Grunnlovsfesting av menneskerettighetene

Menneskerettighetsutvalget fikk i oppdrag å foreslå hvordan menneskerettighetene kunne innarbeides i grunnloven. Debatten om grunnlovsfesting av menneskerettighetene har startet og vil trolig tilta.

Fra NFU sitt ståsted, er det vanskelig å se negative sider med en slik rettighetsfesting. På den annen side vil grunnlovsdebatten engasjere såpass bredt at NFU vil bli en svært liten aktør på feltet.

Årsmøtet i NFU Møre og Romsdal vedtok et innspill om å inkludere av menneskerettighetene i grunnloven:

"Skal mennesker med utviklingshemming være fri som menneske, ser vi det som nødvendig at dette blir uttalt, også i Grunnloven. Slik det er i dag, opplever en at mennesker blir diskriminert både på området bolig, arbeid, skole og fritid. Når det gjelder bolig, blir den som oftest lagt til små og store fellesområder med andre som har behov for kommunal bolig, og en risikerer å bli flyttet til ny bolig, om det passer bedre for øvrig drift av kommunen.

Det er alt for sjeldent at noen kommer seg ut i arbeidslivet, noe flere kunne klart med litt bistand.

All opplæring mennesket med utviklingshemming har fått fra de født og frem til voksen alder, blir gjort om til omsorg og særomsorg i fortsettelsen.

Alle har rett til fritid og ferie på sine egne premisser, uten at dette lar seg gjennomføre for den som er avhengig av følge.

Særomsorgen skulle være slutt med HVPU-reformen, men er sterkt på vei tilbake. Derfor ber vi om at menneskerettene må inn som eget punkt i revidering av Grunnloven."