NFU takker barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen for en oppsiktsvekkende raskt levering av det som skal bli faktagrunnlaget for stortingsmeldingen om levekårene for mennesker med utviklingshemning.
NFU verdsetter statsrådens stødige styring for å sikre en stortingsmelding om levekårene for mennesker med utviklingshemning i dette stortinget. Tidsskjema er utrolig stramt og har skapt mye hodebry selv blant durkdrevne byråkrater. Feltet som skal beskrives er bredt og tildels ubeskrevet. Men så langt har en maktet å følge tidsplanen.
NFU er svært fornøyd med involveringen av brukerorganisasjonene i prosessen. Det har vært jevnlige møter med departementet på statssekretærnivå. Arbeidet med å utarbeide faktagrunnlaget ble delegert til Bufdir. Brukerorganisasjonene er blitt involvert av Bufdir fra disposisjonsprosessen til avslutningsfasen. NFU har hatt flere innspill og gjentatte ganger kontaktet både Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Bufdir. Vi er alltid blitt tatt godt imot av et lyttende og noterende statsapparat.
Da småbarnsmoren og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen ofret fridagen for å hilse NFU sitt landsmøtet, var det et signal om vektlegging. Når stortingsmeldingen om levekårene for mennesker med utviklingshemning er en av de tre sakene som statsråden har gitt topp prioritet i sitt departement, bekrefter dette statsrådens ønske om å sikre et samfunn for alle.
Så langt har prosessen vært styrt eksemplarisk med et klart ønske om en åpen og ekte involvering av brukerorganisasjonene.
Mitt eneste ønske når det gjelder prosess og brukermedvirkning, er at de andre involverte departementene tar etter Inga Marte Thorkildsen og hennes departement. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen har bevist at hun kan brukermedvirkning.
Det er langt fra regjeringen til folks hverdag
Reformen for mennesker med utviklingshemning begynte å spore av etter 1995 da den statlige styringen med reformen begynte å avta. Høsten 2011 erkjente et samlet storting at reformens målsetninger sto ved lag, men at levekårene til mennesker med utviklingshemning ikke hadde utviklet seg i samsvar med reformens målsetninger på alle livsområdene. Stortinget ba regjeringen om å sikre at reformen kom tilbake på sporet.
Regjeringen svarte med å varsle en stortingsmelding om levekårene til mennesker med utviklingshemning. Stortingsmelding er den mest krevende måten å svare Stortinget på. Det er også høyst uvanlig at regjeringen bestemmer seg for å utarbeide en stortingsmelding midt i regjeringsperioden. Stortingsmeldingen er et kraftig signal på prioritering av feltet.
Statskverna maler sakte. En stortingsmelding er en rapport fra regjeringen til Stortinget. En stortingsmelding vedtas ikke av Stortinget. Det følger verken penger eller lover med en stortingsmelding. Men en stortingsmelding er blant de viktige rapportene. Den forteller om de politiske målsetningene og hvordan regjeringen ser for seg det videre arbeidet for å sikre målsetningene på feltet. Stortingsmeldinger er ofte første skritt på veien mot stortingsvedtak og iverksettelse av nye tiltak gjennom forvaltningen.
Blir stortingsmeldingen behandlet i 2013, kan en forvente at de første tiltakene blir iverksatt i 2014, dvs. 19 år etter at reformen begynte å spore av. 19 år er lang tid og det finnes ingen grunn til å vente lenger med å iverksette tiltak for å sikre målsetningene i politikken overfor mennesker med utviklingshemning. Det finnes et hav av dokumenterte forhold som en bør starte med å rette opp snarest mulig.
Arbeidet med stortingsmeldingen begynte for alvor på ettersommeren 2012. Tidsskjema for stortingsmeldingen er utrolig stramt og utredningsarbeidet blir selvsagt mindre omfattende enn om en hadde hatt noen år ekstra for å utarbeide meldingen. På den annen side er det liten grunn til å måtte vente i mer enn 19 år på tiltak for å sikre reformens målsetninger.
Det er svært viktig at stortingsmeldingen legges frem i vår. Vi har ventet lenge nok. Stortingsmeldingen skal ikke være siste ord fra regjering og storting, men første ord i en ny æra hvor livsvilkårene til mennesker med utviklingshemning skal få sin fortjente plass på den nasjonale politiske dagsorden.
Kunnskapshull
En raskt utarbeidet stortingsmelding vil selvsagt ha mange huller i faktagrunnlaget. Mye burde vært kartlagt som ikke er kartlagt. Felter kan være uteglemt. Kunnskapshull på viktige saksområder er et argument for at regjeringen må sette iverk tiltak for å få skaffe kunnskap. Påvises mange og vesentlige kunnskapshull, bør stortingsmeldingen foreslå å nedsette et offentlig utvalg for å sikre at levekårene til mennesker med utviklingshemning får en tilstrekkelig god beskrivelse. Kunnskapshull er positivt i den forstand at politikken overfor mennesker med utviklingshemning fortsatt vil være en sentral del av den nasjonale politiske dagsorden.
Kunnskapshull er ingen katastrofe så lenge de påpekes. De farlige kunnskapshullene er de som en ikke er bevisst.
Høring om levekårene for mennesker med utviklingshemning
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har lagt frem et høringsnotat om levekårene for mennesker med utviklingshemning. Notatet er knyttet til faktadelen av stortingsmeldingen og høringsfristen er seks uker. Kort høringsfrist er prisen vi gledelig betaler for å få stortingsmeldingen i dette stortinget.
Høringsnotatet skal fortelle hvordan situasjonen er for mennesker med utviklingshemning. Notatet sammen med høringsuttalelsene skal danne grunnlag for de politiske grepene som skal gjøres for å sikre at vi kommer nærmere reformens målsetninger.
Det absolutt viktigste med vår høringsuttalelse er å:
- Påpeke eventuelle faktafeil i høringsnotatet
- Påpeke forhold som ikke er omtalt eller som er mangelfullt omtalt
Fylkeslag, lokallag og enkeltmedlemmer bør også lese høringsnotatet og komme med innspill til vår høringsuttalelse. Innspill kan sendes på e-post til jpg@nfunorge.org.
Jens Petter Gitlesen