I skyggen av Villa Eik

Mediaomtale er viktig, spesielt for å komme på myndighetenes dagsorden. Gjennom vår nyere historie har Dagbladet vært fremst med å fokusere på uakseptable forhold for mennesker med utviklingshemning. Arne Skouen, Gerd Benneche, Sissel Benneche Osvold og Thomas Ergo har alle markert seg med sine Dagbladskriverier om utviklingshemmedes uverdige livsvilkår. Mediafokus er ofte en nødvendig betingelse for å få saker opp på den politiske dagsorden, men media fatter ikke vedtak og mediafokus er på ingen måte tilstrekkelig betingelse for å sikre gode løsninger.

Gode løsninger krever politisk vilje og politiske prioriteringer. I politikken overfor mennesker med utviklingshemning er viljen fraværende. Få politikere kjenner feltet. 0,4% av befolkningen mottar tjenester på grunn av utviklingshemning. De store velgermassene har oppmerksomheten rettet mot helt andre felter. De politiske partiene har god trening i å tilpasse seg velgermassen. Skal en vinne valg, så er det ingen vinneroppskrift å satse på tiltak overfor 0,4% av befolkningen.

Helsetilsynet har nylig vært på tilsynsbesøk både i Eidsvoll og i Kristiansund. Begge tilsynene avdekket ulovligheter, slik som 70-90% av tilsynene gjør. Kommunene forsøker stort sett å rette seg etter tilsynenes påpekninger, men ikke mer enn at omfanget av ulovligheter har vært omtrent konstant siden omsorgstjenestene ble innført i 1991.

Historien om Villa Eik, er historien om forholdene som ikke ble utbedret siden tilsynet i 2011 krevde øyeblikkelige tiltak. Overfor slike tilfeller, står tilsynsorganet maktesløst. De kan skrive brev og si at her må det rettes opp. Ut over brevskriving, har ikke tilsynsorganet virkemidler. Når Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet og Petroleumstilsynet har sanksjonsmidler, er det et resultat av at mektige interesser står bak. Slik er det dessverre ikke når det gjelder levekårene til mennesker med utviklingshemning.

Norge er en integrert del av Nato. Vi innfører kontinuerlig nytt lovverk, bestemt av EU. Over 100 land har til nå innført individuell klagerett overfor brudd på FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge er ikke blant disse landene. Vi er bekymret over det å overføre myndigheter til overnasjonale ordninger. Argumentet benyttes bare når det er snakk om å sikre svake grupper. En hører ikke slike bekymringer verken når det gjelder Nato, EU-direktiver eller norsk tilslutning til TISA.

Kan hende forholdene bedrer seg for beboerne i Villa Eik. Kan hende prosessen stopper opp når Dagbladet ikke lenger skriver om saken. Uansett er det lite som tyder på at myndighetene er villige til å gjøre nødvendige tiltak for å sikre levekårene til mennesker med utviklingshemning. Stortingsflertallet har ikke foreslått å gi Fylkesmannen sanksjonsmidler. Det synes å være en bred politisk motstand mot å innføre individuell klagerett overfor brudd på konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.

Jens Petter Gitlesen