Målstyring uten mål
Skolesektoren er gjennomsyret av målstyring. Elever med utviklingshemning inngår ikke i styringsparametrene. En skal være mer enn flink for å drive målstyring uten mål.
Den statlige styringen med skolene er tilsynelatende blitt mindre. Kommunene har fått enorme spillerom. Det er lenge siden statens utdanningskontor i fylkene ble nedlagt. De statlige organene for skoleutvikling har forsvunnet. Fylkesmannen driver riktig nok lovtilsyn, men det er juss og ikke pedagogikk. Utdanningsdirektoratet er også blitt juristtungt. I tillegg driver de med statistikkinnsamling og statistikk produksjon.
Skolen er den sektoren som i størst grad er underlagt målstyring, et system som kritikerne ofte kaller for New Public Management. Fra tester, prøver og annen statistikkinnsamling, dannes et bilde over situasjonen i skolen. Fokus har først og fremst vært kunnskap, frafall og mobbing. Felles for disse styringsparametrene, er at elever med utviklingshemning systematisk er utelatt.
Elever med utviklingshemning har fritak fra fagplanene og deltar verken på tester elle prøver. Fritak fra fagplanene medfører at de ikke får karakterer og blir verken regnet som frafall eller ferdig utdannede. Fritak fra fagplanen betyr også fritak fra lærebøker.
I 2002 kom opplæringsloven kapittel 9a, – om elevenes skolemiljø. Skolen fikk nye krav og spesielt tiltak knyttet til kartlegging, forebygging og hindring av mobbing, ble prioritert. Felles for disse satsningene var at de ikke omfattet elever med utviklingshemning.
Det å systematisk utelate en elevgruppe fra tiltak er diskriminerende. Det å systematisk utelate en elevgruppe fra styringsparametrene i et målstyringssytem er verre.
Det er ikke lett å være kunnskapsminister. Oppgaven overfor mennesker med utviklingshemning er umulig å løse innenfor dagens styringssystemer. Utenom kunnskapsdepartementet, vet både lek og lærd vet at en ikke kan ikke drive målstyring uten mål.
Jens Petter Gitlesen
4 mars 2016