Nyinstitusjonaliseringen

Med dagens øyne kan en betrakte institusjonshistorien som faenskap forkledd som den barmhjertige samaritan. Behandling og hjelp til institusjonsbeboerne er en fellesnevner fra middelalderens almissehus til Helsevesenet for psykisk  utviklingshemmede (HVPU), selv om ingen ble friske av å være der.

Bestemmer middagstid

Institusjonen er en administrativ forordning som er bestemmende på alle livsområdene til beboerne. Institusjonen bestemmer hvor og med hvem du skal bo. Institusjonen bestemmer når det er middag og når det er kvelds. Institusjonen bestemmer at på tirsdagene skal det være  boccia og at vi skal bades på lørdag. Institusjonene spretter fram over hele vårt langstrakte land og benevnes omsorgsboliger, omsorgssenter eller bo- og behandlingssenter. Tvedestrand har den foreløpige uoffisielle rekorden med en ansamling av cirka 150 beboere med tjenestebehov på et klart avgrenset område.

Kreative begrunnelser

Kautokeino kommune er med sine 9707 km², landets største kommune. Kommunen er litt større enn Rogaland fylke. Kautokeino skårer høyt på listen over kreative begrunnelser for å satse på institusjonsomsorgen, nemlig arealmangel. I Trøgstad kommune planlegges å samle 24 psykisk syke, rusmisbrukere og mennesker med utviklingshemning, mennesker som kun har det til felles at de er avhengig av bistand. På den måten kan en få  etablert en stor base med sykepleiere, hjelpepleiere og miljøarbeidere som alle kan bidra til at beboeren har det godt. Når tjeneste mottakerne er samlet, så  slipper tjenesteyterne å kaste bort kostbar tid til transport.

Mister frihet

I grunnlaget for helse- og omsorgstjenesteloven, er det presisert at tjenestene skal være knyttet til individet og ikke til boligen, men dette er glemt nå. Når omsorgsboligen først er bemannet, er det direkte sløsing å ikke benytte det ansatte personellet. Nettopp derfor har Trøgstad kommune, i likhet med for eksempel Narvik kommune, trukket dagsenteret inn i bofellesskapet. På denne måten kan kommunen gi forsvarlige og kostnadseffektive tjenester.  Ulempen er at beboerne mister sin individuelle frihet, til gjengjeld slipper beboerne å bruke penger på sko. Tøfler er nok i de nye institusjonene.

Jens Petter Gitlesen

(innlegget sto opprinnelig på trykk i magasinet Selvsagt! nr. 9 2015)