Ikke lovpålagt
Men kanskje nyttig likevel?
Anita Tymi, tidligere nestleder i Norsk forbund for utviklingshemmede.
I et land hvor penger settes på bok i store mengder er det merkelig hvor små beløp mennesker med utviklingshemming skal bidra med til samfunnet, ved at små viktige tiltak legges ned for å spare noen kroner.
Noen eksempler fra på forslag fra Bodø kommune. Forslag om nedleggelse av Aktiv Hverdag. Her er det tilbud til mange grupper av befolkningen, en bitteliten del av tilbudet er til mennesker med utviklingshemming spesielt. En fritidsklubb en dag i uka som har fungert gjennom flere tiår, Bowling på fredagskvelder og Sommer Sammen, et aktivitetstilbud gjennom 4 uker på sommeren. Sammen med mange aktiviteter foreslås dette lagt ned. Hva er tilbudet; en mulighet for aktivitet og å unngå stillstand. Totale kostnader på dette tilbudet spares, men tilbudet til de som bruker dette må jo opprettholdes på et annet sted slik at det som tapes er et fornuftig og aktivt innhold i hverdagen.
Ferieavlastning – reduksjon i takst. De ungdommene som er krevende i år kan vi åpenbart glede oss til at de ikke blir så krevende til neste år, slik at taksten på denne oppgaven går ned. Avlaster skal altså få mindre betalt.
Ferieledsager fjernes- de få kronene som er satt av til dette tas bort. De som ikke har familie som ordner ferie, kan jo dra på dagstur i omegnen med Sommer Sammen, eller ikke; det tiltaket legges jo ned med Aktiv Hverdag.
Frukt i skolen legges ned- jeg er jo villig til å innrømme at det ikke er et lokalt tiltak, men lokalt i Bodø og andre stedet pakkes frukten av VTA bedrifter, og hvem jobber der? Mange mennesker med utviklings hemming, vettuge oppgaver forsvinner!
I tillegg ryker skoler, barnehager og helsestasjoner som rammer alle barn.
Så beskriver den nye meldingen, frihet og likeverd:
”Sosial og økonomisk bakgrunn skal ikke være avgjørende for hvilke muligheter den enkelte har. Personer med utviklingshemming vil oftere enn andre ha behov for bistand for å utvikle sine evner og ha en meningsfylt hverdag. Ansvaret for å yte slik bistand skal ikke overlates til den enkeltes nettverk eller nærmeste pårørende. Regjeringen ønsker å støtte opp under innsatsen til frivillige og lokale krefter. Det må likevel være en offentlig oppgave å sørge for at alle, uavhengig av intellektuelle og fysiske forutsetninger, opplever trygghet, får opplæring, mulighet til arbeid, tilfredsstillende bolig, god helse og meningsfylt fritid. Dette sikres hovedsakelig gjennom gode offentlige ordninger og vekt på den enkeltes rettssikkerhet.”
Ikke lovpålagt, nei kanskje ikke, men små tiltak som er av betydning gir mening i livet.
Og innsparinger som fjerner tilbudene, et bidrag til å ballansere kommunenes økonomi fra dem som i liten grad kan protestere selv.
Jens Petter Gitlesen