Grunnleggende forbannet

Snille piker kommer til himmelen, de andre kommer så langt de vil !

Av Anita Tymi

Egentlig var jeg grunnleggende blid, nå er jeg blitt grunnleggende forbannet. Jeg hadde ikke tenkt det sånn!

Vi som foreldre til barn med funksjonsnedsettelser er som andre foreldre i den situasjonen at overganger og endringer er knyttet til spenning. Men i motsetning til andre foreldre så er det ofte knyttet til en skrekkslagen forutanelse om at dette blir ikke bra. Samtidig er vi nødt til å i gi folk en sjanse. Vi må jo ta hensyn til at vi denne gangen kan møte et velsmurt system der skolen følger fagplanen og knytter denne og elevens individuelle behov opp mot hverandre og gir et godt tilbud med kompetente pedagoger og faglige utfordringer.

Jeg har tidligere skrevet om da vi søkte videregående.

Jada, jada, jada man kan drømme

I virkelighetens verden er det grupper etter funksjon i motsetning til hva opplæringsloven sier, (Viser til opplæringslovens § 8-2 hvor det fremgår at elever ikke skal deles inn i grupper etter funksjonsnivå.) Assistenter som lærer til mange elever med funksjonsnedsettelser. Total mangel på pedagoger et elendig tilbud som ikke ligner på fagplanen selv med all mulig velvilje. Løgn til foreldrene er en normal del av samarbeidsrutinene og segregering som sitter så hardt i veggene at de ikke skjønner hva vi snakker om.

Så kan vi jo unnskylde oss med at streiken nettopp er avsluttet, eller at de må jo få en sjanse, og i mellomtiden brukes elevens rettighet til å gå i videregående skole opp til tull og fjas og tilbudet er ulovlig og respektløst overfor eleven.

Ja, jeg er forbannet og jeg kjenner at jeg må det, for sier jeg ikke ifra så taper sønnen min faglige rettigheter og muligheter.

Her må vi stå sammen som foreldre og ha NFU bak oss til å kjempe for rettigheter. Dette kan vi ikke akseptere!