Foto: UiO

Syseutvalget uten Syse

Professor Aslak Syse trakk seg som leder av utvalget som skal foreslå oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgsvirksomheten.

Syseutvalget ble oppnevnt under regjeringen Stoltenberg. Etter valget utvidet regjeringen Solberg utvalgets mandat.

Professor Aslak Syse bekjentgjorde i kronikks form at han trakk seg som utvalgsleder. Begrunnelsen var åpenbart at utvalgslederen var adskillig mer skeptisk til det å etablere en undersøkelseskommisjon enn helse- og omsorgsministeren som, med bakgrunn i regjeringserklæringen, er rimelig forpliktet til å etablere en slik kommisjon. Når Syse ikke ser han kan gi de store bidragene for å bygge opp under helseministerens ønsker om en kommisjon, må det være greit for alle partene at professoren trekker seg.

Mange alvorlige hendelser inntreffer utvilsomt på sykehusene. På den annen side behandles et stort antall pasienter. Spørsmålet om pasientenes risiko ved norske sykehus er uakseptabelt høy, har jeg aldri sett et velbegrunnet svar på.

Når det gjelder omsorgstjenestene, står de alvorlige hendelsene i kø. Av de mer kjente tilfellene, topper utvilsomt tilfellet med Johnny André Risvik som ble torturert til døde uten at noen grep inn. Først flere år etterpå, etter mer enn 70 artikler i Stavanger Aftenblad om det manglende tilbudet rundt Johnny André Risvik, ble det gjennomført tilsyn med hendelsen.

Risvik saken er heldigvis spesiell. En svikt i tjenesteapparatet som medfører overlagt drap er svært uvanlig. Det at pressen skriver over 70 artikeler om en enkeltsak, har aldri skjedd før. Selv om et lite fåtall av de alvorlige hendelsene i omsorgssektoren finner veien til media, er det alltid noen som når frem:

Listen over alvorlige enkeltsaker begrenses kun av tiden en har til å avdekke dem. Det store flertallet kommer aldri i nærheten av media. I mange tilfeller er tjenestemottaker verken i stand til å ringe eller å sende e-post. Men rettstilstanden og systemsvikten viser seg i utallige upersonlige dokumenter. Tilsyn med bruken av tvang og makt avdekker ulovligheter i 75-90% av tilfellene, uten at forholdene synes å bli bedre av den grunn. Rundt 40% av voksne med utviklingshemning gis psykotrop medikasjon. Få har psykiatriske diagnoser og færre får medisineringen evaluert. Mange blir medisinert mot mistrivsel og uheldige livsbetingelser. En kan fortsette å liste opp ulovlige og umenneskelige hendelser som er utbredt blant personer med utviklingshemning

Sykehusene er underlagt et strengt lovverk og kontrollorganene har sanksjonsmidler. Personellet er velutdannet fra disipliner hvor kravet til faglig forsvarlighet står sterkt. Omsorgstjenestene kjennetegnes av det motsatte. Skal en styrke den faglige forsvarligheten i omsorgstjenestene, bør en kunne trekke lærdom fra de somatiske sykehusene.

Utvalget som skal vurdere hvordan alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten bør følges opp, har ingen forankring i omsorgstjenestene. Brukerorganisasjonene er ikke representert. Utvalgsleder Aslak Syse var trolig den med best og bredest innsikt. Når Aslak Syse nå trekker seg fra utvalget, er det stor fare for at utvalget vil få et enda sterkere sykehusfokus. Utvalget står i fare for å forsterke vår nasjonale granskningstradisjon: Det granskes mest der hvor risikoen er minst.

Jens Petter Gitlesen

13 juli 2014

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag