Fareskilt

Vokt deg for Seljord!

Det er svært vanlig at de kommunale tjenestene til mennesker med utviklingshemming er i strid med lovverket. Når det gjelder Seljord kommune, må det være adskillig lettere å peke på forhold som fugerer enn å påpeke hva som ikke fungerer.

I det nasjonale tilsynet med tjenestene til voksne med utviklingshemming ble det gitt seks avvik til Seljord kommune. Det meste synes å ha skjært seg for kommunen. Tilsynsrapporten tegner et bilde av omsorgstjenesten som får den til å fremstå som det motsatte av en omsorgstjeneste. Her er et lite utvalg av forhold som fylkesmannen påpeker:

  • Det er ikkje rutinar for at leiinga i kommunen følgjer med på at aktivitetar gjennomførast i tråd med
    brukaranes vedtak, tiltaksplanar og individuelle behov.
  • Store arbeidsmiljøkonfliktar har gått utover brukarane ved at fleire tilsette har sagt opp jobben, fleire tilsette seier at dei har manglande motivasjon til å gjere ein god jobb og fleire påpeiker at det blir grupperingar som motarbeider kvarandre i staden for å jobbe samen for brukaranes beste. Det er satt i verk tiltak for å betre situasjonen.
  • Det gjennomførast ikkje opplærings- og rettleiingstiltak.
  • Det er fellesaktivitetar for brukarane, ikkje aktivitetar tilpassa dei enkelte brukarane.
  • Dei som ikkje vil vere med på fellesaktivitetar får ikkje avgjere at dei skal bli igjen heime eller gjere noe anna.
  • Det er særleg fare for svikt i tilbod om aktivisering: om aktivitetane blir gjennomført etter planen, og om brukarane har moglegheit til å påverke planane.
  • Det er ukjent for dei fleste tilsette kva samtykkekompetanse er og kven som skal vurdere om brukarane er samtykkekompetente.
  • Det går ikkje fram av journal kven av brukarane som er samtykkekompetente, eller om samtykkekompetansen er vurdert.
  • Brukarane gis ikkje systematisk moglegheit til å medverke i planlegging, utforming, utøving og evaluering av sine tenester.
  • Kommunen legger ikkje til rette for at brukarane får tilrettelagt informasjon og brukarmedverknad så den enkelte kan bidra ut frå egne ferdigheiter.
  • I vedtaket til ein brukar går det fram at han skal ha 1:1. Det går fram av intervju at brukaren ikkje får dette.
  • Individuelle tenester er avslutta med grunngiving i at det er etablert fellesareal knytt til bustaden. «Påtvinga» samvær med andre i bustaden oppfyller ikkje føremålet med støttekontakt, og ei slik ordning kan ikkje avsluttast med denne grunngivinga.
  • Brukerane får tilbod om felles aktivitetar, og i liten grad individuelt tilrettelagte aktivitetar.
  • Det går fram av intervju at det ikkje tas individuelle vurderingar av behovet til brukarane.
  • Vedtaka til brukarane er samlevedtak, det går ikkje tydeleg fram kva brukarane skal ha hjelp til.
  • Dei ansvarlege for den daglege tenesteytinga kjenner ikkje til brukaranes behov og tildelte tenester, dette førar til at tenestene ikkje blir planlagt og gjennomført forsvarleg.

Mattilsynet som fører tilsyn med dyrehold. Når alvorlige forhold avdekkes, har Mattilsynets sanksjonsmuligheter. Fylkesmannen har ingen sanksjonsmuligheter når det gjelder uforsvarlige omsorgstjenester.

Jens Petter Gitlesen

 

25 februar 2017

  • 2017-02-25 Vokt deg for Seljord skriver bloggforfatter. Vokt deg for NFU sier jeg. I artikkelen beskrives det at det er store arbeidskonflikter som går utover brukere ved at flere ansatte har sagt opp jobbene sine. Historien er nok reell men det er sjeldent lurt å kaste stein når man selv sitter i glasshus. Attførings og vekstbedrifter er segregerte arbeidsmarkedsbedrifter for uføre som eies av kommuner og hvor NFU er representert i styret med både styre-og varamedlem og ved en bedrift har 12 ordinært ansatte slutta det vil si syv i ledelse og fem ordinært ansatte og i tillegg har ca. ti på tiltak både med og uten utviklingshemming slutta. Ved et tilfelle opprettet bedriften en personalsak mot en utviklingshemmet tiltaksdeltaker og NFU kunne ikke hjelpe og det er jo ikke rart når dem selv var med på å opprette personalsaken. Styret fulgte ikke opp eget og dermed oppstod det et brudd på arbeismiljølovens §15-7 som heter Vern mot usaklig oppsigelse med det resultat at det ble inngått hemmelig sluttavtale hvor tiltaksarrangør måtte betale oppreising og dekke advokatutgifter. Steinar Wangen
  • 2017-02-25 Trist lesing,en tankevekker at dyrevern står sterkere enn menneske rettigheter.Da står menneskeretts kovnensjon bare som papirarbeide og ikke noe mer. Per Tollefsen

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag