Retten til et annerledesbarn

Torsdag den 4. april arrangerte de tre kvinnene seminar om retten til annerledesbarn på Litteraturhuset i Oslo. Tilhørerne i det overfullte lokalet fikk høre sterke historier fra kvinnenes graviditet. En trenger ikke forklare hvordan den gravide opplever det når legen omtaler fosteret som en salat.

Trisomi 13 og trisomi 18 er utvilsomt svært alvorlige tilstander. Mange dør i mors liv, mange dør i spebarnsalderen. Men hadde barn med alvorlige tilstander ikke blitt nektet den behandling som andre barn får, ville utvilsomt både overlevelses prosenten og livslengden økt betrakteliig.

Ole er en glad, sosial og frisk gutt med trisomi 18

Professor Sturla Eik-Ness, nestoren i norsk fosterdiagnostikk, bærer sin del av skylden for dagens uverdige tilstand. Selv opplevde jeg hans foredrag om forsterdiagnostikkens fortreffelighet og trisomibarnas manglende menneskeverd på Bispemøtet høsten 2012. Både trisomi 13 og trisomi 18 ble omtalt som uforenelig med liv. Professoren viste lysbilder av fostre med trisomi. Han viste fostre med store deformasjoner. Når overlæreren til norske fostermedisinere formidler et slikt budskap, er det forståelig at hans elever tror på budskapet.

Folk flest er nok ikke klar over desinformasjonen som spres innen svangerskapsomsorgen. Når trisomi 18 karateriseres som uforenelig med liv, er det simpelthen feil. Vi mistet nylig et medlem med trisomi 18. Hun ble 37 år. Når en ser barn med trisomi leke sammen med andre barn, så må en vite at fosterdiganostikernes utsagn om lidelser og manglende sjelsliv er det reneste vås.

Det er på høy tid at professorene begynner å rette opp i egne synder og egen vranglære. Trisomi 13 og trisomi 18 er alvorlige tilstander, men det er store invividuelle forskjeller. Det å kategorisere mennesker utelukkende etter kromosomtall er en diskriminering verre enn den som rammes av diskrimineringslovgivningen.

• Les omtale i Vårt Land
• Les og delta i debatten

Jens Petter Gitlesen