Har ventet åtte år på eget hjem
TV 2 melder om flere hundre personer med utviklingshemning som venter på en bolig å flytte inn i. Mens noen kommuner er velvillige og legger tilrette for at også mennesker med utviklingshemning skal kunne etablere seg i egen selveid bolig, gjør andre kommuner det som står i deres makt for å forhindre at mennesker med utviklingshemning anskaffer seg egen bolig.
Av Jens Petter Gitlesen
Mennesker med utviklingshemning er i all hovedsak uføretrygdede og avhengig av Husbankens støtteordninger for å kunne anskaffe seg egen bolig. Husbanken kan bidra med grunnlån, startlån og boligtilskudd. Imidlertid er det kommunen som disponerer Husbankens rammer for startlån og boligtilskudd. Kommunen kan dermed effektivt forhindre at mennesker med utviklingshemning får anledning til å etablere seg i selveid bolig.
Når det gjelder utleieboliger, er kommunene ofte opptatt av å bestemme hvor den enkelte skal bo. Dette gjør mange kommuner på den måten at de tilbyr tidsbegrensede husleiekontrakter med tre års varighet. For de fleste er det en selvfølge å kunne bestemme hvor og med hvem en vil bo, men slik er det ikke for mennesker med utviklingshemning.
Årsaken til at mange kommuner effektivt forhindrer at mennesker med utviklingshemning selv kan anskaffe seg bolig og at kommunen heller ikke tilbyr utleieboliger, er at omsorgstjenestene i praksis ytes av familien så lenge en bor hjemme. Ved å ha en lang boligkø, slipper kommunen å yte sine lovpålagte omstjenester og sparer store beløp.
For ett års tid siden ble jeg oppringt av ei mor på over 80 år. Hun ventet fortsatt på at sønnen skulle få et botilbud. Moren håpet sønnen ville flytte til sin egen bolig mens hun fortsatt var istand til å bistå i den krevende utflyttingsprosessen. En kan trygt si at noen rammes mer enn andre av et kommunalt selvstyre som kanskje ikke alltid fungerer på den måten som en argumenterer for det kommunale selvstyret.
Se nyhetsinnslag og les mer på TV 2 sin nettside.
25 februar 2013