Myndighet uten myndighet

Tvangsflyttingen av Ernst illustrerer den ekstremt svake rettssituasjonen til mennesker med bistandsbehov. Lovverket er rimelig bra, men kommunene trenger ikke følge loven. Vikna kommune har fått beskjed fra Fylkesmannen om at tvangsflyttingen av Ernst er ulovlig, men mer enn det kan ikke Fylkesmannen gjøre.

Vesentlige forhold i tvangsflyttingssaken:

• Kommunens vedtak om å plassere Ernst på kommunens sykehjem i Rørvik den 01.10.13. Vedtaket blir påklaget.
• 03.10.2013 Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak
• 14.10.2013 NFU ber fylkesmannen omgjøre sitt eget vedtak
• 14.10.2013 Ernst blir flyttet til sykehjemmet
• 04.11.2013 Fylkesmannen omgjør sitt eget vedtak  - men Ernst får ikke flytte hjem selv om det da ikke finnes lovlig hjemmel for å holde ham på sykehjemmet.
• 06.11.2013 NFU anmelder Vikna kommune for brudd på straffelovens § 129 og § 222
• 28.11.2013 Politiet i Nord-Trøndelag henlegger saken "... idet det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold."
• 29.11.2013 Kommunen fatter nytt vedtak, denne gang bruker de hjemmelen om å yte helsehjelp med tvang. Det vil si at Ernst mot sin vilje kan holdes på sykehjemmet
• 27.01.2014 Fylkesmannen opphever kommunens vedtak med begrunnelse i at vilkårene for å bruke tvang ovenfor Ernst ikke er tilstede i denne saken

Per dags dato har det ikke skjedd annet enn at helse- og omsorgssjefen på alle mulige måter gjør det han kan for å trenere Ernst sin mulighet for å kunne flytte hjem

I de fleste tilfeller er det sanksjoner knyttet til alvorlige lovbrudd. Som en del av samhandlingsreformen, innførte staten muligheten til å bøtlegge kommuner som ikke tok mot utskrivingsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten med 4000 kroner per døgn. Sanksjonsmuligheten ble innført for å beskytte de statlige helseforetakenes budsjetter. Det er ufattelig at de som har størst behov for bistand, har den svakeste rettsikkerheten. 

• Les Ernst ikke heim til påske i Namdalsavisa

Jens Petter Gitlesen