Vil en kommunereform automatisk gi bedre tjenester?

Lovbrudd

Stadig rapporteres det om lovbrudd når det gjelder tjenester overfor samfunnets mest sårbare. Vi ser eksempler på dårlige tjenestetilbud innen helse, psykiatri, skole, barnevern, eldreomsorg, og ikke minst overfor innbyggere med utviklingshemning.

Lovverk, økonomi og holdninger

Det er dokumentert at ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemning som ble vedtatt på slutten av 1980-tallet har sporet av på de fleste livsområder. Ansvaret ble som kjent overført til kommunene. Kommunene gjør en iherdig innsats, men det er altså en forskjell mellom liv og lære. Det er ikke nok å ha lovverket på plass. Økonomi og holdninger eller verdier er andre viktige faktorer. Mange kommuner sliter med økonomien, og det er en stor utfordring å skjerme lovpålagte oppgaver.
Verdier og holdninger er like viktig som å ha økonomien på plass. Dessverre er det slik at avstand bidrar til å sette verdigrunnlag til sides. I en liten kommune kjenner folk hverandre, og behandles ikke like lett som statistikk. Man blir sett. I større kommuner blir avstanden større mellom innbyggerne og de folkevalgte. Makt vil dessuten samles på færre hender. Kommunereformen kan medføre en svekkelse av demokratiet.

Privatisering

Min frykt er at kommunereformen også kan bli en fare for kvaliteten på tjenestene. l Oslo legges tjenestetilbud og botilbud for innbyggere med utviklingshemning ut på anbud for noen år om gangen. Det legges ut svært sensitive opplysninger på anbudstorvet Doffin. Anbudssystemet medfører fare for flytting ut av hjemmet når avtalen utløper, og som beskrevet er det institusjoner som får oppdragene. Private selskaper tilbyr altså bolig og tjenester. Du kan ikke bo hvor du vil og få tjenester der. Det spørs om kommunen har lovgrunnlag for sin anbudspraksis. I sommer avdekket Fylkesmannen i Oslo og Akershus alvorlige lovbrudd ved to slike private institusjoner i Oslo. Enkelte lever under kritikkverdige forhold. Toppen på kransekaken er at dette fremstilles som selvvalgt.  Klistrelappen valgfrihet knyttes til privatisering av omsorgstjenester. Valgfrihet er det kommunen som har; ikke den som mottar omsorg. Den som mottar omsorg må ta til takke med det tilbudet som gis av den som ga lavest pris. Privatisering er ikke noe nytt. Vi kjenner det igjen fra det gamle legdesystemet.

Avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt

Ved privatisering av tjenestene blir avstanden mellom de folkevalgte og tjenestemottakerne større, altså en lignende effekt som den vi får ved større kommuner. Det blir vanskelig å føre kontroll. Kommunene har store problemer i dag med å kontrollere oppgaver som utføres av eget tjenesteapparat. Kontrollen må bli enda mer krevende når oppgavene utføres av private leverandører. Det bør komme som et resultat av kommunereformen at egenkontrollen i kommunene blir styrket, men jeg ser ikke at store kommuner er noen garanti for at det gis gode tjenester. Det avdekkes lovbrudd også i de store kommunene. Lovbrudd eller avvik taler i store kommuners disfavør. Fra Helsetilsynets nettside, kan en lese at det i Oslo er det avdekket avvik i 20 av 21 tilsyn med tjenester til innbyggere med utviklingshemning.
En robust kommune er etter min mening ikke en stor kommune, og heller ikke en kommune som utøver selvråderett, og gjør som den vil. En robust kommune er en kommune som leverer gode tjenester.

Selvråderett versus statlig kontroll

Selvråderett, ja. Kommunal selvråderett. Styrking av lokaldemokratiet. Flotte mantra, men ikke når det går på bekostning av innbyggernes rettigheter til gode tjenester slik disse er nedfelt i lovverket. Vi hører et rop om mindre statlig inngripen, og det fokuseres særlig på kommuneplaner, miljø, strandsoner og lignende.  Her har vi et ferskt eksempel fra Karmøy hvor kommunen fikk 34 innsigelser fra Fylkesmannen til kommuneplanforslaget. Det er forståelig at det kan bli en diskusjon om kommunal selvråderett av slikt. Det jeg frykter er at kommunereformen vil medføre en svekkelse av tilsynsmyndigheten på viktige områder som velferd og opplæring.  Dette vil ramme samfunnets svakeste, barn, eldre og funksjonshemmede.

Avsluttende kommentar

Dette innlegget må ikke leses slik at jeg er i mot kommunesammenslåing. Jeg hilser en debatt om kommunestrukturen velkommen. Vi må foreta en analyse før beslutninger foretas. Vi er i starten av en prosess, og den starter med analysen. Hovedmålet med prosessen må imidlertid være å styrke kvaliteten på de kommunale tjenestene. Jeg advarer mot tre andre prosesser som foregår samtidig eller som lett kan utvikle seg:

1. Press mot kommuneøkonomien.
2. Privatisering av tjenester.
3. Svekkelse av statlig tilsynsmyndighet.

Dette er tre faktorer som kan ha stor innvirkning på tjenestetilbudet, og som må sees i sammenheng med debatten om kommunestrukturen.

Alf Anvedsen