En knusende tilsynsrapport
Fylkesmannen førte tilsyn med den videregående skolen i Rogaland. Det ble avdekket flere lovbrudd og Fylkesmannen ga fylkeskommunen syv pålegg. Lovbruddene avdekker blant annet at elever med utviklingshemning automatisk tas inn på studieforberedende utdanningsløp. Slik kan fylkeskommunen bli kvitt elever med bistandsbehov en time tidligere per dag enn om det var tatt inn på ett av de andre 11 utdanningsløpene.
PPT sin rolle blir sterkt kritisert. De sakkyndige vurderingene er for generelle til å være nyttige. PPTs faglige uavhengighet betviles.
Rogaland fylkeskommune mangler internkontrollsystemer som sikrer at elever med spesialundervisning får sine lovpålagte rettigheter.
Tragediens historie
Resultatene fra tilsynet med spesialundervisningen i Rogaland er verken nye eller spesielle. Tildligere kunnskapsminister Øystein Djupedal innførte de nasjonale tilsynene på opplæringsfeltet. Det beste resultatet fra de nasjonale tilsynene er at lovbrud kun påvises i 67% av tilfellene.
Forholdene som påtales er for det meste også påtalt i samtlige ti tilsyn som er gjennomført i Rogaland dette århundret. Forholdene er også avdekt i tilsyn i andre fylkeskommuner.
Skoleeier med lærevansker
Fylkeskommunen har fått stryk hver eneste gang Fylkesmannen har vurdert spesialundervisningen i fylket. Dersom elevens beste var i fokus, burde en forventet at fylkeskommunen viste en viss interesse av å lære av sine feil, men fylkeskommunen synes dessverre å være preget av motivasjonsproblemer og lærevansker. I stedet for å ta rev i seilene, forsøker Rogaland fylkeskommune å forsvare åpenbare urimeligheter i byråkratisk ordbruk og kvasijuss.
Fylkestingsreresentant Svein Abrahamsen (V) brakte forholdene på spesialundervisningsfeltet på fylkestingets dagsorden
Fylkestingsreresentant Svein Abrahamsen (V) stilte spørsmål til fylkesordføreren om forholdene innen spesialundervisningen. Fylkesordføreren betraktet forholdene på spesialundervisningsfeltet som gode og delte åpenbart ikke Fylkesmannens syn. Fylkesordføreren viste også til forskjell i lovforståelse. Det tar seg bedre ut å vise til ulik lovforståelse enn å vise til egen unnlatelsessynd og uforsvarlig skoledrift.
En trenger ikke være jussprofessor for å vite at elever med utviklingshemning skal ha de samme valgmulighetene som andre elever. Pedagogen vet like godt som høyesterettsdommeren at sakkyndig vurdering skal være til hjelp i utarbeidelsen av undervisningen. Det at studieforberedende utdanningsløp er for å forberede elevene til universitets- og høgskolestudier, er det trolig bare skoleforvaltningen i Rogaland fylkeskommune som ikke vet.
Fylkeskommunen ønsker ikke å forså
NFU Rogaland fylkeslag stilte fylkeskommunen spørsmål om hvordan de sentrale forholdene som ble påtalt i tilsynet ville forsøkes rettes opp. Svaret fulgte opp fylkeskommunens enøyde og intetsigende tradisjon. Fylkeskommunen sier at tilsynsrapportens pålegg vil bli påklaget, ut over dette, sier ikke svaret fra fylkeskommunen noe som helst.
Loven sier f.eks. at elevene skal kunne velge mellom utdanningsløpene. Det er til nå ingen som har forstått loven slik at elever med utviklingshemning ikke skal ha de samme valgmulighetene som andre elever. Det finnes ingen grunn til å forstå opplæringsloven slik at elever med utviklingshemning skal måtte gå på studiesforberedende utdanningsløp eller at sakkyndig vurdering skal være såpass generell at den ikke kan benyttes til noe som helst.
Det kan godt være at Utdanningsdirektoratet avdekker en formell feil i en eller annen av tilsynsrapportens detaljer. Men svada og uvilje forblir svada og uvilje, selv om fylkeskommunen pakker det inn i en retorikk med skinn av saklighet.
Hadde Rogaland fylkeskommune vært interessert i å rette opp de åpenbart urimelige forholdene, hadde de startet opprettingsarbeidet og ikke vist til uklar lovforståelse.
Jens Petter Gitlesen