FOTO: Thomas Olsen (Inga Marte Thorkildsen) og Rune Korsro (Kristin Halvorsen)
Nina utfordrer statsrådene
Det er ikke hverdagskost at fylkesledere i NFU fører avisdebatt om den inkluderende skolen både med kunnskapsminster Kristin Halvorsen og med barne-, likestillings-, og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen.
Nina Braadland, leder i Sør-Trøndelag fylkeslag av NFU, etterlyste den inkluderende skolen i et leserinnlegg i Adresseavisen den 4. februar 2013. Hun hadde neppe drømt om tilsvar både fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen.
Den erfarne aktivisten, Nina Braadland, gir seg ikke og følger opp debatten i Adresseavisen. Nå gjenstår det å se om de to statsrådene har like stor skrivekløe.
Nina Braadland, fylkesleder i NFU Sør-Trøndelag
Den inkluderende skole igjen
Av Nina Braadland
Først vil jeg takke både minister Kristin Halvorsen og Inga Marte Thorkildsen for at dere svarte på mitt leserinnlegg 04.02. Der jeg etterlyste den inkluderende skole.Mitt spørsmål var:
Hvilke planer foreligger nasjonalt og kommunalt for at framtidens grunnskole skal bli for alle, uten segregerende skoler og grupper?
Dere ga en del svar som gjelder styrking av fellesskolen gjennom Meld.St. 18 Læring og fellesskap og et nytt lovforslag på høring. Programmet «Vi sprenger grenser» skal styrke lærerens kompetanse. I BLD arbeides det med en stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming. Alt dette kan bidra til likestilling og likeverd for alle i samfunnet på sikt.
Jeg stilte spørsmålet pga en utvikling de siste 20 år med økning av spesialskoler og spesialgrupper for barn med store sammensatte lærevansker, utviklingshemming og autisme. Flere og flere barn blir veiledet bort fra sine lokalskoler og blir dermed isolert fra sine jevnaldrende i sitt nærmiljø. Foreldrene skal få velge heter det. Men svært få tør og vil si imot «sakkyndige og spesialpedagogiske rådgivere» som vil flytte barnet bort fra lokalskolen når hverdagen blir vanskelig der. Slik blir segregeringen selvforsterkende og «alle» blir så fornøyde.
Den offentlige skolen har mulighet for å samle alle barn med ulike forutsetninger for læring, barn fra ulike sosiale lag, kulturer og trossamfunn. Barna må ikke flyttes bort. Ressursene og kunnskapen kan føres inn i klasserommene i lokalskolene. Det kan bygges opp en skole der ulikheter blir en styrke. En inkluderende filosofi og pedagogikk vil gi alle elever mulighet til å få en individuell skreddersydd skolegang sammen med andre. Vi trenger et inkluderingsløft i skole, samfunn og politiske organer. Slik kan et «Samfunn for alle» bygges opp.
Hvordan planlegges det, i begge deres departement, i forhold til en nedtrapping av segregerende tiltak slik at nærskolene kan bli en skole for alle?
(Innlegget sto på trykk i Adresseavisen den 21. mars. Gjengitt med tillatelse av forfatter)
Jens Petter Gitlesen
25 mars 2013