Vrøvl om ikke lovpålagte oppgaver

Jevnlig får NFU henvendelser om personer som ikke får de nødvendige omsorgstjenestene med den begrunnelsen at tjenestene ikke er lovpålagte. Ut i fra hels- og omsorgstjenestens bokstav, er det fint lite som er klart og entydig lovpålagt. Helse- og omsorgstjenesteloven sier ikke noe spesifikt verken om de som har behov for bistand til sminking, daglige innkjøp eller å delta i menighetsarbeid. Grunnen til dette er at dels at behovene for bistand varier svært mye fra person til person og er så omfattende at det vil være umulig å lage en opplisting av alt som en kan ha behov for bistand til. Lovteksten er også formulert ut i fra at kommunene er forskjellige og kommunene må ha en viss frihet til å løse oppgavene på en slik måte som passer de lokale forholdene.

Den som får beskjed fra kommunen om oppgaver som ikke er lovpålagt, bør lese rundskriv Aktiv omsorg. Rundskrivet presiserer hvilke oppgaver omsorgstjenesten skal bistå i:

"Kommunen skal etter sosialtjenesteloven § 4-3 yte et egnet tjenestetilbud til de som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp til å greie dagliglivets gjøremål. Begrepet dagliglivets gjøremål må i denne sammenheng forstås som mer enn rene omsorgsoppgaver. Dette gjelder også muligheten til i så stor grad som mulig å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser. Tilbud om dagaktiviteter er derfor også en del av det kommunale omsorgstjeneste­tilbudet."

Kommunens plikt til å yte tjenester strekker seg langt ut over bistand til personlig hygiene og tilsyn i bofellesskapet. Vi fikk omsorgstjenestene for å sikre at den enkelte skulle kunne leve aktive og meningsfulle liv. Dersom kommunen ikke yter tilstrekkelig med tjenester til å sikre den enkelte aktive og meningsfulle liv, så ytes ikke de lovpålagte tjenestene.

Jens Petter Gitlesen