Rettigheter

Elever på videregående skole har den samme retten til tilrettelegging på skolen som elever i grunnskolen. Disse finner du en oversikt over under de andre skoletrinnene. På denne siden finner du en oversikt over noen rettigheter som er spesielle for elever i videregående skole.

Guro i russetogRett til utvidet tid i videregående skole

Dersom man har rett til spesialundervisning har man også rett til et fjerde og femte skoleår, dersom han eller hun trenger dette for å nå opplæringsmålene sine.

Når man søker om utvidet tid i videregående skole, skal pedagogisk psykologisk tjeneste gi en uttalese der den vurderer elevens utbytte av utvidet tid. Vurderingen skal ta utganspunkt i hvilket utbytte eleven kan få i henhold til den individuelle opplæringsplanen som er satt opp, ikke i forhold til de ordinære opplæringsmålene. Opplæringsmålet trenger ikke være full kompetanse for at man skal ha rett til utvidet tid.

Utdanningsdirektoratet har har skrevet mer om dette i veilederen til spesialundervisning.

Hvordan går jeg frem dersom jeg har fått avslag på en søknad om utvidet tid?

Vår erfaring er at det kan lønne seg å klage på avslag om utvidet tid i videregående. Listen for å få innvilget utvidet tid skal være lav, og det skal derfor mye til før fylkeskommunen kan avslå en slik søknad. Det er fylkesmannen som behandler klager på avslag om utvidet tid.

Det er opplæringslovens § 3-1, femte ledd som regulerer retten til utvidet tid på videregående:

” Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak om utvida opplæringstid, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter § 3-9, rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10 eller rett til særskild språkopplæring etter § 3-12.”

En sakkyndig vurdering skal ligge til grunn for vedtaket

Det er viktig å være klar over at en sakkyndig vurdering skal ligge til grunn for vurderingen av om man kan ha nytte av utvidet tid på videregående. Det er altså ikke skolens vurdering av elevens behov som alene avgjør dette. Vurderingen av om eleven vil få utbytte av utvidet tid må ta utgangspunkt i den individuelle opplæringsplanen hans – skolen kan dermed ikke bare ta utgangspunkt i fremgangen hans i enkelte fag. Det er ikke krav om at man må oppnå full kompetanse for å ha rett til utvidet tid, men man må kun sies å ha ”utbytte” av det.

Dette er blant annet slått fast i forarbeidene til opplæringsloven:

"For det andre må eleven ha behov for mer tid i videregående opplæring. Dette behovet skal vurderes i forhold til de opplæringsmålene som er fastsatt for den enkelte eleven, blant annet i den individuelle opplæringsplanen etter § 5-5. Kravet er at eleven må ha utbytte av mer videregående opplæring. Den sakkyndige vurderingen må derfor vurdere og ta stilling til om eleven vil ha utbytte av utvidet tid for å nå opplæringsmålet. Opplæringsmålet trenger ikke være full kompetanse. Retten gjelder heltidsopplæring i inntil to år ekstra."

Det er ikke anledning til å avlså en søknad på bakgrunn av elevens funksjonsnivå er for lavt.

Hva bør klagen inneholde?

  • Vis til de bestemmelsene som er nevnt ovenfor.
  • Vær mest mulig konkret i forhold til de opplæringsmålene som ikker nådd. Her kan det være lurt å ta frem de siste halvårs/årsrapportene og se hva skolen selv har sagt om elevens måloppnåelse. Dette bør man ta med fordi vurderingen av om eleven har utbytte av utvidet tid i videregående knytter seg til den enkelte elevs opplæringsmål.
  • Husk også at man som forelder har ret til å bli hørt når det gjelder utformingen av spesialundervisingen. Dette følger av opplæringslovens § 5-4  

Tips noen om siden

Logg inn



Fylkes - og lokallag