Foto av elev

Skolepolitikk og New Public Management

Det verste med New Public Management er at det virker og at skolen følger styringsmodellen. Elever med omfattende spesialundervisning faller utenfor styringssystemet. Elever med utviklingshemming faller utenfor skoleutviklingen.

I tidligere tider var skoleutviklingen sentralstyrt. Læreplanene var detaljerte, lærbøkene var et nasjonalt ansvar og skolen var finansiert gjennom øremerkede tilskudd. Over tid økte det kommunale- og lokale handlingsrommet. I dag styres skolen på et vis som ingen helt forstår. Tester, prøver og andre statistiske innsamlinger viser hvordan forholdene er på den enkelte skolen. Hvis forholdet som kartlegges ikke er så bra, så er det litt flaut for skoleledelsen og en hyrer inn eksterne eksperter for å forbedre forholdene. Vi har fått et hav av slike eksterne eksperter og ekspertfirma som alle livnærer seg på å selge sin vei til suksess. 

Denne typen styringssystemer er det sagt mye om og mer vil bli sagt. Utfordringen til elever med utviklingshemming er imidlertid at de ikke inngår i statistikkgrunnlaget. Elever med utviklingshemming har fritak fra fagplanene og deltar verken i tester, prøver eller andre kartlegginger. På denne måten er det knapt noen som vet noe om kvaliteten og utbytte som elever med utviklingshemming har av skolegangen.

Vi vet at personer med utviklingshemming er spesielt utsatt for mobbing. Men det er blitt så vanlig og akseptert å holde elever med utviklingshemming utenfor at selv de statlig finansierte tiltakene mot mobbing ekskluderer elever med utviklingshemming. Få, om noen, har satt fokus på diskrimineringsaspektet med ekskluderende mobbeprogrammer.

Våre ulike regjeringer opp gjennom årene har, siden vi fikk Mønsterplanen i 1974, fremhevet verdien av den inkluderende skolen. Til nå er det ingen regjering som har maktet å produsere en stortingsmelding på skolefeltet som inkluderer alle elevene. 

Kan hende det er på tide at selv Kunnskapsdepartementet leser opplæringslovens formålsparagraf og starter arbeidet med å utarbeide en skolepolitikk, slik som varslet rundt 1974. Skal vi fortsette med dagens styringssystem, så må en i det minste sikre at alle elevene inngår på like vilkår. Kunnskapsdepartementet skal ikke bedrive diskriminering, men forhindre den slags praksis.

Jens Petter Gitlesen

27 desember 2017

Tips noen om siden