NFU ber kommunalministeren ta grep

Til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Husbankens tilskudd til omsorgsboliger

Siden 1991 har det vært en omforent nasjonal politisk målsetning at mennesker med utviklingshemning skal være en ordinær del av samfunnet, på like vilkår som andre. Allerede i St.meld.  47 (1989-90), ble det påpekt at mennesker med utviklingshemning, i størst mulig grad skal bo i mest mulig ordinære boliger som inngår i den ordinære bebyggelsen. Forholdet ble presisert i Husbankens rundskriv HB-1212 og HB-1251. Målsetningen er senere stadfestet både i Innst. 54 S (2011–2012) og i Innst. 127 S (2013–2014).

Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, hvor artikkel 19 blant annet sier «... at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform». Komiteen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen, kritiserte Danmark for sin statlige subsidiering av kommunal institusjonsbygging for mennesker med utviklingshemning.

Vi erfarer at kommunene i stor og økende grad bygger svært spesielle boligkomplekser, ofte benevnt omsorgsenter, bo- og behandlingssenter eller omsorgsboliger, som er større enn de institusjonene stortinget vedtok nedlagt i 1988. Nesten uten unntak er de kommunale prosjektene finansiert via Husbankens tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. De kommunale prosjektene synes å realiseres selv om samtlige aktuelle beboere protesterer mot prosjektet (slik som f.eks. nå for tiden i Trøgstad kommune).

Utviklingen er ikke ny, men i 2012 ble Husbankens regelverk for tildeling av tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem innstrammet, etter ønske fra Kommunaldepartementet. Presiseringene medførte en viss begrensning i størrelsen på bofellesskapene som fikk tilskudd og størrelsen på de realiserte prosjektene. Med tiden er presiseringene svekket og Husbankens tildelingspraksis synes i dag verken å ivareta de nasjonale politisk målsetningene i politikken overfor mennesker med utviklingshemning eller våre internasjonale forpliktelser. Prosjekter i startgropen nå, er blant annet i Trøgstad kommune hvor det planlegges omsorgsbolig med 24 beboere, Ringerike kommune hvor det planlegges omsorgsboliger med 28 beboere og Alta kommune hvor det planlegges omsorgsboliger for 48 beboere. Flere eksempler kan nevnes.

Vi håper at kommunal- og moderniseringsministeren kan bidra med tiltak for å sikre våre nasjonale politiske målsetninger og internasjonale forpliktelser på feltet. Et nærliggende virkemiddel er presisering og rapportering gjennom tildelingsbrevet i departementets styringsdialog med Husbanken.

Med hilsen

Jens Petter Gitlesen

forbundsleder