Mot et borgerlig flertall

Gjennomsnittet av meningsmålingene dagene før et stortingsvalg står i forhold til valgresultatet. NRK har gjengitt sammenhengen for stortingsvalget i 2005 og 2009.

• Se NRK sin omtale av meningsmålinger og stortingsvalg

Men meningsmålingene treffer ikke helt. Forskjellen mellom meningsmåling og stortingsvalg er av varierende størrelse, men ofte er det slik at forskjellen er størst for de største partiene.

Avvikene mellom gjennomsnittet av meningsmålingene rett før valget og valgresultatet kommer av:

• Meningsmålingene har en feilmargin fordi de ikke omfatter alle velgerne
• Folk som svarer på meningsmålingen trenger ikke å avgi stemme
• Noen kan endre mening fra siste meningsmåling til stortingsvalget

Basert på forholdet mellom gjennomsnittet av meningsmålingene før valget og partienes resultat ved stortingsvalget i 2005 og 2009, kan en beregne sannsynligheten for ulike utfall i morgendagens valg. Til grunn for beregningene ligger:

• Gjennomsnittet av meningsmålingene som gjengitt i "Poll og polls" (fra 7.09.2013)

Basert på disse antakelser, og noen tekniske antakelser gjengitt under, er valgutfallene for samtlige partier og de mest interessante regjeringsalternativene beregnet ved 10.000 tenkte stortingsvalg.

Aktuelle regjeringsalternativ er:

1. Høyre, Frp, Venstre og KrF

• Mest sannsynlig vil de borgerlige partiene få rett over eller rett undet 54,7% av stemmene. 
• Sannsynligheten for at de borgerlige partiene skal få flertall er 93,6%.

Figur 1: Sannsynlighetsfordelingen over valgresultatet til partiene Høyre, Frp, Venstre og KrF.

2. Høyre og Frp

Sjanse for at Høyre og Frp til sammen skal få et flertall av stemmene er kun 1,2%. Med 90% sikkerhet vil Høyre og Frp tilsammen få mellom 38,1% og 48,1% av stemmene. Med 50% sikkerhet vil Høyre og Frp tilsammen få mellom 41,0% og 45,2% av stemmene.

Figur 2: Sannsynlighetsfordelingen over valgresultatet til partiene Høyre og Frp.

3. Ap, Sp og SV

De rødgrønne har kun 0,03% sjanse for å få flertallet av stemmene. Slike små tall som 0,03%, må ikke vektlegges, de er langt mer presise enn beregningene som de kommer fra. I praksis leser en 0,03% som "svært utenkelig". Med 90% sikkerhet vil de rødgrønne tilsammen få mellom 34,4% og 44,3% av stemmene. Med 50% sikkerhet vil de rødgrønne tilsammen få mellom 37,2% og 41,4% av stemmene.

Figur 3: Sannsynlighetsfordelingen over valgresultatet til partiene Ap, Sp og SV.

4. Høyre

Partiet Høyre kan komme til å regjere alene. Med 90% sikkerhet vil Høyre få mellom 22,9% og 31,5% av stemmene. Med 50% sikkerhet vil Høyre få mellom 25,2% og 29,0% av stemmene.

Figur 4: Sannsynlighetsfordelingen over valgresultatet til partiet Høyre.

5. Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet har tidligere hatt regjering med et borgerlig flertall i Stortinget. Men nå synes Ap å gjøre et dårlig valg. Med 90% sikkerhet vil Ap få mellom 24,9% og 33,7% av stemmene. Med 50% sikkerhet vil Ap få mellom 27,2% og 31,1% av stemmene. Sannsynligheten for at Ap blir større enn H, er 68%.

Figur 5: Sannsynlighetsfordelingen over valgresultatet til Ap.

Den farlige sperregrensen

De fleste stortingsrepresentantene fra de små partiene er det en kaller utjevningsmandater. Partier som får mindre enn 4% av stemmene, får ikke utjevningsmandater. 4% av stemmene kalles derfor sperregrensen.

Selv om alle partiene har sannsynlighetsovervekt for å bli representert på Stortinget, er det svært sannsynlig at minst ett av de fire små partiene kommer under sperregrensen. Simuleringer gir en sannsynlighet på 94% for at minst ett av de fire småpartiene skal havne under sperregrensen. Sannsynligheten kan virke for høy. men en kan også argumenter for anslagets gyldighet:

• Beregningen kan skyldes små feil i utregningene. En liten unøyaktighet kan gi store utslag når sannsynlighetene i utgangspunktet er små. I tillegg bygger beregningene på multiplikasjon av fire små sannsynligheter ({Sannsynligheten for at SV skal få oppslutning større enn sperregrensen}·{Sannsynligheten for at Sp skal få oppslutning større enn sperregrensen}·{Sannsynligheten for at KrF skal få oppslutning større enn sperregrensen}·{Sannsynligheten for at Venstre skal få oppslutning større enn sperregrensen}). Når en multipliserer slike beregnede størrelser med hverandre, vil små feil i anslagene av de enkelte sannsynlighetene svært ofte forsterke seg. Produktet blir mye mer feil enn hver av faktorene.
• I 2005 fikk SV en oppslutning ved valget som var 4,5% lavere enn gjennomsnittet av meningsmålinger før valget. De fire små stortingspartienes avvik mellom meningsmålingen rett før valget og valgresultatet hadde i gjennomsnitt et avvik på 1,5% i 2005 og 2009. Selv med det gjennomsnittlige avviket fra de to siste årene, står SV, Sp og Venstre i fare for å falle under sperregrensen. Det at minst ett av de fire små partiene skal komme under sperregrensen må være et svært sannsynlig utfall.

SV har på flere meningsmålinger vært under sperregrensen. Sjansen for at SV skal komme under sperregrensen er fortsatt til stede, men sjansen er 73% for at SV blir større enn 4%. Med 90% sikkerhet, vil SV få en oppslutning på mellom 2,7% og 7,3%.

Sp har også vært under sperregrensen på noen meningsmålinger. Situasjonen for Sp er omtrent som for SV. Det er 75% sjanse for at Sp kommer over perregrensen. Med 90% sikkerhet, vil Sp få en oppslutning på mellom 2,8% og 7,4%.

Venstre kom under sperregrensen i inneværende stortingsperiode. Sjansen er 84% for at de i år skal komme over sperregrensen. Med 90% sikkerhet, vil Venstre få en oppslutning på mellom 3,1% og 7,9%.

KrF har aldri vært under sperregrensen og det vil neppe skje i årets valg heller. Sjansen for at KrF blir større enn sperregrensen er 92%. Med 90% sikkerhet, vil KrF få en oppslutning på mellom 3,6% og 8,6%.

Jens Petter Gitlesen

Vedlegg

Simuleringen tok utgangspunkt i:

• Gjennsomsnittet av meningsmålingene som angitt hos Poll of polls.
• Stortingsvalgene for 2005 og 2006 som viser faktisk fordeling av avvik mellom gjennomsnittet av meningsmålinger uken før valget og valgresultatet
• Fordelingen av avvik, målt i standard avvik til partienes oppslutning synes å samsvare med en kji-kvadratfordeling med 6 frihetsgrader.

Simuleringen besto i:

• 10.000 for hvert parti. Trekningene var fra invers kji-kvadratfordeling
• Standardavvik til partienes oppslutning fra gjennomsnittet av meningsmålingene ble kalkulert
• Den kji-kvadratfordelte tilfeldige variabelen ble skalert med partienes standardavvik
• Den skaleret tilfeldige variabelen ble lagt sammen med partienes oppslutning på målingen til "Poll og polls"
• Partienes oppslutning ble trunkert og skalert