For 2013 er det 18 elever som har fått avslag på utvidet tid i den videregående skolen. Etter alle solemerker er dette 17 - 18 for mange avslag. NFU skrev brev til fylkesordfører Janne Johnsen og ba om at samtlige avslag ble gjennomgått for å sikre at Rogaland fylkeskommune drev i samsvar med lovverket. Rogaland fylkeskommune har nemlig ikke så veldig god historie på dette feltet.
Til Aftenbladet sier fylkesordfører Janne Johnsen at hun ikke anser det nødvendig å ta en gjennomgang av samtlige avslag for å sikre at Rogaland fylkeskommune driver i samsvar med lovverket. Lite tyder på at fylkesordføreren vet hva hun snakker om.
Gjennom hele dette århundret er praksisen til Rogaland fylkeskommune påtalt blant annet av fylkesmannen. NFU har bistått i et hav av klagesaker om retten til utvidet tid i videregående skole. Kun i en eller to saker har vi ikke fått medhold hos Fylkesmannen.
I Rogaland engasjerte NFU seg våren 2006 i tre saker hvor fylkeskommunen hadde avslått utvidet tid. I alle sakene vant vi fram med klagene. Fylkestinget tok tak i saken. Spesielt tidligere fylkestingspolitiker Siv-Len Strandskog (Ap) og Anita Egeli (Frp) var pådrivere for å rydde opp i fylkeskommunens uheldige praksis. I de etterfølgende årene fikk NFU ingen henvendelser om bistand i klagesaker.
Nå synes Rogaland fylkeskommune å ha falt tilbake til sin tidligere praksis. Sakkyndig vurdering skrives uten kontakt med eleven eller elvevens foreldre. Vedtakene vektlegger usaklige forhold og omtaler ikke lovens betingelser for utvidet tid i videregående skole.
Kravet for utvidet tid i den videregående skolen er gitt i opplæringslovens § 3-1, 5. ledd:
«Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak om utvida opplæringstid, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter § 3-9, rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10 eller rett til særskild språkopplæring etter § 3-12.»
Kravet til utvidet til i videregående skole er altså to:
- Eleven har spesialundervisning.
- Eleven kan nå opplæringsmål med den ekstra skolegangen.
Det er ikke noe krav om «vesentlige» opplæringsmål. Betingelsene for utvidet tid er de samme for både fjerde og femte år i videregående skole. Dette er også stadfestet av Kunnskapsdepartementet.
Allerede i Fylkesmannens tilsynsrapport fra 2004, kan en lese:
"Fylkesmannen registrerer at Rogaland fylkeskommune har hatt en relativt restriktiv praksis når det gjelder anbefalinger og vedtak om å gi elever rett til flere år i skole. Spesielt gjelder det et ev. 5.år. Utdannings- og forskningsdepartementet understreker at loven forutsetter en lav terskel for å innvilge elever rett til utvidet opplæring. Der det foreligger tvil om hvorvidt eleven vil ha utbytte av et ekstra år, skal tvilen komme eleven til gode. I forbindelse med slike saker må det sikres god dialog mellom skolens fagpersonale, foresatte og PP-tjenesten, slik at sakene er bredt opplyst og inneholder en grundig individuell vurdering av spørsmålet om ev. utbytte av et ekstra år."
Rogaland fylkeskommune får følgende råd fra fylkesmannen for det videre arbeid innenfor området spesialundervisning og tilpassa opplæring:
- Kvalitetssikre sakkyndighetsarbeidet i forbindelse med inntak.
- Vurdere praksis m.h.t. begrunnelse av avslag på søknader om inntak på særskilt grunnlag.
- Gjennomgå og rette opp misvisende begrepsbruk i rundskriv om individuell tilpassing og spesialundervisning.
- Følge opp og justere prosedyrer og praksis m.h.t. enkeltvedtak i samsvar med kravene til opplysningsplikt i § 5-3 i Opplæringslova.
- Tilstrebe klare skiller mellom sakkyndighets- og forvaltningsroller.
- Kvalitetssikre prosedyrene i forbindelse med behandling av søknader om et 4. eller 5.år.
NFU tok opp forholdene i brev til tidligere fylkesordfører Roald Georg Bergsaker. Den tidligere fylkesordføreren kom med et intetsigende svar som først og fremst at fylkesordføreren ikke brydde seg.
Vi får håpe at fylkesordfører Janne Johnsen ombestemmer seg. Når verken fylkesordføreren eller resten av fylkeskommunen er i stand til å følge lovverket, skal en ikke forvente at samtlige pårørende kjenner sin rett og forfølger fylkeskommunens ulovlige vedtak med klagesaker.
Fylkesordfører Janne Johnsen kan helt sikkert finne mer høyverdige måter å spare penger på enn å frata elever med utviklingshemning sin rett til utvidet tid i videregående skole.
Jens Petter Gitlesen