Norsk skoledebatt på ville veier

Av Jens Petter Gitlesen

Gjennom snart to tiår har vi hørt om det faglige forfallet i den norske skolen. Slike oppslag kan bidra til å selge aviser. Politikerne engasjerer seg og kommer med løsninger. Bekymringene for det faglige forfallet har vært så sterke at folk flest har glemt å stille spørsmål med om det har vært noe faglig forfall.

Basert på de internasjonale kunnskapstestene Pisa, Timms og Pirls, er det vanskelig å se noe annet enn at den norske skolen er oppsiktsvekkende stabil med hensyn til elevenes kunnskaper.

Figur 1: Norske elevers skåre på lesetesten PIRLS. Elever på 4. trinn.

Figur 2: Norske elevers skåre på matematikktesten TIMMS. Elever på 5. og 8. trinn.

Figur 3: Norske elevers skåre på Pisa i fagene matematikk, norsk og naturfag.

Det mest oppsiktsvekkende med de internasjonale kunnskapstestene er at både media, politikere og opinionen går på limpinnen og makter å fortolke resultatene som endringer i elevenes ferdigheter i matematikk, norsk og naturfag. Resultatene fra de internasjonale testene dokumenterer først og fremst at elevferdighetene er svært stabile. Lite har skjedd med elevenes kunnskaper i norsk, matematikk og naturfag til tross for en iherdig satsing på kunnskapsskolen.

Men noe har skjedd i norsk skole. Kunnskapsfokus har gjort oss blinde. Uten at skolens målsetninger er endret, har vi skapt en skole som i stadig mindre grad er istand til å takle mangfoldet av elever. Kunnskapsfokuset har vært fellesskolens falitt. Antallet elever som støtes ut fra elevfellesskapet på nærskolen har eksplodert. Den ordinære klassen har aldri vært mindre i stand til å takle mangfoldet av elever. Bladet Utdanning fant over 5000 elever i de nye kommunale spesialskolene. Spesialskolene ble som kjent nedlagt i 1992. Vi må tilbake til begynnelsen av 1970-tallet for å finne et tilsvarende antall elever i spesialskoler.

Spesialundervisningsgruppene vokser frem. Fortsetter utviklingen, vil snart ett årskull i grunnskolen ikke passe inn i klassefellesskapet på nærskolen. Rundt to tredjedeler av elevene som mottar spesialundervisning er gutter. Gutt er blitt en diagnose i grunnskolen. Elevene trekkes ut og får spesialundervisning i spesielle grupper på mellom en og fem elever.

Figur 4: Antall elever som får spesialundervisningen alene eller i spesielle grupper på fem eller færre elever.

Lærertettheten har økt. I følge Grunnskolens informasjonssystem, GSI, var antallet lærertimer per elev 55,42 i 1995. I 2009 var antallet lærertimer per elev 58,45. Hver elev har altså, i gjennomsnitt fått tre timer mer med lærer. Ser vi på elever som ikke har spesialundervisning, får vi et helt annet bilde. I 1995 var antallet lærertimer per elev som ikke fikk spesialundervisning 47,86. I 2012 var antallet lærertimer per elev som ikke fikk spesialundervisning 48,36.

Lærertettheten har økt, men ikke i klassefellesskapet.

Kunnskapsfokuset har ikke økt elevenes kunnskaper, men det har bidratt til at stadig flere elever skyves ut av klassefellesskapet. Etableringen av fast organiserte spesialskoler, spesialavdelinger og spesialundervisningsgrupper, trekker økonomi og kompetanse ut fra normalklassen. Skal elever som trenger noe ekstra få et tilbud, finnes ikke ressursene i klassen. En må sikre at eleven får spesialundervisning og trekkes ut av klassefellesskapet. Den selvforsterkende ringen er sluttet.

Kunnskapsskolen bidrar ikke til kunnskap, men er et effektivt middel for å ta livet av fellesskolen.

Bladet utdanning har flere artikler om de nye spesialskolene