Alf Anvedsen

Alf

Inkludering er det vi vil!

Inkludering, det å inngå i samfunnet som likeverdige innbyggere, er den største utfordringen til mennesker med utviklingshemming. Skal vi gå i retning av et inkluderende samfunn, må vi få kommunene med oss, skriver NFUs tidligere nestleder Alf Anvedsen.

Hva vil vi?

Dersom du skal sammenfatte i ett ord, hva er det vi jobber for? Det være seg i skole, arbeid, fritid eller samfunnet for øvrig. Det er bare ett slikt ord. Du finner det igjen i de internasjonale organisasjoner vi er tilsluttet. Det er hva vårt slagord «Samfunn for alle» betyr. Inclusion på engelsk. Inkludering på norsk.

 

Inkludering er et mål, og en prosess. Det er i den retning vi må gå. Målet, inkluderingen gjelder ikke bare ditt barn, din søster eller deg selv. Inkludering gjelder alle borgere. Alle fortjener å bli respektert for den de er.

 

Under mitt besøk for NFU til Malawi i 2004 møtte jeg for første gang vår søsterorganisasjon PODCAM, Parents of Disabled Childrens Association Malawi, og jeg spurte hva som var deres slagord. De hadde ikke noe slagord fikk jeg høre fra styret etter at jeg hadde fortalt at NFUs slagord var «Society for all». Flott slagord! Litt senere spurte jeg om de hadde en brosjyre. Det hadde de. Der sto det: «In God’s eyes we are all created equal». Jeg kunne ramlet av stolen av lykke. Så vakkert. Samme slagord som vårt, men i en annen kulturs språkdrakt og en nasjon med større plass til troen enn det som preger samfunnet i Norge.

 

Målet om inkludering er noe universelt. Det er noe som må forankres i enhver organisasjon. Det betyr at det er en oppgave for ledelsen. Er ikke ledelsen med så står vi i stampe. Prosessen stopper opp. Ansvarsreformen som ble gjennomført tidlig på nitti-tallet er en av NFUs store seire. Dessverre ble ikke resultatet så bra som vi forventet. Noe gikk galt. Reformen sporet av. Hvordan kunne det skje?

 

Nå står vi med denne utredningen i hånden. Fra rettighetsutvalget. NOU 2016:17. Vi står foran muligheten til en ny reform. Reell inkludering. Da må ikke samme feilene gjøres igjen. Inkludering må ikke være noe fragmentert ansvar. Det må forankres i ledelsen. Hos enhetslederen i kommunen. Hos mellomlederne. Hos rådmannen. Hos den politiske ledelse lokalt, regionalt og sentralt. Så er det slik at når du har delegert et ansvar så slipper du det ikke. Du har fortsatt ansvar for kontroll og oppfølging. Her sviktet Stortinget oss etter at ansvarsreformen ble iverksatt tidlig på nitti-tallet. Gjør ikke den samme feilen igjen.

 

Inkludering er også et ledelsesansvar. Nå må vi få kommunene med oss, slik at vi ikke får en repetisjon av forrige reform. Lokallagene må gjøre en innsats for bevisstgjøring om inkludering. Kommunene er vår viktigste tjenesteleverandør.

 

Alf Anvedsen, 22. februar 2017

24 februar 2017

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag