeldingene du kommer med og de redaktørgrep du har bedrevet med i dette kommentatorfeltet? Vil NFU virkelig assosieres med dette? Ole Petter Bakken
  • 2014-02-25 Du har vært ute fire ganger de siste to ukene og uttalt deg om spesialskoler, Marie-Lisbeth Amundsen. Du opptrer med fin tittel og som skoleforsker. Selv om du har gått lenge på skole og jobbet i pp-tjenesten, mangler du bakgrunn i feltet. Mange av avisleserne vil nok tillegge deg en kompetanse og innsikt som du ikke har. Bloggen har forhåpentligvis fått noen til å åpne øynene. Forhåpentligvis innser noen flere at keiseren er temmelig naken. Det er positivt om du kan bidra med forskning både på autisme og spesialskolefeltet, men da bør du gå den smale stien, sette deg inn i fagfeltet og etablere et godt empirisk grunnlag for interessante pedagogiske problemstillinger. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Jeg brukte den tittelen jeg har, noe annet ville være unaturlig. Jeg referer ellers ikke til forskning i debattinnlegget i Aftenposten, men til foreldrenes rettigheter i henhold til Opplæringsloven. Marie-Lisbet Amundsen
  • 2014-02-25 Gitelsen: da får du lese på nytt... Dette blir usakelig. Foreslår at du for NFU sin del sletter hele blogginnlegget! Elisabeth Johansen
  • 2014-02-25 Teksten i bloggen er gjennomgått lenger nede i kommentarstrengen. Jeg ser ingen feil, ingen har påpekt feil. Marie-Lisbet Amundsen har brukt større plass på å redegjøre for hva hun mente med kronikken og hvorfor hun skrev den, enn selve kronikken. Det at dosenten mener at hennes fire bidrag innen samme temaområde, ikke må forstås i sammenhent, registrerer jeg. Men kanskje Marie-Lisbet Amundsen er blant de få som trekker disse skillene? Blogginnlegget har en verdi. Den som er av en annen oppfatning eller ønsker å sjekke mine påstander, har kildene tilgjengelig. For meg fremstår Marie-Lisbet Amundsen som velmenende og uten forskningsmessig eller vitenskapelig dekning for sine utsagn. Selv etter at Cristindatabasen er oppdatert, regner jeg med at dosenten kan regnes som ei har markert seg langt mer i Tønnsberg blad enn i anerkjente vitenskapelige tidsskrift på feltene hun uttaler seg. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Nå begynner denne debatten å ta en vending sim ikke er positiv i det hele tatt. Du bør klare å ta til deg motargumenter, Jens Petter Gitlesen, uten å gå i skyttergraven. Det er ikke slik at normalskolen passer for alle. For mange er faktisk spesialskolen det beste. For dem handler det om andre ting enn å kunne skrive, regne, osv. Men heller lære seg ferdigheter andre tar som en selvfølge: Hvordan bli mest mulig selvstendig i hjemmet og når man er på turer. Og så er det slik at for at en blind skal kunne manøvrere seg greit både innendørs og utendørs, trenger de opplæring. Eller hva med de som er døve? De trenger også kompetente folk som kan lære dem tegnspråk. Hvordan skal alt dette foregå i en storskole der det er 25-30 elever i klassen, og det er mye utskiftinger av lærere og andre voksne? For gruppen jeg representerer, som har ulike utfordringer med en diagnose innen autismespekteret, blir det for mange for uoversiktelig. Det skaper utrygghet, som igjen skaper skoletapere. Og til slutt, for alle som kunne fått en mulighet til å komme seg i en jobb etterhvert, så mister de den muligheten, da ikke de rundt dem på skolen har kunnskapen om deres utfordringer. Derfor vil det, for mange, være bedre med en spesialskole som ivaretar dem på best mulig måte. Selvsagt gjelder ikke dette alle, og derfor må det være opp til de enkelte familiene å avgjøre hva som er best. Ikke basert på at "de normale elevene har godt av mangfoldet". Det er å tenke bakvendt! Det som først og fremst er viktig, er hvordan eleven med diagnose opplever hverdagen. Så kommer det andre i annen rekke. Håper du nå slutter å rakke ned på spesialskoletilbudet, som altså er til det beste for svært mange! (Vi har ikke et tilbud slik det var før i tiden, hvor de ble stuet vekk, men for en alternativ vei til egen mestring). Fridtjof Eilertsen
  • 2014-02-25 For meg er det heilt uforståeleg at innlegget over blir ståande etter at Marie-Lisbet Amundsen har gjort greie for sin bakgrunn. At ho skal diskvalifiserast frå debatten og latterleggjerast for manglande kunnskap når ho heilt openbart har solid bakgrunn for å uttale seg - igjen jamfør hennar kommentarar i denne tråden - er uforståeleg for meg uansett, men særleg når det kjem frå leiaren i NFU. Olaug Nilssen
  • 2014-02-25 For meg er det heilt uforståeleg at innlegget over blir ståande etter at Marie-Lisbet Amundsen har gjort greie for sin bakgrunn. At ho skal diskvalifiserast frå debatten og latterleggjerast for manglande kunnskap når ho heilt openbart har solid bakgrunn for å uttale seg - igjen jamfør hennar kommentarar i denne tråden - er uforståeleg for meg uansett, men særleg når det kjem frå leiaren i NFU. Olaug Nilssen
  • 2014-02-25 Elisabeth Johansen, jeg har lest mitt svar på ditt innlegg flere ganger. Beklager, men jeg makter ikke å se at jeg tillegger deg meninger i det heletatt. Jeg mener også å ha svart på innholdet i din kommentar. Hvis det er noe du mener er uteglemt, er det fint om du gjentar det. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 For meg er det heilt uforståeleg at innlegget over blir ståande etter at Marie-Lisbet Amundsen har gjort greie for sin bakgrunn. At ho skal diskvalifiserast frå debatten og latterleggjerast for manglande kunnskap når ho heilt openbart har solid bakgrunn for å uttale seg - igjen jamfør hennar kommentarar i denne tråden - er uforståeleg for meg uansett, men særleg når det kjem frå leiaren i NFU. Olaug Nilssen
  • 2014-02-25 Marie-Lisbet Amundsen, jeg har aldri betvilt dine gode hensikter. Men godvilje har aldri vært et hinder for å seile under falskt flagg. Du bruker titler for å støtte opp under påstander som dosenten og forskeren burde belagt med faglig dokumentasjon. Du opptrer i en saus av roller i tre oppslag i Aftenposten og en artikkel i Spesialpedagogikk, alle iløpet av februar. Tema i de ulike opptredenene er svært overlappende. En kan ikke finne noen vitenskapelige bidrag fra deg på feltet. Slikt er ikke til hinder for å ha meninger, være formelt vurdert og ha en lang praksis som pp-rådgiver. I den beste hensikt opptrer du svært uryddig. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Jens Petter Gitlesen Jens Petter Gitlesen Artikkelen om Bakkeåsen ungdomsskole har ingenting med denne saken å gjøre. Hadde du lest den, hadde du forstått at jeg her har intervjuet elever med sosiale og emosjonelle vansker, og ikke elever med autisme og psykisk utviklingshemming. Jeg er ellers forundret over at du fortseter å kverrulere på den måten du gjør. Kan du ikke svare på spørsmålene du får? Marie-Lisbet Amundsen
  • 2014-02-25 Jens Petter Gitelsen: Jeg ber om at du kommenterer på det jeg faktisk har skrevet og ikke ilegger meg utsagn jeg ikke har kommet ned. Jeg har ikke skrevet at du eller andre har motarbeidet, kritisert eller angrepet foreldre ved Tveiterås skole. Jeg har heller ikke sagt at NFU har kommet med utspill mot skolen. Med det sagt registrerer jeg at du i et annet innleg på denne siden skriver: "Spesialskoledebatten. Debatten om spesialskolene har blusset opp i forbindelse med at Bergen kommune vurderer nedleggelse av Tveiterås skole. Debatten bærer preg av resirkulering av 50 år gammel feilaktig argumentasjon."........ Det ligger da i kortene at du fremmer ditt syn om spesialskoler når Tveiterås skole står i fare for å legges ned. Jeg har svært vanskelig for å tro at du publiserer det innlegget for å støtte medlemmer av NFU som ønsker å beholde skolen. Elisabeth Johansen
  • 2014-02-25 Stråmannsproduksjonen er stor, du har i gjentatte kommentarer tillagt meg holdninger som jeg ikke har, Ole Petter Bakken. Jeg har verken angrepet folks rett til å uttrykke seg, foreldre som kjemper for skoletilbudet sitt eller noen av de andre forholdene som du beskylder meg for. Det jeg først og fremst har gjort, er å si at Marie-Lisbet Amundsen uttaler seg som dosent og forsker på felt hennes tynne faglige produksjon ikke dekker. Det later ikke som hun synes å være kjent med verken spesialskoleproblematikken eller autismespekteret fra sin forskning eller referansene til annen forskning. Kildene for disse påstandene er gitt i blogginnlegget over. Fire av kildene er gitt i form av lenker, den femte er en referanse til dosentens innlegg i spesialpedagogikk nr.1, 2014. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Jens Petter Gitlesen, Som høyskolelektor i matematikk vet du godt at for å bli dosent kreves det at man blir vurdert av en kommisjon, og at det må foreligge ti vitenskapelige artikler etter oppnådd kompetanse som førsteamanuensis eller førstelektor. Jeg har fra Universitetet i Oslo hovedfag i spesialpedagogikk og pedagogisk embetseksamen. Har ellers andre avdeling spesialpedagogikk, linje for logopedi og linje for sammensatte lærevansker. Jeg fikk opprykk til førstelektor i 2003 og til førsteamanuensis i 2005. I 2011 fikk jeg opprykk til dosent basert på utviklingsarbeid innen det spesialpedagogiske arbeidsfeltet, samt ti artikler som var skrevet etter 2005. Kommisjonen bestod av tre professorer i pedagogikk, og deres uttalelse var enstemmig. Når det gjelder spørsmål om erfaring, har jeg jobbet mange år som spesialpedagog og pedagogisk-psykologisk rådgiver, blant annet i spesialskole i England med barn og unge med autisme og psykisk utviklingshemming. I 1981 var jeg som ansatt av skolekontoret i Trondheim, medansvarlig for å legge til rette for at fire elever med Down syndrom skulle få et godt skoletilbud i ordinær skole. Dette var et forsøksprosjekt, og både foreldre og barn var fornøyde med tilbudet. Ellers var jeg som pedagogisk-psykologisk rådgiver blant annet ansvarlig for veiledning i forhold til undervisningstilbudet til voksne mennesker med psykisk utviklingshemming, og var den første i landet som utviklet databaserte læreprogram med tanke på lese- og skriveopplæring for elever med lærevansker og psykisk utviklingshemming. At jeg ikke skulle ha kjennskap til hva det innebærer å leve med autisme og psykisk utviklingshemming, faller på sin egen urimelighet. Du sa jo også selv at dette bare var et utspill for å stoppe munnen på meg. Jeg håper ikke dette er vanlig måte å debattere på i NFU. Jeg er forundret over at du som leder av NFU reagerer så sterkt på et debattinnlegg der jeg viser til at foreldre har rett til å bli hørt når det gjelder spørsmål om det spesialpedagogiske tilbudet til sine barn. Mener du virkelig at du ikke ønsker at foreldre skal ha en slik rettighet? Marie-Lisbet Amundsen Marie-Lisbet Amundsen
  • 2014-02-25 Og en liten kommentar til: Jeg begynner å lure på om du i det hele tatt har lest Amundsens innlegg, eller om du har hoppet rett ned i skyttergraven så fort du så navnet hennes. Jeg kan nemlig ikke se en eneste setning i det innlegget som henviser til hennes - eller andres - forskning. Hun henviser utelukkende til hva alle så i innslaget i Lørdagsrevyen, og refererer til foreldres egne, personlige erfaringer. Ole Petter Bakken
  • 2014-02-25 Dette begynner å bli ganske patetisk Gitlesen. 1) Igjen; jeg støtter Amundsens innlegg i Aftenposten, og skulle gjerne ha skrevet det selv. Du mener altså at innholdet i innlegget ville ha vært uten verdi fordi jeg ikke er dosent eller forsker? Mener du virkelig at hvermannsen meninger er totalt uten verdi? 2) Det er vel ikke Amundsen som har gitt henne tittelen dosent? Kan det hende at de som har gitt henne denne tittelen har full dekning for det? At den CV'en du har søkt frem ikke er korrekt? På hvilket grunnlag kan du frata henne tittelen? 3) Må jeg minne deg på at dette ikke er din personlige blogg? Hadde det vært det kunne du herset og brutt normale redaktørregler som det hadde passet deg. Da ville siden fått samme gjennomslagskraft som andre blogger med slike egenrådige eiere. Men dette domenet er altså NFU sitt, og skal formidle organisasjonens holdninger og verdier. Er det NFUs metode for å få oppmerksomhet for politiske meninger er å ty til primitive herseteknikker og sjofle personangrep på sine meningsmotstandere istedet for å faktisk argumentere mot hva de skriver? I så fall vil jeg advare dere medlemmer om at dette er argumentasjonsteknikker politikere og erfarne journalister gjenkjenner umiddelbart, og at de kommer til å lese fremtidige innspill fra organisasjonen med det som bakteppe. Dette er en sikker metode for å miste det man måtte ha av respekt blant politikere og journalister. 5) Selv om jeg prøver så godt jeg kan, kan jeg ikke se hvordan du kan påstå at du ikke kjemper mot oss foreldre med barn på spesialskole gjennom disse to blogginnleggene dine om spesialskolene. Og om politikerne i Bergen bruker disse innleggene som begrunnelse for å legge ned Tveiterås, ødelegger du et optimalt tibud for våre barn, påfører oss foreldre en voldsom belastning gjennom at vi igjen må bruke det lille vi har av fritid til for å kjempe frem et nytt opplegg for våre barn. Tveiterås fungerer veldig bra. Hvorfor i alle dager er det så viktig for deg å ødelegge det? Ole Petter Bakken
  • 2014-02-25 Olaug Nilssen, jeg går etter dosenten og ikke etter argumentasjonen, kort og godt fordi det er knyttet kvalitetskrav til det å være dosent og det å drive forskning. En skal forvente mer av en dosent og forsker enn en gjennomsnittlig samfunnsborger når de uttaler seg på eget fagfelt. Dosent og forsker Marie-Lisbet Amundsen synes først og fremst å seile under falskt flagg når hun uttaler seg både om spesialskoler og elever med autisme. Det å uttale seg som dosent og forsker som uttaler seg uten grunnlag, er å uttale seg om personen og kan ikke omgjøres til et spørsmål om pedagogikk eller meninger. Jens Petter Gitelsen
  • 2014-02-25 Elisabeth Johansen, når dosenten og forskeren har omtrent samme grunnlaget som hvermansen for sine ekspertuttalelser, er det god grunn til å rope varsko. Hva NFU mener om spesialskoler, er gitt av vårt prinsipp-program som er landsmøtesak på hvert landsmøte (http://www.nfunorge.org/no/Om-NFU/Styringsdokumenter/NFUs-prinsipper/). Siste gang prinsipp-programmet ble endret, var i 2006, dengang var det språkmessige endringer. NFU sine holdninger til spesialskoler har være bestemt slik politiske holdninger bestemmes i demokratiske organisasjoner. Holdningene har ligget fast lenge. Jeg er ikke kjent med at NFU har motarbeidet foreldre ved Tveiterås spesialskole. Det vil forundre meg om slikt skjer. Verken jeg eller andre som jeg kjenner til har angrepet eller kritisert noen av foreldrene ved Tveiterås skoler. Jeg har heller ikke sett noen utspill fra NFU mot skolen. Noe helt annet er folk som seiler under falsk flagg og later som de bygger på vitenskap, slike bør avsløres og imøtegås, noe blogginnlegget er mer eller mindre egnet til. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Det blir som jeg skrev. Kommentarfeltet stenges når jeg blir uten tilgang til det i lengre perioder. Det åpnes når jeg igjen har tilgang. Spesialskoleforskeren fra Vestfold har fått mange ulike tilbud om å skrive inn endring. Hun har fått tilbud om at jeg kan skrive det inn i teksten. Hun har fått og vil ha anledning til å skrive her i kommentarfeltet. Men det er ikke du, Olaug, som administrerer siden. Heller ikke Vestfolddosenten. Det blir som jeg har skrevet. Diskusjonen om den saken, blir uten mine bidra. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 2) I kommentaren Amundsen rakk å poste i kommentarfeltet her før du stengte tilgangen for henne, greier ho ut om korleis ho har uttalt seg i reportasjen du viser til, og viser at di framstilling er misvisande. No må eg gå av bussen og gå på jobb, men eg forventar å ha mulighet til å halde fram argumentasjonen i min lunsjpause, og at også andre får mulighet til å imøtegå eller forsvare dine påstandar og din argumentasjon. Olaug Nilssen
  • 2014-02-25 Jens Petter Gitlesen: Jeg har lest dine innlegg og kommentarer siste tiden om spesialskoler. Jeg er verken forsker, forfatter eller spesialist i pedagogikk, men jeg drister meg allikevel til å svare deg for dette innlegget og dine kommentarer er absolutt ikke bra! Det jeg ser er at du går til personangrep, latterliggjør, skriver nedlatende og arrogant til de som ønsker å beholde spesialskolene. Jeg har selv barn på Tveiterås skole og er svært takknemlig for det tilbudet. Jeg synes det er svært respektløst at du som leder for en forening ekskluderer en gruppe medlemmer ved å prinsippielt være i mot spesialskoler som er det eneste alternativet for en del av medlemmene og flere som ønsker seg, men som ikke har tilbud om det fordi de ligger for langt borte. Jeg har lenge vurdert å bli medlem av NFU, men jeg ser nå at NFU ikke er en forening for alle som har barn med utviklingshhemming. Det er veldig flott at du jobber for å styrke nærskolene, men hvorfor kan ikke spesialskolene være et alternativ til de som trenger det og ønsker det? Det ene trenger vel ikke utelukke det andre? Elisabeth Johansen
  • 2014-02-25 1) At du dekonstruerer teksten din og viser at du punkt for punkt har "dekning" for det du skriv, svekkar ikkje inntrykket av at du her går etter mannen i staden for ballen. I ein kommentar lenger nede skriv du at innlegget hennar er noko alle kan vere einige om, og i det opprinnelege innlegget går du ikkje i rette med eitt einaste av argumenta Amundsen presenterer i teksten. Eg stiller framleis store spørjeteikn ved ein slik framgangsmåte, særleg i ein debatt der utfallet vil berøre fleire av medlemmane i organisasjonen du er leiar for. Olaug Nilssen
  • 2014-02-25 Eg protesterer sterkt på at du stenger kommentarfeltet på grunn av eigen timeplan når påstandar og karakteristikkar er så sterke som her. Eg har fått vite at Marie-Lisbet Amundsen heldt på å skrive eit nytt innlegg då du stengte kommentarfeltet i går. Både ho og eg og andre bør ha mulighet til å svare. Olaug Nilssen
  • 2014-02-25 Kommentarfeltet stenges når jeg blir uten tilgang til det i lengre perioder. Det åpnes når jeg igjen har tilgang. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Eg vil gjerne svare skikkeleg på dette, og forventar at kommentarfeltet blir halde opent slik at eg får tid og høve til det. Olaug Nilssen
  • 2014-02-25 Eg vil gjerne svare skikkeleg på dette, og forventar at kommentarfeltet blir halde opent slik at eg får tid og høve til det. Olaug Nilssen
  • 2014-02-25 Innlegget mitt inneholder karakteriseringer. Det er forståelig at Marie-Lisbet Amundsen reagerer på dem. Men Marie-Lisbet Amundsen utmerker seg med å uttale seg mye om forhold som hun ikke har noen som helst dokumentert vitenskapelig erfaring med. Hun mangler også referanser til andres arbeider som eventuelt kan støtte opp under hennes konklusjoner. Derimot samler hun empiri som vise at 20 elever har hatt det bra på en spesialskole. Hadde "forskningen" vært en del av skolens kvalitetssikringssystem, kunne det vært forståelig. Men problemstillingen om elever kan trives på spesialskoler er trolig ikke reist av andre enn Marie-Lisbet Amundsen. Det har heller aldri vært ukjent eller omstridt at elever kan trives på spesialskolen. Problemstillingene knyttet til spesialskoler har vært helt andre enn noen av dem Marie-Lisbet Amundsen nevner. På denne bakgrunn synes jeg at karakteristikken er rimelig. Marie-Lisbet Amundsen presenteres som dosent og forsker, da ville jeg forventet at hun uttalte i med bakgrunn i vitenskap og i kraft av forskning. Jeg har problemer med å se at dette er tilfelle. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-25 Marie-Lisbet Amundsen ringte flere ganger i dag og hevdet en hel masse. Blant annet at innlegget inneholdt feil. Jeg så ingen feil i det hun påpekte. Jeg tilbød å gå gjennom setning for setning, slik hun kunne påpeke feil. Det ville ikke Marie-Lisbet Amundsen. Her er setningene som angår fakta og litt dokumentasjon bak setningene: ********************************************************* 1. setning: "Dosent Marie-Lisbet Amundsen har vært flink til å komme i media med sin forskning." oppslagene i Cristin viser neppe feil til mediaoppslagene. ********************************************************* 2. setning: "Hun taler spesialskolenes sak". Se f.eks. Aftenpostenoppslag den 10. februar: "Marie-Lisbet Amundsen foreslår å etablere en alternativ og mer praktisk rettet ungdomsskole,...". ********************************************************* 3. setning: "I lørdagens kronikk uttaler dosenten seg om behovet for spesialskoler for barn med autisme" Lørdagens kronikk ville vært uten substans om det ikke fantes spesialskoler. ********************************************************* 4. setning: "Dosenten nevner ikke at hun aldri har publisert forskning om barn med autisme". Forholdet nevnes ikke i kronikken. Slike publikasjoner finner jeg heller ikke, uavhengig av hvor jeg søker. ********************************************************* 5. setning: "Den som søker opp dosentens forskningsarbeider, vil finne en kort liste uten et eneste arbeide i internasjonale vitenskapelige tidsskrift, verken om autisme eller andre pedagogiske forhold." Jeg fant noen artikler i norske tidsskrift og noen i skandinaviske tidsskrift. Det var det hele. ********************************************************* 6. setning: "Manglende publisering av vitenskapelige arbeider, kompenserer dosenten med en hyppig og høy profil i media." Marie-Lisbet Amundsen hevder at noen av hennes vitenskapelige arbeider ikke er oppført i Cristin, men slike arbeider registeres også andre steder. Uansett hvor jeg søkte, var det knapt noe å finne. Mediaoppslag er det derimot imponerende mange av. ********************************************************* 7. og 8. setning er utvilsomt sanne: "Marie-Lisbet Amundsen har derimot intervjuet 20 tidligere elever som gikk på Bakkeåsen spesialskole i Åsgårdstrand, en spesialskole for elever med atferdsvansker. Intervjuene som er omtalt i tidsskriftet Spesialpedagogikk, nr. 1, 2014, viser at elevene trivdes på Bakkeåsen spesialskole." ********************************************************* I den etterfølgende teksten er det kun en setning som inneholder fakta opplysinger som angår Marie-Lisbet Amundsen: ********************************************************* "Når dosenten fremstiller seg som forsker i pedagogikk, kan enkelte gå i den villfarelsen at hun har kjennskap til spesialskolefeltet eller at hun har forsket på feltet." Denne kjennskapen kommer uansett ikke til uttrykk i ettersporbare publiserte arbeider. ********************************************************* Det er vanskelig for meg å se de store faktafeilene i mitt innlegg. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-24 Må si meg enig med Olaug Nilssen. Jeg reagerte allerede i går på dette innlegget som så åpenlyst grisetaklet mannen, og fullstendig ignorerte ballen. Dette er et meget alvorlig personangrep og forsøk på å sverte Amundsen som forsker. Om Gitlesen nå er informert om at han har basert hele blogginnlegget på feilaktige opplysninger, er ingenting annet enn en uforbeholden beklagelse på sin plass. **** Du skrev i ditt siste innlegg i denne posten, at "Mener hun at jeg tar feil, så er hun skrivefør og vi kan ta debatten." Da tar det seg særdeles dårlig ut at du stenger kommentatorfeltet når hun faktisk melder seg på. Hvorfor i alle dager gjør du det når du inviterer til debatt? Ole Petter Bakken
  • 2014-02-24 Eg reagerer kraftig på at dei opplysingane Marie-Lisbet Amundsen kjem med i sin kommentar her ikkje blir tatt til følge. Når det viser seg at det grunnlaget angrepet mot henne er bygd på ikkje stemmer, bør innlegget også fjernast. NFU har mange argument mot spesialskular, og bør etter mitt syn heller bruke desse enn å nedlate seg til slike personangrep. Eg meldte meg inn i NFU for nokre månader sidan, og vil gjerne halde fram med å vere medlem sjølv om eg ikkje er einig med organisasjonen i spørsmålet om spesialskular. Men denne framgangsmåten set eg større spørjeteikn ved i kveld enn eg gjorde i går kveld, og eg stussar også over at kommentarfeltet blir stengt i lange periodar når så viktige saksopplysingar kjem fram. Kven si sak tener ein slik framgangsmåte? Olaug Nilssen
  • 2014-02-24 Hei, Jeg viser til telefonsamtale nettopp der du, Jens Petter Gitlesen, innrømmer at du ikke vet noe om min bakgrunn, og du er tydeligvis heller ikke interessert i å vite mer. Du viser imidletid til at NFU er imot bruk av spesialskoler, og som du selv sa i telefonen; Derfor ønsker du "å bruke storslegge for å få meg til å være stille." Det er overraskende at redaktør for en nettavis og leder av NFU ikke ønsker debatt, men i stedet velger å gå til personangrep på denne måten. I den første reportasjen i Aftenposten var det ungdom som selv stod fram og sa de trivdes på Bakkeåsen ungdomsskole. Hvis du hadde tatt deg tid til å lese artikkelen, hadde du sett at jeg ikke argumenterer for spesialskoler, men for en mer inkluderende og tilpasset ungdomsskole. I denne forbindelse foreslår jeg at elevene får mulighet til å velge seg inn på "praktisk orienterte skoler" eller "teoretisk orienterte skoler". Artikkelen handlet forøvrig om elever med tilpasningsvansker, og ikke elever med psykisk utviklingshemming. Debattinnlegget 22/2-2014, var ment som støtte til foreldre ved Tveiterås skole i Bergen. Disse foreldrene har stått fram med ønske om å få beholde spesialskolen der deres barn nå går. Jeg viser i debattinnlegget til at ikke alle barn med autisme og psykisk utviklingshemming vil ha behov for spesialskole,fordi disse barna er like forskjellige som alle oss andre. Foreldrene ved Tveiterås skole har imidlertid rett til å bli hørt når det gjelder utformingen av det spesialpedagogiske tilbudet for sine egne barn. Som pedagogisk-psykologisk rådgiver i mange år har jeg sett hvor mye foreldre til barn med store hjelpebehov har å slite med. Jeg skrev derfor at jeg synes det er en skam at disse også må bruke tid og krefter på å kjempe for et godt skoletilbud for sine barn. At dette kan være så provoserende for leder av NFU, forundrer meg sterkt. Marie-Lisbet Amundsen cand.paed.spec./dosent i pedagogikk Marie-Lisbet Amundsen
  • 2014-02-24 Beklager, jeg svarte ikke på spørsmålene dine, Olaug Nilssen. Her er et forsøk: 1. Det er fint at du vil kjempe for det du tror på, helt uavhengig av hva NFU måtte mene. Slik skal samfunnet vårt fungere. 2. Debatten om spesialskolene er en gjenganger som har vedvart i over 50 år. Det blir resirkulering av argumentasjon. Det nye som har kommet til, er først og fremst knyttet til lovverket og praktiseringen av lovverket. I tillegg er det blitt en kraftig svekkelse av inkluderingskompetansen i normalskolen. Slik jeg ser situasjonen, så må det være greit med en rimelig konstaterende tone. 3. Siden midten av 1980-tallet hadde jeg en viss forbindelse med det spesialpedagogiske miljøet i Stavanger. Jeg hadde med mange flinke fagfolk å gjøre. En god venn av meg var professor i psykologi et annet sted. Da jeg i 1998 fikk min datter med Down syndrom, var jeg usikker og på jakt etter gode råd. Felles respons fra fagfolkene var at jeg måtte spørre andre, de hadde ikke kjennskap til feltet. Slik svarer solide fagfolk når de ikke har jobbet på feltet. Slik svarte ikke Marie-Lisbet Amundsen. Hun valgte selv sin rolle og har gjentatt sitt valget flere ganger den siste tiden. Jeg mener det er viktig å påpeke at keiseren ikke har klær på. Mener hun at jeg tar feil, så er hun skrivefør og vi kan ta debatten. Jeg nevnte det ikke i blogginnlegget, men argumentasjonen i kronikken hennes var i velkjent form. Budskapet var klart, men det var sammensatt av setninger som ingen kunne si seg uenige i. Den som vil si mye og samtidig ønsker å ha ryggen fri, velger en slik argumentasjonsform. Langt mer kan sies. 4. Foreldreerfaringer har vi svært mye av. NFU består først og fremst av mennesker med utviklingshemning, deres foreldre og søsken. Før jeg ble forbundsleder bisto jeg foreldre i klagesaker, først og fremst på opplæringsfeltet. Det året jeg bisto flest, var det i overkant av 60 saker. Sentralt i NFU, bistår vi i rundt 500 saker hvert år. Vi snakker om adskillig mye mer inngående saker enn det som kommer frem i kommentarfelter. I tillegg har vi mange likepersonssamlinger i organisasjonen og jeg får daglige henvendelser fra medlemmer som ikke inngår i de ca. 500 sakene. NFU er ikke så mye mer enn foreldreerfaring. Utfordringen er at foreldreerfaringene er svært springende og knapt to er like. Det å drøfte det generelle og hovedtendensene, slik som med den Danske metaanalysen, bør være mulig. Enkelterfaringer kaster ingen av resultatene i den metaanalysen, men det tar fokus vekk fra det typiske og over på det spesielle. 5. Jeg har gått hardt ut som mot Marie-Lisbet Amundsen tre ganger tidligere, tror jeg. Forrige gang var på fredag i mitt angrep på professor Kjell Å. Salvesen og hans argumentasjon for abort på levedyktige fostre. De to andre gangene var før jeg ble forbundsleder, men begge var relatert til NFU-saker og begge gangene var det publiserte arbeider fra professorer på opplæringsfeltet. Jeg håper at du har fått svar på flere av spørsmålene dine, Olaug Nilssen. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-24 Takk for kommentar, Olaug Nilssen. Det er ikke jeg som styrer over NFU Bergen lokallag. NFU er ikke hierarkisk, oppgavene til ulike ledd er fordelt etter forvaltningsnivå. NFU har sine landsmøtevedtatte prinsipper. De må vi følge, men jeg tviler på om noen i NFU har lyst til å ramme barn. Vi vil kjempe for en god og inkluderende skolen for alle elevene. Men en oppnår ikke det målet med å nedlegge spesialskolene. Før en legger ned tilbud som mange er fornøyd med, må en sikre seg at de gode alternativene er etablerte. Jeg har pratet mye med Kari Elster Moen, lederen i Bergen lokallag. Det skal forundre meg mye om hun har en forståelse som er vesentlig forskjellig fra min. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-23 Eg er FAU-leiar på Tveiterås Skole, som er føreslått "ikke videreført" i ein report om det spesialpedagogiske feltet i Bergen Kommune. Eg har ført i pennen eit lesarinnlegg med utgangspunkt i erfaringar og argument som blei delt på eit foreldremøte vi hadde i januar. Vi er ikkje forskarar, vi er foreldre, og vi meinte dette: http://www.bt.no/meninger/debatt/Reine-spesialskular-trengs-3055884.html#.UviVdbTtWF9. I**** Det er interessant å lese den prinsippielle argumentasjonen mot spesialskular og lenker til forsking i dette og det andre innlegget om spesialskular. Eg forstår det likevel slik at NFU ikkje vil kjempe med Bergen kommune for nedlegging, men at de heller ikkje vil støtte foreldre som kjempar for vidareføring - i alle fall ikkje med den grunngjevinga at det er best for deira barn å gå i spesialskule. Eg forstår det slik at de meiner det aldri er "best", men at spesialskular derimot kan vere ein nødvendighet når normalskulen sviktar. *** Eg vil også gjerne kjempe for at barn får dei rettane dei har krav på. Eg er fullt klar over at nokre barn blir pressa inn i spesialskule mot sin/foreldrenes vilje, og at det kan bli ei interessekonflikt mellom nærskulen og spesialskulen om kompetansen og ressursane. Eg er einig i mange av argumenta for integrering som har blitt framført i desse to innlegga. Men det er ei samansatt vurdering å avgjere kva som er "best", og når erfaringane taler imot, så vel vi ikkje alltid etter gode prinsipp. Så tilliks med Ole Petter seier eg ja takk, begge deler - gode, inkluderande nærskular (gjerne med forsterka einingar) og gode spesialskular.*** Det er mulig eg tar feil, men eg reagerer også på tonen i desse innlegga, først og fremst på at foreldres erfaringar og vurderingar ikkje blir sett på som viktige (særleg i kommentarfeltet til det første innlegget om spesialskular). Eg forstår heller ikkje kvifor det er nødvendig å diskvalifisere Marie-Lisbet Amundsen frå debatten. Ho skriv "I ordinær skole får elever med autisme og psykisk utviklingshemming som regel eneundervisning av spesialpedagog eller assistent., og blir således i stor grad ekskludert fra det sosiale fellesskapet. Samtidig har elever med autisme spesielt stort behov for struktur, forutsigbarhet og faste rammer. Dette er vanskeligere å sikre i et ordinært skoletilbud." Dette er det fleire av foreldra på Tveiterås som kjenner seg att i, og det er vanskeleg for meg å forstå at slike argument kan avfeiast fordi ho som har skrive lesarinnlegget ikkje har publisert tilstrekkeleg mange artiklar. Eg synest spørsmålet til Ole Petter er betimeleg - ville du ha gått så hardt ut mot innlegget om det var skrive av han? Ville du brukt sitatet frå Georg Johannesen til å latterleggjere han med dersom det var han som hadde skrive innlegget, på vegne av si eiga dotter? Olaug Nilssen
  • 2014-02-23 Ole Petter Bakken: 1. Jeg ser ikke at tonen er aggresiv, jeg bare sier at dosenten og hennes forskning ikke gir grunnlag til å si noe om feltet. 2. Jeg kan nok ikke vise til noen lang publikasjonsliste, men så har jeg primært en politisk rolle. Imidlertid har jeg aldri sett en vitenskapelig ansatt med tynnere publikasjonsliste enn Amundsen. Dosent skal tross alt være en vitenskaplig stilling. Når en bruker tittelen og henviser til forskning, så kan nok mange la seg forlede og tro at dosenten har noe bedre grunnlag til å uttale seg om saken enn en tilfeldig forbipasserende fotgjenger. Det er vanskelig å se at dosenten har bedre grunnlag for sine påstander enn Hvermannsen. 3. Jeg tror aldri jeg har tatt kampen opp med foreldre. Hvis du leser min kommentar lenger nede her på kommentarfeltet, vi du kanskje se noe mer av mine holdninger. 4. Det er greit at du har meninger om hva NFU burde mene, men du forstår sikkert at i demokratiske organisasjoner, er det landsmøtet som legger de føringene og ikke enkeltpersoner i kommentarfelter på internett. NFU sitt syn er i stor grad gitt av vårt prinsipp-program. Opplæringsfeltet finner du i prinsipp fem: http://www.nfunorge.org/no/Om-NFU/Styringsdokumenter/NFUs-prinsipper/ 5. Jeg ser ikke at vi kjemper knallhart for å ødelegge noe som helst. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-23 Jeg synes man bør lese innstillingen som Arbeids- og sosialkomiteen har til stortingsmeldingen Frihet og likeverd for der pekes det på at det største problemet er at læreplanene ikke omfatter elever med utviklingshemming og så lenge det er slik vil livsløpet til målgruppen forbli i segregerende miljøer og som senere i livet vil føre til uføretrygding. Det er først når dette er på plass at man kan starte en spesialskoledebatt. Jeg synes innlegget bærer preg av manglende respekt for personer med andre synspunkter. Steinar Wangen
  • 2014-02-23 Jeg blir litt matt av den aggresive tonen i dette blogginnlegget, og jeg finner det hele ganske så useriøst faktisk. Jeg er 100% enig i det Amundsen skriver i sin kronikk i Aftenposen. Hadde det vært en hederlig ting å gjøre, ville jeg glatt ha kopiert hele teksten hennes, satt mitt navn under og sendt til andre aviser for å få det på trykk igjen. Jeg er ikke forsker. Er du Gitlesen? Kan du vise til en lang publiseringsliste i vitenskapstidskrifter? Mulig du er det, men poenget mitt er at jeg er også en far til et alvorlig utviklingshemmet barn. Bea faktisk, som går på Tveiterås, og som var med i reportasjen i Lørdagsrevyen sist helg og som Amundsen referer til i artikklen. Og hun taler min sak. Ville du ha mistenkeliggjort meg på samme måte som du gjør Amundsen her om det var mitt navn som sto under artikkelen i Aftenposten? Jeg sier det igjen: Jeg mener NFU hadde tjent seg på å kjempe for at alle barn med utviklingshemming skal få det optimale skoletilbudet, tilpasset sine behov. Om det skjer i nærskolen eller på en spesialskole er ikke en kampsak. NFU skulle heller bruke sine krefter og ressurser til å hjelpe de foreldrene og barna i deres kamp mot de kommunene som ikke gir dem det tilbudet de har krav på, i stedet for å kjempe knallhardt for ødelegge for de foreldrene og barna som har et optimalt tilbud i dag. Det er det du gjør i disse innleggene dine. Ole Petter Bakken
  • 2014-02-23 Integreringen har fungert. Aksept for annerledeshet har økt kraftig blant de minste barna etter retten til vanlig skolegang ble lovfestet for alle samfunnets borgere. Vi må øke presset på kommunene. De utfører ikke sine lovpålagte tjenester. Da er ikke svaret å la dem slippe unna. Staten får stille med de nødvendige midlene slik at uttalt politikk ikke forblir festtaler. Noen foreldre mener barn med ulike diagnoser "står i veien" og ødelegger for sine "normale" barns utdannelse. Når foreldrene av diagnosebarna samtidig mener at barna deres ikke får riktig oppfølging i nærskolen, er vi farlig nær økt segregering. Det er nå vi utdanner framtidens saksbehandlere. De som skal bygge og tildele boliger til borgere med assistansebehov. La dem se mennesket bak diagnosen, hvis ikke frykter jeg at kampen mot re-institusjonaliseringen er tapt! Øyvind Hansen
  • 2014-02-23 Skal en skape en god og inkluderende skole, så trengs langt mer enn å legge ned spesialskoler og spesialavdelinger. Jeg har stor forståelse for foreldre som velger de segregerte løsningene. Til høsten begynner min datter i videregående skole på slike avdelinger som ikke finnes. Myndighetene har sviktet. De bidro til å legge ned de statlige spesialskolene, men de har ikke bidratt til å bygge opp den inkluderende nærskolen. Skolefeltet er fullstendig overlatt til kommunene. Det er ingen triviell oppgave å etablere en god og inkluderende skole. Manglende innsats fra sentrale myndigheter de siste 30 årene, har gjort oppgaven mer krevende enn den var. Er alternativene tilstrekkelig dårlige, kan spesialskolen og spesialavdelingene framstå som det beste alternativet for den enkelte. Jens Petter Gitlesen
  • 2014-02-23 Jeg har særlig hengt meg opp i denne utalelsen "- Nei, alle har krav på spesialundervisning og tilpasset opplæring i den ordinære skolen. Man blir ikke plassert i spesialskoler mot sin vilje, det er noe foreldrene velger selv." Lengre fra virkeligheten er det knapt mulig å komme. Begrepet 'systemtvang' er nærliggende. Dersom skolen ikke vil, får den det ikke til, og det er en svært effektiv utstøtingsmekanisme. Da er valget ikke fritt, men gitt. Vi måtte velge spesialskole til slutt, fordi ingen skoler i kommunen ville ta på seg oppgaven, enda vi kom der med "det frie skolevalg" vi hadde fått utdelt. At vi i første omgang sågar fikk avslag på søknad om plass, gjør det hele bare enda mer absurd. Og så når det gjelder trivsel: Det er vel åpenbart at et barn trives bedre i et tilbud hvor det samme barnets utvikling står i sentrum for tiltakene? Om det skjer i en spesialskole eller i "normalskole" er egentlig underordnet. Kristin Molvik Botnmark

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag