Likhet for loven

Artikkel 12 Likhet for loven

1. Partene bekrefter at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til overalt å anerkjennes som en person i rettslig henseende.
2. Partene skal erkjenne at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, på alle livets områder.
3. Partene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne tilgang til den støtte de kan trenge for å kunne utøve sin rettslige handleevne.
4. Partene skal sikre at alle tiltak som gjelder utøvelsen av rettslig handleevne, har bestemmelser om hensiktsmessige og effektive beskyttelsesmekanismer for å hindre misbruk i samsvar med internasjonale menneskerettighetsbestemmelser. Slike beskyttelsesmekanismer skal sikre at tiltak som gjelder utøvelsen av rettslig handleevne, respekterer vedkommende persons rettigheter, vilje og preferanser, at det ikke foreligger noen interessekonflikt og utilbørlig påvirkning, at de er forholdsmessige og tilpasset vedkommendes omstendigheter, og at de gjelder for kortest mulig tid og gjennomgås jevnlig av en kompetent, uavhengig og upartisk myndighet eller rettsinstans. Beskyttelsesmekanismene skal stå i forhold til i hvilken grad tiltakene berører vedkommendes rettigheter og interesser.
5. Med forbehold for bestemmelsene i denne artikkel skal partene treffe alle tiltak som er hensiktsmessige og effektive for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har lik rett til å eie eller arve eiendom, til å kontrollere sine egne økonomiske forhold, og til lik tilgang til banklån, pantelån og andre former for kreditt, og skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke vilkårlig blir fratatt sin eiendom.

Komiteen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen har utarbeidet forklaringer av artikkelens innhold. En kort oppsummering av komiteens merknader:

Artikkel 12 sier at:

• mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha de samme rettigheter og plikter i henhold til lovverket som alle andre.
• det skal bli slutt på paternalistiske ordninger hvor verge, leger eller andre fagfolk bestemmer hva som er til personens beste. Personer som ikke selvstendig kan foreta valg, skal få den nødvendige hjelp og støtte til å fatte sine beslutninger.
• dersom en ikke makter å få frem personens preferanser eller vilje, skal en legge til grunn den beslutningen som en mener er best i samsvar med personens preferanser eller vilje, ikke det som andre mener er til personens beste.
• staten plikter å utvikle systemer som hjelper den enkelte til å fatte egne beslutninger.

Skal en forstå FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, er det viktig å ha konvensjonens opphav i tankene. En skal sikre likeverdighet og unngå diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er mange andre regler og prinsipper som gjelder i samfunnet. Disse reglene og prinsippene gjelder også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. FN-konvensjonen er først og fremst et brudd med den paternalistiske tenkningen som har dype historiske røtter, hvor andre enn personen selv bestemmer hva som er til personens beste.

For mennesker med utviklingshemning er artikkel 12 først og fremst av interesse når det gjelder vergemålsloven, helse- og omsorgstjenestelovens bestemmelser om tvangsbruk (kapittel 9) og pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4a om tvangsbehandling. I tillegg er artikkel 12 svært relevant med hensyn til den overstyringen som mange mennesker med utviklingshemning utsettes for i det daglige.

Jens Petter Gitlesen