March For Science-logo

Akademia som forurenser

I Tyrkia og Ungarn er akademia truet av myndighetene. I Norge er mennesker med utviklingshemming truet av akademia.

Stipendiat Aksel Braanen Sterri har i intervju, blogginnlegg, leserinnlegg og på Dagsnytt atten, brukt svært stor plass på å fortelle hvor ille det er med Downs syndrom og hvor problematiske liv syndromet medfører både for dem som har syndromet og for samfunnet. Blant de grove påstandene Sterri kommer med, er:

Downs syndrom er "...begrenset i akkurat de kapasiteter som vi gjerne holder fram som spesielt attråverdige ved det å være menneske, som blant annet vår rasjonalitet, vår evne til å styre våre liv og evne til å søke sannhet".


"De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det."

"En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet."

"Rent subjektivt og hedonistisk kan kanskje personer med Downs ha gode liv, men jeg tviler sterkt på at noen ville valgt å ha Downs heller enn å være homofile."

"Hvis det var mulig å finne opp en vaksine slikt at ingen ble født med Downs syndrom, så ville det vært en bra ting".

"... du kunne blitt lam, du kunne blitt blind, du kunne blitt døv eller du kunne blitt hva det måtte være, eller du kunne fått Downs syndrom. Og Downs syndrom ville vært den siste tingen jeg ville valgt å få, for det ville gjort at hele mitt liv, alle de tingene jeg synes er viktig i mitt liv ville ha forsvunnet".

Grunnlaget for utsagnene er Sterris egne synspunkter. Han har ikke tatt seg bryet med å undersøke hvordan mennesker med Downs syndrom har det, langt mindre spurt mennesker med Downs syndrom om hvordan de har det.

Hatefulle ytringer er kommunikasjon som nedverdiger en person eller en gruppe på grunnlag av rase, kjønn, etnisitet, nasjonalitet, religion, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse. For meg framstår Sterris formidling nettopp på denne måten.

Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, har ansvaret for at UiO holder seg innenfor kravene til faglig- og etisk nivå, et ansvar Ole Petter Ottersen ikke synes å ville ta. Det faglige nivået som ligger til grunn for Sterris uttalelser kan betviles. Det etiske nivået synes å ligge under kravene til universitetets eget etiske regelverk. En kan også stille spørsmål med om universitetet følger FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonens artikkel 1 påpekter at formålet med konvensjonen blant annet er å bidra til å styrke funksjonshemmedes iboende verdighet. 

Sterri og flere av hans kolleger viser til at Sterri benytter seg av en bestemt filosofisk tradisjon som bygger på nyttetenkning. Uavhengig av filosofisk tradisjon, så forblir hatprat krenkende, både akseptabelt etisk nivå og verdighet kan strykes og svekkes i de fleste teoretiske tradisjoner. Filosofisk tradisjon er ingen unnskyldning for noe som helst.

Det å sikre egen nytte kan medføre mye bra, men når realisering av egen nytte påfører andre mennesker negative konsekvenser, så har vi den samme situasjonen som vi er velkjent med fra forurensningsproblematikken. Universitetet i Oslo bør ikke være et forurensningsproblem.

Jens Petter Gitlesen

 Støtt NFU

25 april 2017

  • 2017-05-04 Når utviklingshemmede har dårligere til det aller meste vil jeg påstå at de ikke lever et fullverdig liv og det skyldes kognitiv diskriminering. Steinar Wangen
  • 2017-05-01 Det som skremmer, er hvordan ytringsfriheten misbrukes. For eksempel ved at akademikere uttaler seg om ting de ikke har peiling på, men som de bruker for å "bevise" sine konklusjoner. Hva legger de i begrepet "fullverdig liv"? Jeg har levd et langt liv og har en gang jobbet sammen med en psykopat. Han var dyktig i jobben, han var intelligent og flink til å finne feil hos andre. Han ødela et godt arbeidsmiljø. - Jeg har også tilbrakt mye tid sammen med utviklingshemmede. Mange av dem har jobber som de klarer fint. Og arbeidsgleden deres har vært smittende. De er glade for å ha muligheten til å jobbe. Hverken de eller vi har noen gang ønsket at de ikke skulle være til! Andre er musikalske og elsker å opptre. Det gir dem livsglede, og gleden er smittende! I det hele tatt må vi slutte med å vurdere mennesker etter hvilken "karriere" de oppnår i livet! Som samfunn må vi jobbe sammen for at alle skal få et godt liv, hjelpe hverandre til å utvikle den enkeltes evner så langt man kan - og underveis ta vare på hverandre. Også akademikere kan havne på et sykehjem til slutt, eller de kan bli hjerneskadd etter ulykker eller sykdom - og da er det vel bra vi ikke har pleiere med middelalderske syn på hvem som er "verdig" til å leve. Thor Jan Olsen
  • 2017-04-28 I Norge går nesten alle med underskudd økonomisk, bare se på forbruket av Pensjonsfond, utland. Det å påpeke at det bare er et lite mindretall i Norge som skaper større verdier enn de forbruker finner jeg lite hatefullt. Det at vi er så uambitiøse at vi ikke forsøker skape mer enn sløser har ett innebygget element som ligner hat, men det er jo ikke det som er tema her. Det at noen tar til våpen fordi akademikere spissformulerer seg finner jeg svært hatefullt. Familien har ansvaret for å bestemme hvor mange barn de lager, men i motsetning til Norge mener jeg at moren har rett til all informasjon hun ønsker om fostret, også den som ligner hatefulle ytringer. Bengt Sviu
  • 2017-04-26 Ytringsfrihet er nå en ting. Men Sterri vet faktisk ikke hva han snakker om,det er faktafeil i bunnen: Downs er ikke en sykdom det kan vaksineres mot, eller noe man "får". Det er enten-eller, som med alt annet som er styrt av kromosomforskjelligheter. Så jeg lander på det samme som Gitlesen: det er et "forurensnings"problem at en akademiker ytrer seg på feil faktagrunnlag. Det er ikke spørsmål om tolkning av statistikk, Sterri legger faktafeil til grunn for det han sier og gjør sine egne ytringer delvis ugyldige. Det er ikke en med hans fagbakgrunn verdig. Merete S Hoel
  • 2017-04-25 Jens Petter, så vidt jeg vet har du en fortid fra Universitet i Stavanger så da bidrar du i så tilfelle til forurensningen. Tror du skal være glad for at NFU ikke har blitt stevnet for retten for injurier. Steinar Wangen
  • 2017-04-25 Rektoren på universitetet i Oslo har en veldig bra og nyansert uttalelse med overskriften "Den vanskelige ytringsfriheten" som lyder som følger sitat: I min bloggpost 11. april kritiserte jeg statssekretær Bjørnar Laabak for hans uttalelser i forbindelse med at Aksel Braanen Sterri var tilbudt en stipendiatstilling ved Universitetet i Oslo. I en blogg som Laabak nå har slettet, skrev han at han var «skuffet over UiO» og at han «stiller spørsmål om UiO skal tilby personer med slike holdninger» en stipendiatstilling. Saken har avfødt mange kommentarer som gjør det nødvendig med en oppfølging fra min side. Laabak kom med sine uttalelser fordi han mener Aksel Braanen Sterri har uakseptable holdninger om abort og Downs syndrom. I et innlegg på Verdidebatt.no hevder Jens Petter Gitlesen at det minste jeg som rektor bør gjøre, «er å unnskylde overfor mennesker med Downs syndrom og andre som Aksel Braanen Sterri plasserer lang nede på skalaen over hva som er fullverdig liv».  Ytringsfriheten er lett å forsvare når den verner uttalelser man selv støtter. Men det kan fort bli krevende og vondt når den verner uttalelser man er rykende uenig i. Som rektor må jeg hegne om det store meningsmangfoldet på campus. De som er uenig med Braanen Sterri, står selvfølgelig fritt til å kritisere hans uttalelser kraftig. Å nekte ham retten til å uttale seg, eller mene at hans syn bør medføre et yrkesforbud ved Universitetet i Oslo, er ikke i tråd med ytringsfriheten. Vi kan ikke ha et meningsfilter, men må ansette på grunnlag av kvalifikasjoner.  Ved Universitetet i Oslo er det per i dag 3529 vitenskapelig ansatte (årsverk). Som institusjonens øverste leder stiller jeg meg naturligvis ikke bak alle uttalelser våre ansatte kommer med, men jeg vil på det kraftigste forsvare deres rett til å uttale seg. Hvis de kommer med uttalelser som er provoserende, feilaktige eller oppleves krenkende, bør de møtes med motargumenter og ikke sensur.  Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet gjelder for alle borgere, også for ansatte ved Universitetet i Oslo. Men det er selvsagt slik at ingen ansatte kan drive etisk uakseptabel forskning. UiO har et  strengt regelverk for forskningsetikk og har rutiner for å sikre at dette etterleves. Å sammenligne kontroversielle uttalelser med fortidens groveste forskningsetiske overtramp, slik Gitlesen gjør i sitt innlegg, er å skyte langt over mål.  Jeg har full forståelse for sterke reaksjoner fra dem som opplever at menneskeverdet til ens nærmeste ikke respekteres. Men det er nå slik at ytringsfriheten gir vern både til kontroversielle uttalelser og til de sterke motreaksjonene. Slik må det være. På intet tidspunkt vil jeg beklage mitt forsvar av ytringsfriheten. Sitat slutt. Steinar Wangen
  • 2017-04-25 Mennesker med Downs Syndrom kan fungere (ikke alle like godt) dersom de får den stimulans et moderne pedagogisk opplegg gir. For 50 år siden blev de nok bare plassert i institusjoner og blev sjelden over 50 år gamle. Og så er der en annen funksjon: Jeg vet om en svært rik forretningsfamilie i Oslo, som uttalte at gutten med Down Syndrom har lært dem mer om livet og kjærligheten enn noen av de andre barna deres. Så skal også Helsepedagogisk Steinerskole være enestående i sin respekt for disse barna. Steinar Martin Vestli

Tips noen om siden