En skole for de få
Det synes underlig med en skolepolitisk satsning som gjør flertallet av lærerne inkompetente og som svikter det store flertallet av elevene.
Kunnskapsdepartementet har foreslått forskrifter om rammeplan for ny lærerutdanning. Forslaget innebærer at det store flertallet av åre 67000 lærere vil mangle kompetanse til å undervise i grunnskolen. Lærere som er utdannet etter 1. januar 2014, må ha 30 relevante studiepoeng for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk på barnetrinnet, og 60 studiepoeng hvis de skal undervise i disse fagene på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet kreves det i tillegg 30 relevante studiepoeng for å undervise i øvrige fag. Kunnskapsdepartementets forslag er en kraftig økning av kompetansekravet for lærerutdanningen fra og med 2017.
I dag er det omtrent 29.000 lærere som ikke oppfylle kompetansekravene for å undervise i minst ett av fagene norsk, engelsk eller matematikk. Dette gjelder 9544 lærere som underviser i norsk, 12399 lærere som underviser i matematikk og 11312 lærere som underviser i engelsk. Hvor mange lærere som har kompetanse til å undervise i to eller flere fag, vet vi ikke, men tallet vil være langt færre 38.000. Før dagens lærere har fått den nødvendige kompetansen, planlegger departementet å heve kompetansekravene betraktelig fra høsten 2017. I tillegg foreslår departementet å fjerne pedagogikk som selvstendig fag fra pedagogutdanningen. Spesialpedagogikken skal utraderes fra lærerutdanningen.
En del av regningen for den storslagne kompetansehevingen vil nok staten ta. En annen del blir trolig sendt til landets kommuner. Hvor mye som vil kreves av lærernes fritid, er det ingen som har sagt noe om.
Lærerne vil få sitt å stri med, men det er en sak for Utdanningsforbundet. Elevene vil få det verre. Den foreslåtte reformen vi være så kostnadskrevene at en ikke kan forvente annen oppbygging av skolen på svært mange år. Hvor skal vikarene komme fra? En kan ikke basere seg på import fra lavkostland. En bør også stille spørsmål med hvor mye matematikk og norsk som trengs for å undervise førsteklassinger.
De fleste elevene vil tape på forslaget. 50.000 elever har spesialundervisning. Pedagogikken skal marginaliseres og tas bort som eget fag i den nye lærerutdanningen. Spesialpedagogikk skal det ikke være noe av. Framtiden ser ikke lys ut for elever med spesialundervisning.
92% av elevene har ikke spesialundervisning, men de fleste i den ordinære opplæringen vil også komme dårlig ut. Minst 225 av den nye lærerutdanningens 300 studiepoeng, har fokus på undervisningsfag. Fag som tar opp elevutfordringer utover undervisningsfagene, vil lærerne knapt få noe av. Mobbing er et slikt fenomen, konsentrasjonsvansker er et annet. Familiære problemer, utfordringer knyttet til psykisk helse og det å lære seg gode arbeidsvaner, er vanlige elevutfordringer. Skal lærerne løse slike problemer, kreves mer enn fordypning i minst tre undervisningsfag.
De fleste elevene har det bra med seg selv og på skolen, men få går gjennom grunnskolen uten å møte utfordringer ut over undervisningsfagene. Antar en at 10% av elevene som ikke har spesialundervisning sliter med slike problemer per år, så vil over 65% av elevene møte slike utfordringer en eller annen gang i løpet av grunnskolen. Det er all grunn til å tro at det store flertallet av elever vil rammes av kunnskapsdepartementets forslag til ny lærerutdanning.
Det vektlegges at lærerutdanningen skal være forskningsbasert. Men det er ikke forskning til støtte for Kunnskapsdepartementets forslag. Lærernes kompetanse i undervisningsfagene synes å ha svært lite med elevenes fagkunnskap å gjøre.
Heldigvis har en gruppe akademikere i lærerutdanningen tatt affære og startet en protest mot Kunnskapsdepartementets forslag. Støtt oppropet om pedagogikkens plass i fremtidens lærerutdanning. La oss heller jobbe for en skole for alle elever.
Jens Petter Gitlesen
19 mars 2016