Farlige signaler fra Bærum

Fra Bærum kommunes handlingsprogram 2016-2019 kan en blant annet lese at "Det legges til rette for strukturelle grep med etablering av større, robuste og driftseffektive boliganlegg. I starten av perioden frem mot 2020 vil nye anlegg erstatte dagens små anlegg, samt fungere som erstatningsplasser ved nødvendig rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg."

Språkbruken i handlingsplanen minner mer om logistikk og lagerhold enn vanligvis ordbruk i boligpolitikken.

Når kommuner prater om å erstatte anlegg, så pleier det å medføre tvangsflytting av beboerne fra dagens "annlegg" til de nye, store og driftseffektive "anleggene". Robuste og driftseffektive boliganlegg, betyr vanligvis store bofellesskap med stort innslag av kollektive aktiviteter og tjenester. Handlingsplanen inneholder ikke noe om retten til individuelle tjenester, retten til selv å kunne velge hvor, hvordan og med hvem en skal bo. Handlingsplanen inneholder ingen av de nasjonale- og internasjonale juridiske- eller politiske målsetningene i politikken overfor mennesker med utviklingshemning.

Heldigvis reagerte Sheida Sangtarash (SV) og holdt følgende

innlegg i kommunestyret den 16.12.2015:

"I bistand og omsorg er det foreslått strukturelle grep og redusert enhetskostnad i samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming. Her foreslås det større enheter for å redusere kostnadene. Men mennesker er forskjellige og det er tjenestestedet som skal tilpasses enkeltindividet ikke omvendt.

Jeg kjenner mennesker med autismespekterforstyrrelse som ikke gjenkjenner rommet sitt bare en liten detalj i rommet blir flyttet på og kan forandre atferd som bare de nærmeste til dem kan tolke og forstå. Jeg kjenner mennesker med multifunksjonshemming som kommuniserer med små bevegelser i kroppen som å bevege på en finger som kan bety så mange ting i ulike situasjoner. Bare personalet som kjenner dem godt og har en relasjon til dem forstår dette nære språket. Tjenesteytere som nå kan flyttes fra en bolig til en annen slik det kommer fram i handlingsprogrammet. I handlingsprogrammet kalles disse små boligenhetene for uhensiktsmessige. Men uhensiktsmessig for hvem?

Jeg synes ikke vi skal være så sikre på at denne effektiviseringen vil føre til besparelser. Dette kan føre til økte utgifter fordi her har man ikke beregnet utfordringer og utgifter som kan oppstå i forbindelse med effektiviseringen som er planlagt. Det er vanskelig å være enig i et forslag der det ikke er lagt til grunn en god og faglig redegjørelse. Det er foreslått en redegjørelse i sektorutvalg bistand og omsorg (Biom) men dette har ikke blitt gjennomført.

NFU har etterspurt redegjørelse fra sentralt brukerråd om hvordan dette kan være gunstig for mennesker med utviklingshemming, uten å få svar. SV foreslår at dette stoppes til vi har en faglig og etisk forsvarlig redegjørelse for hvordan slike grep kan være gunstige for menneskene det gjelder."

• Bærum kommunes handlingsprogram 2016-2019

Jens Petter Gitlesen