Et rammende forslag
I Kunnskapsdepartementets forslaget til endring i barnehageloven, kan en lese:
«Departementet mener at kommunen i barnehageopptaket skal ha mulighet til å styre hvilken barnehage barn med nedsatt funksjonsevne tilbys plass i, blant annet på bakgrunn av hvilke barnehager i kommunen som allerede har et tilrettelagt tilbud for den type funksjonsnedsettelser barnet har eller har personale med særskilt kompetanse.»
Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) reagerte på forslaget og stilte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen spørsmålet:
«Mener statsråden at verdien av en barnehageplass i nærmiljøet er mindre viktig for barn med funksjonsnedsettelser enn for andre barn, og kan statsråden forsikre om at Kunnskapsdepartementets anbefalte endring i barnehageopptaket er i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne?»
Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV)
I sin høringsuttalelse, skriver likestillings- og diskrimineringsombudet:
«Ombudet vil advare mot en segregerende praksis der vi risikerer å få egne barnehageenheter hvor funksjonshemmede plasseres.
Å se bort fra et så viktig prinsipp som selvbestemmelse vil innebære en svekkelse av funksjonshemmedes rettigheter, og ikke samsvare med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne samt svekke utviklingen i Norge når det gjelder målsettingen om full deltagelse i et samfunn med plass for alle, uavhengig av funksjonsevne.»
Kunnskapsdepartementet har glemt sitt ansvar
I sitt svar til stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV), viser kunnskapsministeren til departementets forståelse av lov og rett. Svaret er passivt og unnvikende. I følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, kan en allerede i innledningen lese at Norge, også Kunnskapsdepartementet:
- «... bekrefter at alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter er allmenne og udelelige, avhengige av hverandre og innbyrdes forbundet, og at det er nødvendig å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nyte sine rettigheter og friheter fullt ut, uten forskjellsbehandling»
- «... erkjenner at funksjonshemming er et begrep i utvikling, og at funksjonshemming er et resultat av interaksjon mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne og holdningsbestemte barrierer og barrierer i omgivelsene som hindrer dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre,»
- «... erkjenner at funksjonshemming er et begrep i utvikling, og at funksjonshemming er et resultat av interaksjon mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne og holdningsbestemte barrierer og barrierer i omgivelsene som hindrer dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre,»
- «... er bekymret over at mennesker med nedsatt funksjonsevne til tross for disse ulike instrumenter og tiltak fortsatt møter barrierer når de vil delta i samfunnet på lik linje med andre, og at deres menneskerettigheter fortsatt krenkes verden over,»
- «... som erkjenner at barn med nedsatt funksjonsevne bør nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut, på lik linje med andre barn, og som minner om de forpliktelser som partene i Konvensjon om barnets rettigheter har påtatt seg for å oppnå dette,»
En kan fylle på med forpliktelser. Felles for alle forpliktelsene er at Kunnskapsdepartementet ikke vektlegger dem og heller ikke viser til forpliktelsene.
I sitt svar til Kirsti Bergstø (SV), hevder kunnskapsministeren at kommunens rett til å plassere barn med funksjonsnedsettelser ikke er forslag til lovtekts. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) har rett i det, men like fullt vil forslaget være en presisering av hva kommunene kan gjøre. Forslaget inneholder heller ingen vilkår. Kunnskapsdepartementet har en forpliktelse til å arbeide for likestilling, deltakelse og inkludering. I høringsnotatet gjør departementet det motsatte.
Kunnskapsdepartementet synes lite opptatt av å sikre en skole- og barnehagepolitikk som aktivt bryter ned de samfunnsskapte barrierene for samfunnsdeltakelse. I politikkutformingen overser departementet dem som rammes av politikken. En burde forventet av departementet fulgte FN-konvensjonens (CRPD) artikkel 4, punkt 3:
«I arbeidet med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon, og i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem.»
En slik involvering ville ha vært svært nyttig, spesielt for Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet har en lang vei å gå for å sikre at opplæringssektoren fungerer bra også som en likestillingsarena. Det mangler ikke på vakre og velmenende ord i festtaler, formålsparagrafer og uttalelser. Flaskehalsen er på tiltakssiden. Arbeidet med å sikre likestilling, forståelse og respekt for barn og unge med funksjonsnedsettelser, er dessverre fraværende i Kunnskapsdepartementet.
Det er lett å slutte seg til Kirsti Bergstø (SV), når hun konstaterer at:
«Det er vanskelig å forstå hvordan vi kan makte å innfri målsetningene om full deltakelse og et inkluderende samfunn, hvis en ikke legger til rette for inkluderende barnehager.»
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ikke kommenterer bekymringen, kommer det av at Kunnskapsdepartementet verken har fokus på funksjonsnedsettelser, deltakelse eller inkludering. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) er kjent for både å være ideologisk og en fritenker. Nå har han anldening til å lede Kunnskapsdepartementet til å vektlegge menneskerett, respekt og likeverd, også når det gjelder barn og unge med funksjonsnedsettelser. Vi håper han tar utfordringen!
Les også:
Jens Petter Gitlesen