Kaster mor som verge
Gerd Norwalls er fratatt retten til å være verge for sin egen datter. Hun mener forklaringen er at hun klaget på tjenestetilbudet til sin 53 år datter, skriver avisen Fremover.
I et brev til Fylkesmannen i Nordland, hevder foreldrenes advokat, Alf Martin Solvin, at familien Norwalls utsettes for myndighetsmisbruk. I følge advokaten har Gerd Norwalls hatt sin datter med utviklingshemning boende hjemme inntil hun var 38 år, og på alle måter fulgt henne opp i ettertid.
Advokaten som i 23 år jobbet jeg i overformynderiet i Narvik kommune hevder at han aldri har erfart noe lignende.
Les saken i avisen Fremover (innlegget er bak betalingsmuren).
NFU sentralt kjenner ikke til denne saken, men vi får jevnlige henvendelser om tilsvarende saker. Siste henvendelsen fikk vi i går. Pårørende som passer på at personen får gode og forsvarlige tjenester oppfattes ofte som problematiske verger som kommunen forsøker å kaste. I mange trenger det ikke være konflikter mellom verge og kommunen. Vi har flere eksempler på at pårørende og familiemedlemmer er kastet fordi fylkesmannen vil beskjeftige faste verger.
Mennesker med utviklingshemning har stort sett behov for hjelp når det gjelder personlig forhold, ikke minst når det gjelder tjenestenes omfang, kvalitet og innhold. Skal en kunne bistå personen på slike felt, er det viktig at verge kjenner og forstår personen godt. På dette feltet svikter dessverre de fleste faste verger.
NFU har tatt opp flere saker av denne typen både med fylkesmannen og statens sivilrettsforvaltning. Ofte har vi vunnet frem, men ikke ofte nok.
Vi kan regne med at det er spørsmål om tid før vergemålsloven endres eller erstattes av helt andre reguleringer. Kritikken av dagens lovverk og praktiseringen av lovverket er omfattende og vektig. Fra Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport om Norges etterlevelse av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD), kan en blant annet lese:
"CRPD krever at staten må etablere et system for individuell beslutningsstøtte slik at alle kan få like muligheter til å utøve sin rettslige handleevne. Dette er i tråd med paradigmeskiftet som CRPD krever (jfr. kapittel 3). Ombudet er bekymret over at staten ikke erkjenner at vergemålsloven ikke oppfyller kravene i CRPD og fastholder tolkningserklæringen til artikkel 12. Ombudet er særlig bekymret over at praksis etter vergemålsloven er enda lenger fra kravene i CRPD enn det selve lovverket er."
Inntil lovverket blir endret, er det lite annet å gjøre enn å fortsette med individuelle klagesaker.
Jens Petter Gitlesen
27 august 2016