Opplæringsloven, mer enn pynt?

Tilsynet med videregående opplæring i Rogaland er spesielt. Aldri før er det foretatt et såpass grundig tilsyn med den videregående skolen. Forholdene som ble avdekt i Rogaland, gjelder trolig i mange fylkeskommuner. Manglende tilsyn skaper imidlertid manglende dokumentasjon av forholdene. NFU har imidlertid mange enkelthistorier som forteller om en videregående opplæring som ikke er i samsvar med lovverket.

Fylkestingsrepresentant Svein Abrahamsen (V)

Rogaland fylkeskommune ble gitt syv pålegg. Rett nok har fylkeskommunen påklaget to av påleggene. Klagebehandlingen er ikke ferdig, men det er vanskelig å se noen som helst forsøk på å imøtekomme de fem påleggene som ikke er påklaget. Et hederlig unntak er fylkestingsrepresentanten Svein Abrahamsen (V) som på forsommeren stilte fylkesordføreren spørsmålet:

"Gir de videregående skolene våre et godt nok tilbud om spesialundervisning til elevene som har behov for det? Hva fungerer godt?  Hva kunne vært gjort bedre, og hva vil bli gjort med dette?"

Svaret fra fylkesordføreren fortalte lite. Nå har et nytt årskull begynt på videregående skole, uten at forholdene er endret i samsvar med påleggene fra Fylkesmannen. Vi får håpe at fylkespolitikerne engasjerer seg i saken og bidrar til en påkrevd loftsrydding.

Påleggene var i korthet:

1. Inntak. Elever med utviklingshemning tas systematisk inn på studeforberedende utdanningsløp og får ikke velge blant de 12 utdanningsløpene som alle elever skal kunne velge blant. Det er nærliggende å tro at de spesielle inntaket skyldes at studieforberedende utdanningsløp har kortere skoledag enn de 11 andre utdanningsløpene. Inntaket gjør at fylkeskommunen kan kvitte seg med elevene en time tidligere enn de andre utdanningsløpene tillater.
   Rogaland fylkeskommune har i realiteten innført spesialskoler. Elever med utviklingshemning plasseres automatisk i egne småklasser. Når elever tas ut av elevfellesskapet, skal dette begrunnes, noe en ikke gjør i Rogaland.
2. Sakkyndige vurderinger oppfyller ikke kravene i opplæringsloven. Vurderingene er for generelle og er til liten hjelp for lærerne i utformingen av opplæringen. Prosessen med utarbeidelse av sakkyndig vurdering omfatter ikke den lovpålagte brukermedvirkningen. Fylkeskommunen har påklaget dette pålegget.
3. Enkeltvedtak om spesialundervisning er ikke i samsvar med lovverket. Enkeltvedtaket skal være så klare med hensyn til undervisningens innhold, organisering og omfang at en ikke er i tvil om hva undervisningstilbudet vil innebære. I utarbeidelsen av enkeltvedtak, skal en også involvere eleven eller elevens foresatte.
4. Samarbeid med foresatte/elev er for svakt. Når opplæringen i stor grad må tilpasses den enkelte eleven, er samarbeidet med elev/foresatte essensielt.
5. Individuelle opplæringsplaner og årsrapport er for svake og står i liten grad i forhold til enkeltvedtak og sakkyndig vurdering. Forholdet er først og fremst en følge av generelle og lite spesifikke sakkyndigvurderinger og enkeltvedtak.
6. Pedagogisk-psykologisk tjeneste må utøve de lovpålagte oppgavene med utarbeidelse av sakkyndigvurdering. PPT må i større grad bli uavhengig av skoleforvaltningen. Fylkeskommunen har påklaget dette pålegget.
7. Forsvarlig system. Ansatte i administrasjonen og PP-tjenesten forstår lovverket feil. Fylkeskommunen må etablere et system som sikrer lovforståelsen og som gjør at tiltak iverksettes når praksis ikke er i samsvar med lovverket.

Det skal bli interessant å følge utviklingen. Siden vi fikk opplæringsloven i 1998, har opplæringen av elever med utviklingshemning vært vesens forskjellig fra føringene i lovverket. Det har vært mange tilsyn, men utviklingen har ikke gått i riktig retning. Feltet fikk fokus da Øystein Djupedal inntok statsrådsstolen og innførte nasjonale tilsyn og nedsatte Midtlyngutvalget. Etter Øystein Djupedal, er feltet kommet stadig mer i skyggen. Men, kanskje vil fylkespolitikerne involvere seg denne gangen? Kanskje følger Utdanningsdirektoratet opp med lignende tilsyn i andre fylker? Kanskje får tilsynsrapporten effekt på elevenes skoledag.

Jens Petter Gitlesen