- Holdningen til Downs flytter seg
Downs-vitsing reflekterer at samfunnsnormene er i drift, sier forbundsleder Jens Petter Gitlesen til Vårt Land.
Funksjonshemmede og pårørende til funksjonshemmede reagerte sterkt da TV2-programmet «Torsdag kveld fra Nydalen» forrige uke vitset med Downs syndrom. Det var komikeren Sigrid Bonde Tusvik som fikk hardest kritikk på Sosiale medier etterpå. Hun hadde da allerede vakt reaksjoner etter at hun på TV-showet «Sigrid blir mamma» sa at hun ikke ville ha et barn med Downs syndrom.
- På få år har holdningene til funksjonshemmede i samfunnet flyttet seg. Vitsingen og synspunktetil Bonde Tusvik er dessverre bare en refleks av dette, sier Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede.
Han tar som eksempel en Frp-politiker i Rennesøy ble irettesatt fra alle partier da hun i 2007 uttalte følgende: «Jeg kan ikke se nødvendigheten av med viten og vilje å sette barn til verden som vi vet med sikkerhet vil komme til å koste samfunnet enorme summer i pleie, omsorg og utstyr».
- I fjor kom det ingen tilsvarende reaksjoner da en rådmann i Fitjar klaget over at kommunen måtte innføre eiendomsskatt på grunn av såkalte «ressurskrevende innbyggere», påpeker Gitlesen.
Han mener det er kombinasjonen av fremskritt innen fosterdiagnostikk, og en svikt hos medier og politikere som vokter ordskiftet, som fører til at det er blitt mer akseptert å ta abort hvis barnet er funksjonshemmet:
- Det er i dag mulig å ta selektiv abort i langt større grad enn før. Dermed har betydningen av selvbestemt abort også endret seg. For det har aldri tidligere vært en regel at du skal bestemme hvilken baby du skal ha, sier han.
Screening.Lars Langsrud, i Norsk nettverk for Downs syndrom opplever også at situasjonen har endret seg. Han har selv en datter på 14 år med Downs.
- Det har skjedd en ganske stor endring på kort tid. Samfunnet institusjonaliserer nå i stadig større grad en praksis der man ved hjelp av fosterdiagnostikken søker bestemt etter fostre med Downs, sier Langsrud.
Han peker på at den avtroppende regjeringen har foreslått at staten skulle betale for tidlig ultralyd-screening av alle gravide. Han mener argumentene med at dette er medisinskfaglig klokt ikke holder vann:
- I praksis er formålet å avdekke downs hos fostre. Med disse teknologiske endringene havner vi foreldre i en situasjon der vi må forsvare at vi beholder barnet. Dette blir desto mer belastende når det er blitt lavere terskel for å si slike ting som det Bonde Tusvik gjorde, sier han.
Gitlesen tror språket vi bruker påvirker holdningene. Han merker seg at det er to måter å tolke et ultralydbilde på: Man kan se på et foster som en celleklump, eller man kan se på det som «en liten prinsesse» som man skryter av på sosiale medier.
- Vi har med andre ord alltid et valg for hvordan vi skal betrakte andre mennesker. Men dessverre har vi ikke noen sterke strukturer i dag som ivaretar dannelsen og refleksjonen i folket. Det er langt mindre kontroll i mediene, og politikerne anser ikke at de har en oppdragende rolle, sier Gitlesen.
- Hvis normene er i drift er det vel ikke så enkelt for norske komikere å vite hvor de legger lista for å slå en vits?
- Jeg mener det ikke burde være så vanskelig. For hvis du er i selskap med noen, så vet du det stort sett hvis du fornærmer noen. Men når vi er i et selskap og ikke kjenner dem vi snakker med, da kan vi derimot komme til å såre dem, sier Gitlesen.
- Downshumor kan være kult, påpeker Lars Langsrud i Norsk nettverk for Downs syndrom:
- Men det er klasseforskjell på god og dårlig humor. Og Harald Eia og «Uti vår hage»-gjengen på NRK klarte det på en både verdig og sofistikert måte, sier han.
(Intervjuet er ført i pennen av journalist Heidi Marie Lindekleiv var på trykk i Vårt Land den 26.09.2013)
26 september 2013