Fylkesmannen slakter Stavanger kommune

Politikk, retorikk og det umuliges kunst

Stavanger har vedtatt å satse på tidlig innsats overfor barn med utfordringer. Barnehagene skal rustes opp og kompetansen skal styrkes. Satsningen har medført en ulovlig svekkelse av tilbudet til barn med spesielle behov. Den som leser Fylkesmannens foreløpige tilsynsrapport med kommunen, vil neppe være i tvil om at satsningen er det motsatte av hva den gir seg ut for å være.

Kutt er upopulært. Satsning er et positivt ladet begrep som lett vinner tilslutning. Stavanger kommunes satsning på tidlig innsats i barnehagene, består i å frata barn som sliter sine lovmessige rettigheter. Skjult i reorganiseringer og fine ord, uttrykker slike "satsninger" politisk klokskap, – en høster ros for skammelige handlinger. Når "satsningen" rammer barn med spesielle behov, trenger det ikke være krevende å forlede verken politikerne eller kommunens innbyggere. Kan hende de som står bak "satsningen" også har forledet seg selv?

• Følg med på facebooksiden Følg loven Stavanger kommune

Hvordan forholdene skal være

Barn med behov for spesialpedagogiske tiltak før de begynner på skolen, har rett til det (se opplæringslovens § 5-7). Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Når kommunen blir kjent med at barn kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp, skal kommunen:

1. Utarbeide en sakkyndig vurdering av barnet. Vurderingen skal blant annet redgjøre for barnets utfordringer, målsetninger med eventuell spesialpedagogisk hjelp, hvordan den spesialpedagogiske hjelpen bør organiseres, kompetansen til de som skal utøve den spesialpedagogiske hjelpen og hvor mange timer spesialpedagogisk hjelp barnet skal ha (se § 5-5).
2. Med bakgrunn i den sakkyndige vurderingen, skal kommunen fatte et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp til barne. Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, kreves en egen begrunnelse. Mener en at vedtaket ikke er i samsvar med lovverket, fakta om barnets behov eller at vedtaket bygger på feil saksbehandling, kan Fylkesmannen oppheve kommunens vedtak, dersom vedtaket blir påklaget av pårørende (se § 5-7 og forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak, spesielt § 2 pkt b og §§ 16-21).
3. I utarbeidelsen av vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal pårørende både involveres og informeres. Den spesialpedagogiske hjelpen skal så langt som mulig utarbeides sammen med foreldrene og kommunen skal legge stor vekt på deres syn (se § 5-4).
4. Spesialpedagogiske hjelp som er gjennomført skal dokumenteres og en skal rapportere effekten av tiltakene (se § 5-5, andre ledd).
5. Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis (se rundskriv Rundskriv F-039-01 Fritak for foreldrebetaling for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage).

Hvordan forholdene er i Stavanger kommune

• De sakkyndige vurderingene tilrår i liten grad realistiske mål for det enkelte barnet. Vurderingene er for generelle.
• De sakkyndige vurderingene angir ikke hvilken kompetanse som kreves av personellet som skal jobbe med barnet. Dette punktet er svært viktig fordi det i praksis medfører at det er uavklart om bistanden skal utøves av spesialpedagog eller assistent.
• Stavanger kommune blander sammen spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolealder, når en i sakkyndigvurderinger prater om å gi barnet "tilfredsstillende utbytte". Når en i skolens spesialundervisning snakker om å nå opplæringsmål, så henviser det til læreplanens målsetninger. For barnehagen eksisterer ikke læreplaner. Spesialpedagogiske tiltak for barn som ikke har begynt på skolen, må derfor ta utgangspunkt i barnets behov.
• Den nye organisasjonsmodellen i Stavanger kommune kan bidra til en uheldig samrøre mellom PPT som skal være et faglig uavhengig organ og barnehagene. Oppgaver overføres fra PPT til barnehagene samtidig som PPT skal være faglig overordnet barnehagene.
• Stavanger kommune utøver ikke den lovpålagte brukermedvirkningen. Foreldrene skal involveres ved utarbeidelsen av den spesialpedagogiske hjelpen. Kommunen skal legge stor vekt på foreldrenes syn. Men foreldres synspunkter omtales ikke i de sakkyndige vurderingene. Mange foreldre har også klaget på manglende informasjon og manglende involvering.
• Enkeltvedtakene er for upresise og inneholder ofte ikke individuelle begrunnelser. Slike vedtak er et rettsikkerhetsproblem fordi foreldrene ikke vet hva tilbudet inneholder. Er vedtaket for generelt er vanskelig vanskelig å si hvilke konkrete forhold en er uenig i.
• Enkeltvedtak kan avvike fra sakkyndig vurdering uten at avviket er begrunnet. 
• Saksbehandlingstiden kan være for lang. Fylkesmannen har eksempler på saker hvor det går over et halvt år fra en sak meldes inn til PPT, til sakkyndig vurdering foreligger.
• Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis. Når vedtakene er uklare i definisjonen av omfanget av hjelpen, blir det uklart om foreldrebetalingen i tilstrekkelig grad blir redusert.
• Rapporteringen og evalueringen av den spesialpedagogiske lider under manglende individuelle målsetninger for spesialpedagogisk hjelp.

Les følgende sentrale dokumenter:

• Risikobarn skal få bedre hjelp, oppslag i Stavanger Aftenblad
• Tidlig innsats i barnehagen, oppslag på Stavanger kommunes nettsider
• Handlingsplan for PPT 2015-2018
• Foreløpig tilsynsrapport – Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder
• Veileder i spesialpedagogisk hjelp

Jens Petter Gitlesen