Stakkars kunnskapsminister

En ny Pisa-undersøkelse forteller om faglig forfall i skolen. Det forventes at kunnskapsministeren kan rette opp forholdene. Få stiller spørsmål med om tilstanden er så forferdelig i norsk skole. Færre stiller spørsmål med om en kunnskapsminister har virkemidlene som trengs for å sikre Norge en høy plassering.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Foto: Thomas Haugersveen)

Med jevne mellomrom får vi rapportert fra kunnskapstester som viser at norske elever ligger langt nede på de internasjonale rangeringene av elevenes ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag.

Figur 1: Figur fra den siste rapporten fra Pisa-undersøkelsen 2012, «Fortsatt en vei å gå»


Annen hver rapport forteller at utviklingen går i feil retning. Politikerne er lynkjapt ute og presenterer løsninger som er mindre gjennomtenkte enn kunnskapstestene. Det forventes at kunnskapsministeren gjør grep for å rette opp i situasjonen. Vi får håpe at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ikke forsøker seg på denne oppgaven. All erfaring tilsier at kunnskapsministre mangler både innsikt og virkemidler for å løse utfordringene.

Utfordringene startet med de første internasjonale testene i matematikk og naturfag i 1995. Etter dette har norske elevers rangering på de internasjonale testene vekselvis beveget seg opp eller ned, uten de store endringene verken i rangering eller resultater.

Følgende kunnskapsministre har vært ansvarlige under de internasjonale testene og prøvd seg på utfordringen med å heve den norske rangeringen på internasjonale kunnskapstester:

  • Gudmund Hernes (Ap)
  • Reidar Sandal (Ap)
  • Jon Lilletun (KrF)
  • Trond Giske (Ap)
  • Kristin Clemet (H)
  • Øystein Djupedal (SV)
  • Bård Vegar Solhjell (SV)
  • Kristin Halvorsen (SV)

Ingen av statsrådene til nå har utgjort den store forskjellen i henhold til de internasjonale rangeringene, men så er heller ikke forskjellene mellom elevskårene spesielt store.

Tvilsom fremstilling av kurver

I fremstillingen av elevenes skåre på de ulike kunnskapstestene, er det vanlig å gjøre enorme kutt i figurenes y-akse. Den visuelle effekten er at selv de mest ubetydelige endringene fremstår som svært dramatiske.

Kurve over elevenes skåre på ulike Pisa-tester

Figur 2: Norske elevers skåre på Pisa-testene i perioden 2000-2012

 

Norske elevers skåre i matematikk-testen Timss

Figur 3: Norske elevers skåre på Timss-testene i matematikk i perioden 1995-2011


Elevenes skåre i de ulike Pirls-testene

Figur 4: Norske elevers skåre på Pirls-testene i lesing i perioden 2001-2011

Figurene over viser først og fremst at det ikke har vært vesentlige endringer i elevenes ferdigheter i perioden siden 1995. Det er godt gjort å fremstille endringene som dramatiske. Fra testene Timss, Pirls og Pisa, kan en trygt slå fast at kunnskapsministrene ikke har hatt spesielt stort suksess i sine forsøk på å heve norske elevers kunnskaper i fagene matematikk, naturfag eller lesing. Elevenes kunnskaper er oppsiktsvekkende stabil over elevkullene de siste 18 årene.

Kunnskaptestene forteller fint lite

De danske statistikkprofessorene Svend Kreiner og Karl Bang Christensen har lenge hevdet at Pisa-testene ikke holder mål som testinstrument. Kritikken er blitt fremført i flere fora og i ulike notater. Mest prestisjefylt er deres publikasjon i Psychometrica i 2013 (en tidligere variant av arbeidet kan en laste ned her). Arbeidene til Kreiner og Christensen er relativt tekniske, men de bygger på enkle ideer og gir resultater som bør gjøre Pisa-forskerne urolige for eget faglig fundament.

 

Det vil vekke liten oppsikt om barn i Afrika er mer kjent med tropiske vekster enn barn i arktiske strøk. Når det gjelder forståelse av snø og is, vil forholdet være motsatt. Ved å bestemme antallet spørsmål om tropiske vekster og antallet spørsmål om snø og is, kan en velge hvordan barn fra de to stedene skal gjøre det på en eventuell test.

 

Skal en test være interessant å benytte på tvers av land, må testen bestå av oppgaver som ikke urimelig favoriserer noen land. Pisa-testen oppfyller ikke disse betingelsene. Det er heller ingen dokumentasjon på at de andre testene oppfyller slike betingelser. I et notat fra 2011 viser Svend Kreiner hvordan danske elever systematisk skårer svært ulikt på de ulike gruppene av oppgaver i Pisa sin lesetest fra 2006. På de beste delspørsmålene kommer danske elever på en 3. plass. På de svakeste spørsmålene havner danske elever på 42. plass.

 

De som konstruerer Pisa-testene bestemmer hvordan ulike land plasseres i den internasjonale Pisa-rangeringen. Danmark vil gjøre det bra hvis en inkluderer mange spørsmål som danske elever mester godt og dårlig hvis undersøkelsen inneholder få slike spørsmål.

 

Elevenes skåre på ulike grupper av spørsmål i Pisa-testen

I følge analysene til Kreiner (og Christensen) er Pisa-undersøkelsen ustabil i den forstand at en kan omrokere på landenes innbyrdes rangering ved enkel vekting av oppgavetyper. Pisa evner ikke å skille mellom effekter som skyldes konstruksjonen av testen og effekter som skyldes forskjeller i elevenes kunnskaper.

Pisa-debatten gir feil fokus

Skolens oppgaver er oppsummert i skolens formålsparagraf. Svært lite av skolens formål inngår i de internasjonale kunnskapstestene. Lite vet en om kvaliteten til Pisa, Timss og Pirls. Men skal en komme på nivå med Korea, nytter det neppe å endre på skolen, da må en skifte ut foreldrene.

Uavhengig av hvordan de internasjonale testene er konstruert, så er det vanskelig å se at de bidrar til annet enn målforskyvning.

De siste 18 årene har norske kunnskapsministre forsøkt å løse problemer som ikke finnes med tiltak som aldri har virket. Vi får håpe at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hever seg over hylekoret og bryter tradisjonen.

Jens Petter Gitlesen

11 desember 2013
  • 2013-12-16 Forfriskende lesning, igjen. Skulle gjerne hatt mye mer av denne måten å drive interessepolitikk på, også i mediene. Arild Birkenes

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag